JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I denne kommunen må noen ansatte spise lunsjen på «fritida» mens andre får betalt

Etter kommunesammenslåingen har ansatte som gjør samme jobb fått ulike ordninger. Noen må gå et kvarter seinere hjem fra jobb enn sine kolleger.
Benedikte Ljøen (f.v),  Elsa Irene Kjærstad (med ryggen til), Eileen Connor og Anne Grethe Bakke er barnevernskonsulenter i Ålesund kommune. De synes det er urettferdig at de ikke har betalt lunsjpause.

Benedikte Ljøen (f.v), Elsa Irene Kjærstad (med ryggen til), Eileen Connor og Anne Grethe Bakke er barnevernskonsulenter i Ålesund kommune. De synes det er urettferdig at de ikke har betalt lunsjpause.

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Rundt kantinebordet sitter fire kolleger fra barnevernstjenesten i Ålesund og spiser medbrakt lunsj. Det er midt på dagen, og et etterlengtet avbrekk i en hektisk arbeidshverdag på barnevernskontoret i Brattvåg. Latteren sitter løst, men alt er ikke idyll. De skulle gjerne hatt betalt lunsjpause slik flere av kollegene har.

 – Det er mye frustrasjon over at noen får gå tidligere fra jobb enn andre. Vi har den samme utdannelsen, gjør den samme jobben og tjener likt. Det føles urettferdig, sier barnevernspedagog Benedikte Ljøen.

Gikk til rettssak

Problemene startet etter at fem kommuner ble slått sammen til storkommunen Ålesund i 2020. Da ble det bestemt at ingen kontoransatte skulle få betalt lunsjpause. Det betød at de som kom fra gamle Ålesund kommune og Haram kommune mistet godet sitt. Det ble bråk. Fagforbundet og Delta gikk til sak og krevde at de ansatte skulle få beholde sine gamle arbeidstidsordninger. De vant fram i retten.

Men da oppsto nye problemer. Ansatte i barnevernstjenesten, i ressurstjenesten, på Nav og andre kontorjobber i den nye kommunen, har nå ulike arbeidstider. Noen kan logge av kvart på fire, andre ti på fire, mens ansatte som kom fra de gamle kommunene Sandøy, Skodje og Ørskog, må sitte på jobb til klokka blir fire. Det samme gjelder nyansatte i Ålesund kommune.

Går utover arbeidsmiljøet

Benedikte Ljøen ble nylig hovedtillitsvalgt for FO-medlemmene i Ålesund. Hun har fått flere tilbakemeldinger på at ordningen er urettferdig.

– Mange tør ikke å snakke om dette i media. Det handler kanskje om å være tro mot arbeidsgiver, og de som har betalt lunsj er kanskje redde for å miste ordningen, sier Ljøen.

Hun understreker at de som får betalt lunsj ikke gjør noe feil. De har vunnet fram i rettsapparatet. Det er like fullt problematisk, mener hun.

– Flere har sagt at det går utover arbeidsmiljøet.

Benedikte Ljøen er hovedtillitsvalgt for FO i Ålesund kommune. Hun får flere meldinger fra medlemmer som reagerer på at ansatte med kontorjobber har ulik arbeidstid.

Benedikte Ljøen er hovedtillitsvalgt for FO i Ålesund kommune. Hun får flere meldinger fra medlemmer som reagerer på at ansatte med kontorjobber har ulik arbeidstid.

Simen Aker Grimsrud

Oppleves urettferdig

Anne Grethe Bakke jobbet som barnevernskonsulent i Skodje kommune fram til kommunesammenslåingen. Der hadde de ansatte sommertid – altså en halvtime kortere arbeidsdager i sommerhalvåret. Den mistet de da kommunen ble en del av nye Ålesund. De har ikke fått den tilbake.

– Jeg må sitte på jobb til klokka fire hver dag. Det oppleves veldig urettferdig. Jeg lurer på hvorfor ikke vi fikk beholde vår arbeidstidsordning, sier Bakke.

Hun forteller om en episode der hun og en kollega hadde en møte med en klient. Kvart på fire reiste kollegaen seg og gikk. Da var arbeidsdagen slutt.

– Det føltes ikke greit. Kollegaen min gjorde ikke noe galt, men det viser hvordan dette systemet kan slå ut, sier hun.

Ønsker betalt lunsj for alle

Selv om mange ansatte i nye Ålesund kommune kan logge ut kvart på fire, er inntrykket fra gjengen rundt bordet at mange sitter på jobb like lenge. De ansatte har fleksibel arbeidstid, som gjør at man kan opparbeide seg avspaseringstimer. I praksis betyr det ansatte som velger å jobbe til klokka fire hver dag, kan avspasere halvannen uke ekstra i året.

Eileen Connor visste ingenting om at hun måtte jobbe lengre dager enn kollegene sine da hun ble ansatt i barnevernstjenesten for et år siden. I likhet med de andre opplever hun at det er urettferdig.

– Men det er ikke noe jeg bruker krefter på i en hektisk arbeidshverdag, da har jeg nok annet å tenke på, sier hun.

Kollega Elsa Irene Kjærstad sier at de klarer å skille sak og person. Hun har et godt forhold til kollegene.

– Jeg mener løsningen må være at alle får betalt lunsjpause. Det ville vært mest rettferdig, sier hun. 

Kommunen: – Ikke aktuelt

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal forklarer at det ble bestemt at ingen i kommunen skulle ha betalt lunsjpause da nye Ålesund ble til i 2020. Men etter rettssaken fikk de som hadde en annen ordning fra før, beholde den.

– Hva tenker kommunen om at det er ulike arbeidstidsordninger blant kolleger på samme arbeidsplass?

– Det som er å si om det er at Ålesund kommune følger arbeidsmiljøloven. Utgangspunktet er at hvis det ikke er særskilt behov, skal man ikke ha betalt spisepause. Noen hadde en bedre ordning, det vil si delvis betalt spisepause, og det kan vi ikke ta bort. I en overgangsordning vil det være noen som har den type ordninger.

Hasseldal skjønner at det kan oppleves urettferdig at noen får gå hjem fra jobb tidligere.

– Men det ville kanskje vært mer urettferdig å frata noen rettighetene som de har, sier han.

– Kan det være aktuelt å gi alle kontoransatte betalt spisepause?

– Nei, det er ikke aktuelt. Ifølge arbeidsmiljøloven må det være spesielle behov som utløser betalt lunsjpause, og det er det ikke her. Spisepausen er fritid, og da skal man ikke ha betalt.

– Alle er kanskje ikke enige i at lunsjpausen er fritid, de er jo på jobb?

– Ja, men du kan gjøre hva du vil i spisepausen. Det er fritid, sier Hasseldal.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse