Da jeg var liten, gikk jeg på søndagsskole.

I det barske lyset av alderdommen ser jeg at jeg ikke ble sendt dit på grunn av mine foreldres religiøse overbevisning. De så vel heller fordelene ved barnefri hver søndag i det som kan kalles den tidlige produksjonsfasen av min lillebror, men jeg velger å ikke tenke for mye på det.

Søndagsskolen ble drevet av de samme menneskene som drev alt annet i menig-heten, eldre damer med blusen kneppet helt opp i halsen og med en svak lukt av møll-kuler og kamferdrops. Mye er nok glemt, men jeg husker klart at disse damene var banebrytende i feltet tiltak for læring.

Systemet var like enkelt som det var forvirrende. Svarte du riktig, sang høyt, satt pent og holdt busene dine for deg selv, fikk du et fiskeklistremerke. Det gikk fem fisk på et korsklistremerke og ved tre korsklistremerker fikk du velge fellesleken i pausen.

Det finnes nok de som synes at dette er en artig tanke, noe som kan strukturere og motivere elever i den tidlige læringen.

Og til dem vil jeg bare si at de gamle damenes mål var å forme små rabagaster til gudfryktige og fromme små barn. Det de fikk, var små rabagaster som brukte systemet til å presse igjennom noe vi kalte kysseleken ved enhver anledning, alt i regi av menig-heten.