EVA LER NILSEN OG HELGE RØNNING BIRKELUND

hk-nytt@lomedia.no

Siste dag i mars la regjeringen fram forslag om å ende arbeidsmiljøloven, slik at definisjonen på kveldsarbeid blir utvidet til klokka 23.00, ikke 21.00 som i dag. I dag regnes arbeid mellom 21.00 og 06.00 som nattarbeid, og er ikke tillatt «med mindre arbeidets art gjør det nødvendig». I bedrifter med tariffavtale kan det i dag avtales nattarbeid ut over disse tidene.

• Følg oss på Facebook

Mer fleksibelt

Forslaget om å forlenge kveldestammer fra det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget som i fjor leverte sin innstilling til arbeid - og sosialminister Anniken Hauglie.

Utvalget foreslo at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21.00 og 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid.

Dette følges nå opp av regjeringen, som hevder at forslaget øker fleksibiliteten ved at du kan legge ned arbeidet et par timer, for så å ta det opp igjen senere på kvelden.

HK-leder Trine Lise Sundnes hevder at dette ikke handler om fleksibilitet, men om når taksameteret skal begynne å tikke og gå.

– For blant andre kunnskapsmedarbeidere har det vært fullt mulig å jobbe etter klokka 21.00 slik loven er i dag, de har bare trengt å inngå en avtale om det. Det dette egentlig handler om, er å få ned kostnadene på nattarbeid, sier hun.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon.

Vil presse avtalene

Sundnes er overbevist om at en slik lovendring også vil gå ut over tariffavtalene.

– Regjeringen senker terskelen for nattarbeid i loven. Det vil garantert øke presset på tariffavtalene. I alle fall vil utviklingen av tariffavtalene stagnere. Vi kan bli møtt med dette allerede i tariffoppgjøret i 2018, sier hun.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke skriver i sitt høringssvar til arbeidstidsutvalget at «en endring av hva som skal anses som forbudt nattarbeid betyr ikke automatiske endringer i kompensasjonen for ansatte som i dag arbeider etter klokka 21.00. Kompensasjonen reguleres gjennom den enkelte arbeidsavtalen eller i tariffavtalen, og er løsrevet fra lovens definisjon av hva som er nattarbeid». Sundnes stoler ikke på at arbeidsgiverne vil la tariffavtalene stå urørt dersom arbeidsmiljøloven endres på dette punktet.

– Jeg er helt sikker på at vi vil bli møtt med krav om å fjerne eller endre disse ved første anledning, sier hun.

• Sjekk om du får det ekstra lønnstillegget på 3000 kroner etter lønnsoppgjøret

I lomma på arbeidsgiverne

HK-lederen mener lovendringsforslaget er nok et eksempel på at regjeringen fører en arbeidsgivervennlig politikk.

– Kombinert med de store skattekuttene som regjeringen innvilger de rikeste, så er dette nok et eksempel på at regjeringen sitter langt ned i lomma på arbeidsgiverne. Den lomma er dyp og de får ikke nesa over kanten en gang, sier hun.

Sundnes ser poenget til de som mener at man kan snu dette og si at det mer enn før vil lønne seg å være organisert og få tariffavtale, og på den måten få tillegg i lønna på ubekvemme arbeidstider.

– Samtidig frykter jeg at vi vil se et enda større press på ansatte om å la være å organisere seg, sier hun.

Ikke nok hvile

LO er skeptisk til lovendringsforslaget, av mange grunner. Blant annet påpekes det at utvidelse av lovlig kveldsarbeid vil få konsekvenser for bestemmelsene om døgnhvile. I dag krever arbeidsmiljøloven elleve timers hvile mellom arbeidsøktene. Jobber du til klokka 23.00 og starter på jobb til vanlig tid neste dag, vil det være for kort tid, ifølge hvilebestemmelsene.

Førstesekretær Peggy Hessen Følsvik frykter at forslaget fra regjeringen raskt kan føre til en forlengelse av arbeidsdagen og kortere hviletid.

Hun peker på helsefarene ved å jobbe mer på sene kvelder.

– Arbeid sent på kvelden kan gi forstyrrelser i døgnrytmen og dermed vanskeligheter med å sovne. Blått lys fra skjermen påvirker kroppen som kan medføre innsovningsproblemer, færre søvntimer, samt dårligere søvnkvalitet. De fleste har opplevd at det kan være vanskelig å sovne hvis hodet er fylt med for mange tanker. En ordning som utvalget foreslår kan fort bli fulgt opp med et press fra arbeidsgiver for å få tillitsvalgte til å inngå avtale om kortere hviletid. Det kan også skape press på andre ansatte til å følge opp e-poster etter ordinær arbeidstid. Det kan også over tid innebære press på normalarbeidsdagen, mener Følsvik.

Må være på jobben

– Forslaget gir arbeidstakere som ønsker større fleksibilitet en mulighet til å planlegge hverdagen sin. Jeg mener det er tilstrekkelig vern at arbeid mellom klokka 21.00 og 23.00 bare kan skje på arbeidstakernes initiativ. Arbeidsgiver må være enig i at noe av arbeidet kan utsettes til etter endt ordinær arbeidsdag, sier arbeidsminister Anniken Hauglie, og begrunner videre lovendringsforslaget med at arbeidslivet har endret seg mye de siste årene. Teknologi gjør at folk kan jobbe på andre steder enn arbeidsplassen sin.

Peggy Hessen Følsvik i LO påpeker at det ikke gjelder så mange.

– De fleste arbeidstakere har fortsatt arbeidsoppgaver som krever fysisk tilstedeværelse på en arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven skal regulere det aller meste av norsk arbeidsliv. For å gi muligheter for tilpasning til ulike behov, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, åpner dagens lov for fleksibilitet, blant annet gjennom sentrale, lokale og i noen grad individuelle avtaler, sier hun.

Unio og YS også negative

Også Unio og YS er negative til at grensen mellom kvelds- og nattarbeid forskyves med to timer. Også disse organisasjonene advarer mot mulige konsekvenser.

– Denne endringen vil kunne bidra til å utviske forskjellen mellom arbeid og fritid. Normalarbeidsdagen forskyves, noe som i neste omgang kan føre til økt press på utvidete åpningstider i skoler og barnehager, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Når regjeringen nå vil endre bestemmelsene om arbeidstid fører det til enda en svekkelse av arbeidsmiljøloven. Individuelle avtaler om kveldsarbeid kan føre til et press på den enkelte om å jobbe mer om kvelden, sier YS-leder Jorunn Berland i en pressemelding

Også disse arbeidstakerorganisasjonene poengterer at fleksibiliteten allerede er mulig i dag for de som har tariffavtale der dette er innfelt.

Hvis forslaget går igjennom i Stortinget, vil lovendringen tre i kraft fra 1. juli i år.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

• Så mye kan du få i uføretrygd