YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Hele 1,2 millioner mennesker i Norge jobber i nettopp denne bransjen. På landets største arbeidsplass, Oslo lufthavn, Gardermoen, jobber over 20.000 mennesker og de fleste av dem har serviceyrker. Bare rundt 20 prosent er medlem i en fagforening.

Den lave organisasjonsgraden kan få store konsekvenser for samfunnet.

Større økonomiske forskjeller - flere fattige - henger sammen med lavere organisasjonsgrad, mener forskere i Det internasjonale pengefondet. De fastslår at forskjellene mellom folk også i mange rike land har økt siden 1980-tallet. En større del av inntektene samler seg hos stadig færre mennesker.

Mye tyder på at en nøkkelforklaring er at færre fagorganiserer seg, ifølge forskerne.

Stikkprøver ga statistikken rett

På flyplassen møtte FriFagbevegelse tilfeldige folk som jobber i butikker, kiosker, med bilutleie og bagasjehåndtering. Statistikken fikk rett. De færreste av dem vi møtte var fagorganisert.

Ola Synnestvedt (34) jobber som stuer. Det har han gjort i halvannet år nå. Han begynte i 34 prosent stilling. Det betød 4 timers jobb en dag og 6 timer en annen. Nå har han en såkalt 0-prosentkontrakt - fast ansatt uten garantilønn - eller freelance som han kaller det selv.

Les også: «Fast ansatt» i 0-prosent stilling

Les også: De borgerlige vil ikke at innleide skal ha fast lønn

– Jeg gikk over til freelance for å bestemme mer over tider og sånn selv. Jeg kan for eksempel ta fri to uker hvis jeg vil det. Nå jobber jeg 100 prosent eller mer. Hvis man jobber fast på heltid, må man jobbe hver andre helg, sier Ola Synnestvedt.

– Jeg har tenkt på å kjøpe leilighet. For å få lån må man ha fast heltidsstilling. Det er flere som har spurt om det og fått det.

– Fordi jeg er freelance er jeg ikke med i en fagforening. Hvis jeg går over i fast stilling i en lengre periode, organiserer jeg meg. Særlig med tanke på hvordan stuerbransjen er, med anbud og omstillinger, sier Synnestvedt.

I TENKEBOKSEN: Julia Strand jobber i bilutleiefirma på Gardermoen. Hun er ikke fagorganisert, det er heller ikke hennes svenske kollega Per-Emil Wilhelmsson. Strand tenker på å melde seg inn.

Yngvil Mortensen

Julia Strand (24) har jobbet i et av bilutleiefirmaene på Gardermoen siden i fjor. Hun er fast ansatt og jobber i en skiftordning.

– Det hadde vært fint å ha en fagforening i ryggen hvis det skulle skje noe, sier hun.

– Jeg tenker på å melde meg inn.

Tidligere var hun elevmedlem i Handel og Kontor.

Hun forteller at hun ikke vet om andre ansatte på arbeidsplassen er med i en fagforening. Bedriften har ikke tariffavtale. Vi får vite at de tjener mellom 150-160 kroner i timen, og blant annet får tillegg for helger.

VAR MED FØR: Noman Afzal har vært fagorganisert tidligere, men er det ikke nå.

Yngvil Mortensen

Noman Afzal jobber i en telebutikk i ankomsthallen på Gardermoen.

Han forteller at han har jobbet der på heltid i ett år. Timelønna er på 135 kroner.

Andre som er midlertidige ansatte i butikken tjener fra 125 kroner i timen. Felles for dem alle er at de ikke får timetillegg når de jobber på søndager. (Det er heller ikke lovpålagt, journ.anm.)

Ingen av de to faste eller to som jobber deltid i butikken er fagorganiserte. Det er heller ingen tariffavtale i bedriften.

Afzal var fagorganisert mens han hadde jobb i en annen bedrift.

SNUSER PÅ LO: Når fuglene synger om morgenen er det ikke så vanskelig å stå opp klokka 4. Marius Tørum syns det er topp å jobbe.

Yngvil Mortensen

Marius Tørum (19) skulle egentlig vært lærling, men fikk ikke plass. Så fikk han hjelp fra Nav til å finne jobb i stedet. Det er han glad for. Seks uker har han jobbet i kiosk på Gardermoen.

– Jeg må opp tidlig, klokka 4! Jeg står opp når fuglene synger. Det er ålreit med rutiner. Før lå jeg og sov hele dagen.

FriFagbevegelse forteller at timelønna hans på 120 kroner er langt under minstesatsen Handel og Kontor har forhandlet fram. 153 kroner i timen er minstelønn for ekstrahjelper.

Tørum er ikke fagorganisert, og vil gjerne vite mer om hva LO er og gjør.

DET NYTTER: I tariffavtalen for stuerne er det tre lønnskategorier, en for hjelpearbeidere, en for spesialarbeidere og en for fagarbeidere. Hjelpearbeidere får dårligere lønn og dermed lavere grunnlag for å beregne tillegg. Etter to årsverk - ikke to år, fordi mange har små stillingsprosenter – skal den ansatte ha fått nødvendig opplæring til å bli spesialarbeider. Men det skjer ikke alltid. Dette er en av mange saker Gunnar Holm (t.h.) og klubblederne i Fellesforbundet jobber med på Gardermoen. Her er han sammen med et av Fellesforbundets medlemmer på Gardermoen, hjelpearbeider Ole Marius Engen, som er «crew leader», og har rundt tre års praksis, men uten å være spesialarbeider som stillingen forutsetter.

Yngvil Mortensen

Fellesforbundet har henda fulle på Gardermoen

Det er et stadig press for lavere kostnader, økt arbeidsbelastning og effektivitet i luftfartsbransjen.

– Flere bør fagorganisere seg. Da står vi sterkere sammen mot kreftene som svekker lønns- og arbeidsvilkår, fastslår Gunnar Holm i Flyarbeidernes forening i Fellesforbundet.

Han forteller om mye ubekvemme arbeidstider, lave stillingsprosenter, og utstrakt bruk av 0-prosentkontrakter. I enkelte selskaper får ikke ansatte lønn under de obligatoriske myndighetspålagte sikkerhetskursene. Enkelte selskap har sågar krevd at kurs og adgangskort må betales av den nyansatte selv, forteller Holm.

– LO Luftfart bør legge press på Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet, Avinor og ledelsen ved Oslo lufthavn. Flyplassledelsen og eierne, staten, må kreve at de som driver i deres lokaler og områder følger arbeidslivets spilleregler. Fellesforbundet er bekymret for utviklingen. Vi frykter den fører til at ansattes helse, arbeidsmiljø og i ytterste konsekvens flysikkerheten, settes på spill. Myndighetene må innføre godkjenning, kontroll og krav til selskapene som driver bakketjenester på norske lufthavner, sier Gunnar Holm i Fellesforbundet.

Les også: LO Luftfart vs. markedskreftene

Les også: Ryanair vil ha EU til å oppheve streikeretten