Nasjonal fraværsgrense i videregående:
– Lærerne blir tråkka på
Skolenes landsforbund mener fraværsgrensen svekker lærerens autoritet.
TRIST DEBATT: – Dette er en trist debatt. Vi etterlyser diskusjoner om skolepolitikk, og ikkeom hvor lenge det er greit å for elever å være borte fra skolen, sier Anne Finborud, leder i Skolenes landsforbund
Håvard Sæbø
joran.gronstad@lomedia.no
Etter mye om og men ble Ap, Høyre, Frp og Sp tidligere denne uken enige om å gå inn for en forsøksordning for nasjonal fraværsgrense i videregående skole. Grensen tallfestes ikke, men flertallet i Utdanningskomiteen viser til et forslag på 15 prosent.
Skolenes landsforbund (SL) har hele tiden vært motstander av en fraværsgrense, og er lite begeistret over nyheten fra Stortinget.
– Vi er skuffet over at et flertall nå åpner for at statsråden skal sette en nasjonal fraværsgrense. Og så er vi litt glade for at fraværsgrensen ikke skal være så rigid, sier Anne Finborud, leder av Skolenes landsforbund.
• Nær 1.000 elever demonstrerte fora Oslo Rådhus mot ny fraværsgrense
Alt fravær er ugyldig
Finborud understreker at det er «like gærent» om grensa settes på 10 eller 15 prosent.
– SL mener at ALT fravær en ugyldig inntil eleven og foresatte har klargjort grunnen til fraværet, og fravær må gå på ordenskarakteren.
Hun mener at en fraværsgrense sender et signal om at det er greit å være borte, at undervisningen ikke er så viktig.
– Vi lærere føler at vi blir litt tråkka på. Dersom grensen settes til 15 prosent, sier faktisk statsråden at det er greit å være borte i 14,9 prosent av undervisningen vår. Et så stort fravær vil bety at eleven får vesentlige hull i kompetansen, og det kan da ikke være greit, mener Finborud.
• Lærerne: – Statsråden har lurt oss
Løsningen er tett nettverk
SL-lederen legger til at hun syns det er underlig at Utdanningsforbundet støtter en fraværsgrense.
– En slik grense flytter fokus bort fra en faglig vurdering av elevens kompetanse og svekker lærerens autoritet i vurderingsarbeidet i faget. Dessuten lages det et verktøy der elever som tenker strategisk får et argument til å være borte.
Løsningen på frafallsproblemet ligger ifølge SL i et tett og godt nettverk som fanger opp de sårbare gruppene.
– En bedre oppfølging av den enkelte elev og en kraftig bedring i elevens tilgang til helse- og sosialfaglige ressurser i skolen vil ha større effekt på oppmøte enn en fraværsgrense. En fraværsgrense kan tvert imot føre til at eleven mister tilgangen til helse- og sosialfaglige ressurser når grensen er passert
Hun viser til boka «De Frafalne» som tar opp frafallsproblematikken i videregående skole.
– Der er den røde tråden at elever som har droppet ut sier de hadde trengt utholdende voksne og utholdende system som ikke slipper så lett. De hungrer etter opplevelsen av mestring, -ikke nye stengsler.
Fra flertallsvedtaket:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener det er gode grunner til å innføre en nasjonal grense for fravær. Flertallet er på denne bakgrunn positive til et forsøk med nasjonal grense for fravær, slik blant annet Utdanningsforbundet har pekt på, basert på føringene fra Stortinget. Flertallet viser til at en samlet komite i denne innstillingen ønsker at fraværsreglementet må ledsages av følgeforskning og evalueres nøye etter tre år.
Skolen må være tydelig på at fravær ikke er greit. Det er fullt mulig at noen elever kan komme seg godt gjennom skolen med å komme for sent til undervisningen og ha stort fravær. Men hvis man godtar den typen holdninger i skolen, kan det smitte over på andre elever som i mye større grad vil stå i fare for å falle ut når de går glipp av undervisningen. Det er viktig at en eventuell grense for fravær ikke oppfattes som en kvote for hvor mye man kan være borte fra undervisningen.
Flere saker
Fra flertallsvedtaket:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener det er gode grunner til å innføre en nasjonal grense for fravær. Flertallet er på denne bakgrunn positive til et forsøk med nasjonal grense for fravær, slik blant annet Utdanningsforbundet har pekt på, basert på føringene fra Stortinget. Flertallet viser til at en samlet komite i denne innstillingen ønsker at fraværsreglementet må ledsages av følgeforskning og evalueres nøye etter tre år.
Skolen må være tydelig på at fravær ikke er greit. Det er fullt mulig at noen elever kan komme seg godt gjennom skolen med å komme for sent til undervisningen og ha stort fravær. Men hvis man godtar den typen holdninger i skolen, kan det smitte over på andre elever som i mye større grad vil stå i fare for å falle ut når de går glipp av undervisningen. Det er viktig at en eventuell grense for fravær ikke oppfattes som en kvote for hvor mye man kan være borte fra undervisningen.
