SIDSEL VALUM (tekst og foto)

Nestleder i Arbeiderpartiet (Ap) og leder av Stortingets utdanningskomite Trond Giske var i valgkampmodus da han holdt innlegg for medlemmer i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund 14. mars. Han leder arbeidet med forslag til nytt partiprogram som skal legges fram for landsmøtet i Ap i slutten av april, og han har takket ja til å holde innlegg for landsmøtet i SL i begynnelsen av april.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

– Brutale forskjeller

Slagordet til Ap i valgkampen er «Alle skal med», og det gjelder også skolen, understreket Trond Giske. Han viste til at det er brutale forskjeller, som han sa, mellom de foreldre som får ungene sine gjennom skolen og de som ikke gjør det. At det er sammenheng mellom foreldres utdanningsbakgrunn og elevenes prestasjoner på skolen, er et kjent faktum.

− I halvparten av norske fylker er det sånn at hvis du er gutt og foreldrene dine bare har grunnskole, så har du en tredels sjanse for å fullføre. Hvorfor skaper ikke det et sosialt opprør? Et raseri? Svaret er like brutalt, det er de mest ressurssvakes unger, sa Trond Giske.

Han viste til et oppslag i VG dagen før om at McDonald’s fikk 14.000 søknader på 300 jobber. Det blir stadig færre jobber for dem som mangler fagbrev eller studiekompetanse. Samtidig anslo han at femten tusen av de 60.000 som hvert år begynner på skolen i første klasse, ifølge statistikken kommer til å falle ut av skolen og ikke fullføre videregående.

– Jeg våger den påstand at hvis det var den høyere middelklasses akademikerforeldre som hadde en tredels sjanse til å få ungene sine gjennom skolen, så hadde det vært på Dagsrevyen hver dag. Det hadde ikke vært gjenvalgt en skolepolitiker i Norge, og ikke en stortingsrepresentant eller ordfører. De hadde tatt ungene sine ut av skolen og en masse og startet privatskoler på hvert nes, sa Trond Giske.

Fagbevegelsens rolle

Trond Giske mener at frafallet i skolen bør engasjere fagbevegelsen i større grad. Ikke bare Skolenes landsforbund, men også større forbund som organiserer mange medlemmer som har en utdanningsprofil som statistisk sett er i faresonen for at deres barn faller ut av skolen.

– Det deres medlemmer er opptatt av mer enn alle andre saker til sammen, er hvordan det går med ungene deres, sa han.

Den viktigste saken han trakk fram i skolepolitikken var å kjempe for å bevare fellesskolen.

– Utrolig få land har fellesskole. Vi må kjempe for fellesskolen og hindre privatisering, sa han.

Trond Giske viste til at høyrepolitikere omtaler fellesskolen, tidligere også kalt enhetsskolen, som en ensrettingsskole, og hevder at privatisering fører til mangfold av skoler.

– Fellesskolen gir mangfold

– Hva er mangfold og hva er ensretting? Etter mitt syn er ensretting at de kristne går i en skole og de muslimske i en muslimsk skole, de jødiske i en skole og de humanetiske i en annen, de flinke i en skole og de som ikke er så skoleflinke i en annen, og de rike i en skole og de fattige i en annen, sa en engasjert Trond Giske.

– Mangfold får vi bare når alle disse barna går sammen i skolen, sa han. Han omtalte fellesskolen som diamanten i velferdsstaten og et resultat av mange generasjoner i Norge med en visjon om at alle skal få de samme mulighetene uansett hvem man er.

– Det er jo helt vidunderlig at vi går sammen på skolen i ti til tretten år og er hverandres nærmeste venner. For meg var det først langt inn i ungdomsskolen at jeg egentlig tenkte over hvor store sosiale forskjeller det var mellom ungene i vår klasse, sa Trond Giske.

Valgløfter

– Vi kan lykkes med nesten alle hvis vi gjør de riktige tingene. Den store feilen er at hjelpa kommer altfor sent, sa Trond Giske om dem som faller ut av skolen.

Tidlig innsats er et av svarene han gav.

– I norske kommuner bruker vi tre ganger så mye penger på spesialundervisning på dem mellom åttende og tiende som på dem mellom første og tredje klasse. Det er en fryktelig dårlig strategi. Vi må gripe tak i det med en gang og sørge for at alle skal med, sa Trond Giske, som understreket at forskjellene begynner allerede i barnehagen.

Bemanningsnorm i barnehagen, å nå målet om femti prosent pedagogdekning, gratis kjernetid, flere lærere og norm for lærertetthet for de yngste elevene, er blant sakene han går inn for. Ap ønsker en lese- skrive- og regnegaranti, en mer ubyråkratisk spesialundervisning som settes inn straks det oppstår behov, slik finnene har, en milliard kroner til helsesøstre og bemanningsnorm for helsesøstre med en per tre hundre elever i barneskolen, en per 550 elever i ungdomsskolen og en per 800 i videregående skole, i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet.

– Vi sier også i programmet at vi vil ha en mer praktisk skole, sa Trond Giske. Ap ønsker praktiske ferdigheter inn fra starten i skolen, praksis gjennom hele yrkesopplæringa, økt lærlingtilskudd, oppdatering av utstyret på yrkesfag og en mer profesjonell karriereveiledning i ungdomsskolen.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

MØTTE SL: Trond Giske på årsmøtet til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund.

Sidsel Valum