I skolen

Utdanningsdirektoratet jobber med seks nye retninger på studieforberedende i videregående skole. Ifølge direktoratet er målet at elevene skal få kompetanse som er bedre tilpasset høyere utdanning og behovene som finnes i samfunnet.

• De seks nye retningene som foreslås er:

• Naturvitenskap, teknologi og realfag

• Næringsliv, ledelse og økonomi

• Samfunnsvitenskap og historie

• Helse, aktivitet og idrett

• Kommunikasjon, språk og medier

• Estetiske fag

– I tillegg til å gjøre elevene mer studieforberedt ønsker vi at det skal bli lettere for dem å se en sammenheng mellom videregående, høyere utdanning og arbeidslivet de skal bli en del av, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

Frem til 1. november er det mulig å komme med innspill til forslagene.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at stadig flere voksne tar videregående opplæring. I fjor var det 17 400 personer fra 25 år og oppover som deltok i videregående skole.

De fleste søker yrkesfag. Det er helse- og oppvekstfag som er mest populært.

Det er viktig med tanke på det store behovet for helsefagarbeidere, ifølge Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

– Utvidede rettigheter har gitt flere voksne muligheter til å fullføre videregående opplæring eller kvalifisere seg på nytt. Samtidig gir modulstrukturert opplæring og fagbrev på jobb flere ulike veier fram mot fag- eller svennebrev, sier Skillinghaug i en pressemelding.

Skolenes landsforbund bevilger 10.000 kroner til årets TV-aksjon, som går til NRC Flyktninghjelpens arbeid for mennesker på flukt.

Søndag 18. oktober går årets TV-aksjon av stabelen. I år går pengene til NRC Flyktninghjelpen og arbeidet med å gi mennesker på flukt et trygt hjem og håp for fremtiden.

Skolenes landsforbund har i mange år støttet TV-aksjonen. Også i år bidrar forbundet med 10.000 kroner.

– TV-aksjonen viser hva vi kan få til når vi står sammen. I en verden der millioner av mennesker er drevet på flukt fra krig og konflikt, er solidaritet viktigere enn noen gang. Vi håper mange av våre medlemmer også vil bidra, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

Skolenes landsforbund oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte som har anledning, til å støtte aksjonen og gjerne melde seg som bøssebærer.

– To timer av søndagen kan gjøre en stor forskjell for mennesker som har mistet hjemmet sitt. Vi håper mange blir med på denne viktige dugnaden, sier Holthe.

Les mer om TV-aksjonen her.

I så mange som sek av ti tilsyn ble det avdekket brudd på kravene om politiattest for ansatte i grunnskolen og skolefritidsordningen.

Det er statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet (Udir) som har stått for tilsynet. Statsforvalterne har undersøkt 92 kommuner og Udir har gått 258 privatskoler nærmere etter i sømmene.

– Kravet om politiattest handler først og fremst om å beskytte barn og unge mot personer som er dømt for alvorlige forhold som vold, trusler eller seksuelle overgrep. Brudd på dette regelverket er derfor bekymringsfullt, sier Marianne Granlund, avdelingsdirektør i Udir i en pressemelding.

Det ble kontrollert om skoleeierne har fått politiattest fra alle ansatte før de ble ansatt. Det ble også sjekket om eventuelle merknader om yrkesforbud i politiattestene førte til at personen det gjaldt ikke ble ansatt.

35 prosent av kommunene og 21 prosent av privatskolene hadde ikke innhentet politiattest i alle sine ansettelser. Det ble også avdekket at noen hadde sett politiattest fra tidligere ansettelser ved andre skoler. Men det er ikke nok til å oppfylle kravet om politiattest.

75 prosent av kommunene, og 44 prosent av privatskolene, hadde innhentet politiattest etter ansettelse. Her var det en viss fare for at personer med yrkesforbud hadde blitt ansatt. Tilsynet viste at det ikke hadde skjedd i noen av tilfellene.

Les rapporten her.