Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

Forrige søndag var jeg ute og gikk en tur i Berlin. Jeg gikk gjennom den store parken Tiergarten og kom til landemerket Brandenburger Tor ved nasjonalforsamlingen, Riksdagen. Der møtte jeg tusenvis, for ikke å si titusenvis av berlinere.

Unge og gamle, kvinner og menn, og mange utstyrt med flagg og hjemmelagede plakater. Budskapet var ikke til å ta feil av: «Fck AfD!».

Store i øst og sør

I Berlin har den jevne tysker fått nok. Den tause majoritet har tatt til gatene for å vise sin avsky mot det innvandringsfiendtlige partiet AfD.

Partiet ble 22. januar målt til 20 prosent på en landsdekkende måling. Og selv om det er protester mot partiet i hovedstaden, så vokser de andre steder i Tyskland. Partiet er største parti i deler av det gamle Øst-Tyskland, og de er også store i Syd-Tyskland.

Til sammenligning har den sittende regnbueregjeringen bestående av Sosialdemokratene (SPD), De Liberale (FDP) og De Grønne støtte fra bare 32 prosent på de siste målingene. Dette er en kraftig nedgang fra valget, da de tre regjeringspartiene fikk 52 prosent av stemmene.

Den tyske sentrum-venstre-regjeringens fallende oppslutning minner en del om nedgangen Støre-regjeringen opplever her hjemme.

Fire grunner til AfD-framgang

Valgforskere peker på fire hovedgrunner til at AfD har så stor framgang på bekostning av den sittende regjeringen:

• Den sittende regjeringen er upopulær, ikke minst på grunn av den økonomiske dyrtiden.

• Innvandringspolitikken er AfDs viktigste sak, og tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina og andre land har gitt AfD økt oppslutning.

• Den store støtten med penger og våpen til Ukraina er stadig mer omstridt i Tyskland

• Det er stor skepsis til planene om en rask overgang til fornybar energi

1,1 millioner flyktninger

Antallet flyktninger økte med 73 prosent fra 2022 til 2023, og Tyskland huser nå 1,1 millioner flyktninger.

Den store tilstrømmingen av flyktninger kombinert med AfD-framgangen har gjort at statsminister Olaf Scholz har styrket retorikken:

– Vi må ta grep mot ubegrenset innvandring, og på den måten ta ansvar for at velferdsstaten holder seg, er han sitert på i tyske medier.

Nest største Ukraina-donor

Støtten til Ukraina-krigen er altså fallende i Tyskland.

Tyskland er nest største giver av penger og våpen til Ukraina, og regjeringen har lovet at de i 2024 skal nå NATO-målet om at forsvarsbudsjettet skal utgjøre minst 2 prosent av statsbudsjettet.

Forsvarsbudsjettet har vokst til 82 milliarder Euro (ca. 900 milliarder kroner), noe som er omtrent et halvt norsk statsbudsjett.

Tyskland er en stor forsvarsmakt, men landet har av ulike årsaker ikke atomvåpen, noe som gjør at de er ekstra opptatt av å hjelpe Ukraina.

Og om Donald Trump skulle vinne det amerikanske presidentvalget til høsten og gjøre alvor av å trappe ned den militære tilstedeværelsen i Europa, har Olaf Scholz pekt på at det får konsekvenser:

– Om USA skulle trappe ned sitt engasjement i Europa, må både Tyskland og resten av Europa oppskalere sine forsvarsbudsjetter, sier Scholz.

Klimanøytralt i 2045

Det grønne skiftet er også en stor utfordring for regjeringen.

Tyskland har satt seg ambisiøse mål, og allerede i 2030 skal andelen fossil energi være redusert med 65 prosent, og i 2045 skal landet være klimanøytralt.

Norsk gass har spilt en uvurderlig rolle for å sikre Tyskland gass etter at Ukraina-krigen brøt ut i 2022. I løpet av ett år økte Norges andel av tysk gassimport fra 27 prosent til 45 prosent.

Nå er gassreservene i en slags balanse, men det er fortsatt en stor utfordring å få til den grønne overgangen på en rettferdig måte.

Mye av den tyske biltrafikken er fortsatt basert på fossil energi. Dette bildet er fra Berlins hovedgate, Kurfürstendamm.

Tore Ryssdalsnes

Ifølge DGB (tysk LO) er det en kjempeutfordring å få til et rettferdig grønt skifte, særlig i tider der det er knapphet på energi.

DGB har regnet på det grønne skiftets effekt på arbeidsmarkedet, og konkluderer med at det verken er en jobbmaskin eller en jobbdreper:

– Studier viser at noen bransjer går opp og andre går ned i det grønne skiftet, og at utviklingen for det tyske arbeidsmarkedet totalt sett går omtrent i null, fortalte tysk LO i et møte med norsk LO nylig.  

En grunn til regjeringens fallende oppslutning, er en oppfatning blant folk om at de ikke får lov til å kjøre bilene sine, ikke får spise like mye kjøtt som tidligere og at regningen for det grønne skiftet sendes til folket.

Dette er en misnøye som AFD vet å utnytte.

Nytt parti på ytterste venstre fløy

Og på den andre enden av den politiske skalaen er et ytre venstre-parti i rask framgang. Partiet Wagenknecht har sprunget ut av partiet Die Linke.

Partiet ligger til venstre for Die Linke, og partistifteren Sahra Wagenknecht deler mange andre østtyskeres mistro mot Vesten, skriver Aftenposten.

Partiet mener Tysklands våpenstøtte til Ukraina må stanse og at det bør forhandles med Russland om en «løsning» som gir Russland flere innrømmelser. Det nye partiet til Wagenknecht sanker også stemmer på samme innvandringsfiendtlighet som AfD.

Den SPD-styrte koalisjonsregjeringen presses altså stadig sterkere fra ytterkantene både til høyre og venstre for seg.

Streik og demonstrasjoner

I tillegg til demonstrasjonene mot AfD, er det også uro på andre områder i Tyskland.

Bønder i Tyskland og andre land har demonstrert den siste tiden som del av kampen for å øke inntektene sine. Og lønnsoppgjørene er intense til tross for at det gis prosentvis ganske høye tillegg.

Problemet er jo at i dyrtiden øker prisene enda raskere enn lønningene klarer å kompensere for.

Lærerne har krevd hele 10,5 prosent lønnsøkning, og på jernbanen har det vært streik i forbindelse med det pågående oppgjøret.

Streiken, som ble avsluttet mandag, var den fjerde i den pågående striden om tariffavtale mellom togselskapet Deutsche Bahn og de jernbaneansatte i fagforbundet GDL.

GDL krever at arbeidstiden reduseres fra 38 til 35 timer i uka med samme lønn, mens Deutsche Bahn bare har tilbudt en reduksjon til 37 timer. 

De ansatte krever også en lønnsøkning på 4,8 prosent fra august 2024 og 5 prosent fra april 2025, ifølge NTB.

Klar melding til AfD fra denne demonstranten: Oversatt til norsk betyr dette "motbydelig".

Tore Ryssdalsnes

Likheter med Norge

Den tyske regjeringen har mange av de samme utfordringene som den norske. Kurven for oppslutning er også ganske lik.

Både Olaf Scholz og hans norske kollega Jonas Gahr Støre setter sin lit til at de økonomiske pilene skal snu, at de skal holde kontroll på flyktningstrømmen, at Ukraina klarer å holde stand mot Russland og at de skal klare å gjennomføre det grønne skiftet på en god og rettferdig måte.

Det er mange ting som skal klaffe på en gang, men det er i det minste et lite lysglimt at den jevne tysker strømmer ut i gatene for å ta avstand fra de høyreradikale i AfD.