JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helseopprør i Nord-Norge – ordførere truer med boikott

Et dokument som beskriver mulige sykehusnedleggelser har skapt sinne i landsdelen. Nå krever Ap-topper at helseministeren kommer på banen.
Ap-ordførerene Remi Solberg (Vestvågøy), Rune Edvardsen (Narvik) og Geir Waage (Rana) er ordførerne som nå spør seg om man bør boikotte prosessen Helse Nord er i gang med. 

Ap-ordførerene Remi Solberg (Vestvågøy), Rune Edvardsen (Narvik) og Geir Waage (Rana) er ordførerne som nå spør seg om man bør boikotte prosessen Helse Nord er i gang med. 

Foto: Einar Lohne Bjøru / Frank Roksøy (NTB) / Stian Lysberg Solum (NTB)

Dagsavisen

Det brygger opp til en voldsom høststorm i helsesektoren i Nord-Norge.

NRK avslørte forrige uke at et internt arbeidsdokument hos Helse Nord vurderte muligheten for at flere akuttsykehus og avdelinger blir fjernet for å møte utfordringen med økonomi og personell.

Forslaget innebærer nedleggelse akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og Helgeland.

Det får både politikere og folk i Nord-Norge til å se rødt.

Flere tusen i Facebook-gruppe

På Facebook har Børge Hundnes vært med på å starte en gruppe med tittelen «Vi som IKKE har tillit til Helse Nord og sykehusprosessen».

På fem dager har gruppen nådd nært 5000 medlemmer. Dermed er det et gjennomsnitt på 1000 nye medlemmer hver dag.

Medgrunnlegger Hundnes mener Helse Nord har gjort flere rare vedtak opp igjennom årene, og sier han «ikke kan sitte stille i båten» som en av grunnene for å starte gruppen.

– Tillit er noe du gjør deg fortjent til, ikke noe du får – og det er ikke noe de har lagt opp til å få, sier han.

Nå ønsker han å ha med hele landsdelen i et opprør mot helseforetakets arbeid.

– Jeg har hatt lyst til å ha med alle regionene, det er ikke en kamp for steder, men for pasientene.

– Det er årsaken til at jeg vil ha med Finnmark og Troms og Nordland. Det er for å stoppe en hastverksjobb, sier han, og mener det har gått veldig fort fra arbeidsgruppa hadde møte 23. august, til at dokumentet ble lekket den 20. september.

Helse Nord har på oppdrag fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått ordre om å utrede mulige endringer i hvordan sykehusene er organisert. Administrerende direktør Marit Lind sier til Avisa Nordland at mangel på fagfolk og en aldrende befolkning gjør at helseforetaket må tenke nytt, men folk skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den.

Hundnes stoler ikke på dette, og mener direktøren og resten av sykehusledelsen ikke har bakkekontakt.

– Jeg er enig med ordførerne som har sagt fra i denne saken, om at det er et angrep på folks helsetilbud, sikkerhet, bolyst og trivsel. De må stoppe dette med en gang og legge det bort. Ingen vil flytte et sted hvis det er usikkerhet for helsetilbudet, sier han, og sier han ønsker at man tar en nærmere kikk på hvilke konsekvenser flyttingen vil ha.

Ønsker mer politisk styring

Nordland fylkesrådsleder, Elin Dahlseng Eide (Ap), sier til Avisa Nordland at hun vil ringe helseministeren fra sitt eget parti, og be henne dra i nødbremsen.

– Prosessen Helse Nord legger opp til går for fort, uttalte hun, og sier helseforetaket misbruker ordlyden til ministeren.

– Det er stor forskjell på å skulle vurdere, Helse Nord hopper bukk over det og går rett på tiltak, sier hun til avisa.

Ordførerne i Rana, Vestvågøy og Narvik – alle fra Arbeiderpartiet, truer i en kronikk med boikott av det videre arbeidet.

– Det som er situasjonen er at jeg mener når Helse Nord sier kommunene er involvert, så er de ikke det. Kommunene er ikke involvert, vi er informert, sier Rana-ordfører Geir Waage.

– Det Helse Nord legger opp til er en prosess som går altfor fort. Vi har advart mot at de skal være ferdig med denne saken nå fram til styremøte i desember, og deretter skal sendes på åtte ukers høring i alle kommuner. Det er å gå altfor fort fram, sier Waage, og mener saken heller hører hjemme i regjeringens nasjonal helse- og sykehusplan for 2024–2027.

Han mener det er urealistisk at alle utredninger og risikoanalyser skal være ferdig i slutten av desember, når det skal være styremøte om saken. Waage sier også at informasjonen som kommer fra det lekkede dokumentet viser en helt annen sykehusstruktur i landsdelen, enn den som er nå.

– En slik struktur vil være direkte hinder for at vi skal nå vekstambisjonene for ny grønn industri, sjømatnæring og reiseliv, sier han, og sier det er grunnen for at han mener de berørte kommuner må spørre seg om de bør boikotte det videre arbeidet i sykehusprosessen.

Waage sier statsråden må på banen, og har sammen med flere ordførere og fylkesrådslederen i Nordland bedt om et møte med Kjerkol.

– Bør Helse Nord være mer politisk styrt?

– Ja.

– Så foretaksmodellen bør endres?

– Nei, det har jeg ikke sagt, jeg har sagt den må være mer politisk styrt.

Helse Nord: – Kommunene sterkt involvert

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, sier til Dagsavisen at hun forstår arbeidet til Helse Nord er noe som engasjerer både politikere og befolkning.

– Det er samtidig viktig for meg å understreke at befolkningen i Nord-Norge skal være trygge på at de også i fremtiden skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, både akutt og planlagt. Men mangelen på fagfolk og en stadig aldrende befolkning gjør at vi må tenke nytt. Vi må erkjenne krisen vi står i, sier hun, og sier styret i Helse Nord har som mål å sikre en struktur som lar seg bemanne og som gir bærekraftig økonomi.

– Utfordringsbildet er belyst nasjonalt og over flere år. Helse- og omsorgsdepartementet ville neppe gitt Helse Nord oppdraget om det ikke var alvor, sier hun.

Hun avviser utspillene om at medvirkningen ikke er reell, og sier det blant annet sitter deltakere fra kommunene og brukerne i arbeidsgruppene, og at det også er organer som fungerer som referansegrupper.

– En åtte ukers høring vil i tillegg gi rom for ytterligere innspill før saken skal sluttføres og forelegges styret i Helse Nord i slutten av april 2024, sier hun, og garanterer at den helhetlige planen skal gjennomgå en risiko- og sårbarhetsanalyse.

– Når motstanden er så stor i flere ledd, er det da grunn til å stoppe opp og revurdere tilnærmingene og forslagene?

– Revidert fremdriftsplan ble vedtatt av styret i Helse Nord 22. mai i år. Det er denne vi forholder oss til. Dersom vi ser at fremdriftsplanen blir en utfordring, må vi gå tilbake til styret og be om at den blir utvidet. På den ene siden skal vi ha tid nok til å gjøre en kvalitetsmessig god utredning. På den andre siden er det svært uheldig å leve i denne usikkerheten for både pasientene våre og våre ansatte. Og det er derfor viktig å få gjennomført prosessen, sier Lind.

Dagsavisen har også sendt intervjuforespørsel til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, men har ikke fått svar torsdag ettermiddag.

Sykehusprosessen i Nord-Norge

Helse Nord har fått i oppdrag av helse og omsorgsministeren om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan «ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt».

For å svare på dette, har Helse Nord opprettet fem arbeidsgrupper som skal legge fram hver sin rapport med forslag til ny funksjons- og oppgavedeling innenfor hvert sitt område. De skal foreslå tre alternativer, inkludert 0-alternativet (dagens organisering), og anbefale ett av disse alternativene.

Et lekket dokument fra en av disse arbeidsgruppene viser at det akuttilbudet ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ett sykehus ved Helgeland foreslås avviklet.

Helse Nord har selv oppgitt at de mangler over 1100 fagfolk til å fylle stillingene, og at vikarbruk gjør et kraftig innhogg på sykehusøkonomien. Hittil i år opplever foretaket et negativt budsjettavvik å 223 millioner kroner, ifølge en rapport som ble lagt fram for styret i september.

Warning
Annonse
Annonse

Sykehusprosessen i Nord-Norge

Helse Nord har fått i oppdrag av helse og omsorgsministeren om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan «ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt».

For å svare på dette, har Helse Nord opprettet fem arbeidsgrupper som skal legge fram hver sin rapport med forslag til ny funksjons- og oppgavedeling innenfor hvert sitt område. De skal foreslå tre alternativer, inkludert 0-alternativet (dagens organisering), og anbefale ett av disse alternativene.

Et lekket dokument fra en av disse arbeidsgruppene viser at det akuttilbudet ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ett sykehus ved Helgeland foreslås avviklet.

Helse Nord har selv oppgitt at de mangler over 1100 fagfolk til å fylle stillingene, og at vikarbruk gjør et kraftig innhogg på sykehusøkonomien. Hittil i år opplever foretaket et negativt budsjettavvik å 223 millioner kroner, ifølge en rapport som ble lagt fram for styret i september.