yayimages.com
Kraftig økning av vold og trusler mot lærere
Ansatte i skole og barnehage er blant de som er mest utsatt for vold og trusler på jobben, i tillegg til ansatte i helserelaterte yrker, samt politi og vektere.
I fjor rapporterte lærerne i Oslo om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 900 av dem var svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. Det viser Utdanningsetatens egen oversikt over vold mot lærere rapportert inn i etatens HR-system.
I sum er dette mer enn en dobling fra året før. I 2015 meldte oslolærerne inn totalt 900 voldsepisoder. 600 av dem var grove tilfeller.
Selv om etaten har skiftet fra HMS-rapportering til en mer tilgjengelig HR-rapportering i samme periode, mener hovedverneombudet at dette ikke kan forklare den store økningen:
– Vi mener det har vært en reell økning i forekomsten av voldsepisoder i perioden, og merker et økt trykk fra lærere som sliter med det de har opplevd i lang tid etterpå, sier Einar Osnes, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune.
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Et nederlag
Ifølge Osnes vet vi ikke hvor ille tallene er.
– Det er grunn til å anta at det er en underrapportering av ulike årsaker. Det kan tenkes at hensynet til skolens omdømme er en av årsakene. Dette kan komme til uttrykk på flere måter; manglende informasjon til ansatte, manglende risikovurdering av elever og manglende rapportering av episoder.
Førsteamanuensis Børge Skåland har uttalt at et sentralt funn i hans forskning på vold mot lærere, er at mange lærere føler seg direkte motarbeidet av skoleledelsen når de vil politianmelde forholdet.
I dagens rapporteringssystem i Oslo kommune skilles det mellom «alvorlige og svært alvorlige hendelser» og «lite alvorlige hendelser».
I et notat fra etaten til byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, blir lite alvorlige hendelser definert som spytting, lettere slag og spark og kloring.
Ifølge hovedverneombud Einar Osnes oppleves episodene ofte svært krenkende, også der yngre elever er involvert:
– Det å bli slått eller sparket på jobb er uansett et nederlag og en krenkelse. Når du i tillegg opplever liten støtte og forståelse, blir det enda vanskeligere å stå fram med opplevelsene.
– Lærere har en sterk yrkesstolthet og er opptatt av hensynet til de andre lærerne. For mange er det et prestisjenederlag å fortelle at de ikke har kontroll over situasjonen. Mange bebreider seg selv, uttaler Einar Osnes.
• Dørvakter blir utsatt for livsfare – men må selv betale for sikkerhetsvester
Mangler opplæring
Han mener det opplagt kan gjøres mer for å forberede ansatte på det verste:
– Arbeidsgiver plikter å gi deg relevant opplæring i hvordan du som lærer eller assistent skal håndtere konkrete situasjoner som kan utgjøre en fare. Etatens kurs dreier seg hovedsakelig om klasseledelse og pedagogisk veiledning knyttet til undervisning. Når det smeller har lærerne ingen «airbag» foran seg. De trenger å bli trent på hvordan de kan unngå eller håndtere akutte situasjoner der elever tyr til vold, sier hovedverneombud Einar Osnes.
Seniorforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet, mener lærernes situasjon kan sammenlignes med det Nav-ansatte, ansatte på psykiatriske sykehus og barnevernsinstitusjoner opplever:
– Jobben består i å ha kontakt med klienter eller brukere som i verste fall kan utgjøre en trussel for deg, men som uansett ofte er krevende og byrdefull. Vi har sett det samme også hos kabinpersonale og hjemmehjelpere også, sier Salomon.
Han mener det er flere ting som må være på plass for at arbeidstakere skal bli tilstrekkelig ivaretatt i denne type yrker:
– For det første må organisasjonene og arbeidsplassene ta inn over seg alvoret som kan inntreffe. For det andre må ansatte drilles i uventede akuttsituasjoner. I tillegg til det er det viktig at arbeidsgiver gir opplæring i håndtering av konflikter som lett kan eskalere. En mulig måte å gjøre dette på kan være å involvere «bråkmakere» eller «risikoelever», elev- og lærertillitsvalgte og noen fra skoleledelsen sånn at de kan jobbe sammen i en håndteringsprosess. Dette vil ofte virke forebyggende og gi god opplæring, forklarer forsker Robert Salomon.
Han forteller at det også skjer interessant utprøving med å bygge «et lag rundt læreren».
– Mange lærere føler seg tidvis ganske ensomme selv om det finnes et lærerværelse, sier han.
– Merkevarebygging
Professor Tom Are Trippestad har skrevet doktorgrad om reformer og styring i skolen. Han mener mange av utfordringene skolen står overfor i realiteten er en konsekvens av måten skolen styres på:
– Den sterke mål- og resultatstyringen i skolen har resultert i en konflikt mellom politikk og profesjon. I det ligger at lærerne er utsatt for en nasjonal og lokal målstyring som er ganske detaljert. Skolelederne på sin side, er avhengig av å levere gode resultater og drive merkevarebygging. Dette igjen gjør at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt negative ting som svekker informasjonsstrategien rundt merkevarebygging, sier Trippestad.
Han peker videre på at elev- og foreldrerettighetene er blitt veldig sterke, og at dette har gjort at mye av det kommunene holder på med handler om å «beskytte seg» og forberede seg på søksmål gjennom omfattende dokumentasjonskrav.
– Dette presser og byråkratiserer lærerrollen. I tillegg kan det oppstå en allianse mellom skoleeier, rektor, elever og foreldre der undervisningspersonalet parkeres på sidelinjen. Sagt på en annen måte; lærerne er i en kraftig skvis mellom kommandostruktur ovenifra og elevpopulisme, sier Trippestad.
Han mener voldsproblemene må håndteres åpent og offentlig.
– Dette er en diskusjon alle trenger å være med på. Ikke minst politikerne som har bygd opp mekanismer som gjør at få tenker på profesjonsutøvelsen i skolen, sier Tom Are Trippestad, professor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet (HLV). (ANB)
• Ap vil gi fangevoktere tjenestenummer for å forebygge vold
• Helsepersonell utsettes for stadig mer vold
• Flere barnevernsansatte blir drapstruet og hetset
Vold og trusler i arbeidslivet
• Et økende antall arbeidstakere utsettes for vold og trusler på jobb.
• Fra 1989 til 2006 lå andelen på mellom fire og seks prosent. I 2013 var den økt til 7,5 prosent, som vil si at 200.000 arbeidstakere rammes årlig.
• Jobber i skole og barnehage er blant de mest utsatte, i tillegg til helserelaterte yrker, politi og vektere.
• Nær 13 prosent av grunnskolelærerne har opplevd vold/trakassering siste 12 måneder.
• En undersøkelse gjort blant 900 lærere i 2005, viste at 57 prosent hadde vært innblandet i vold eller truende situasjoner siste fem år. 45 prosent hadde opplevd det flere ganger.
(Kilder: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø 2015 og Utdanningsforbundet)
Vold og trusler i arbeidslivet
• Et økende antall arbeidstakere utsettes for vold og trusler på jobb.
• Fra 1989 til 2006 lå andelen på mellom fire og seks prosent. I 2013 var den økt til 7,5 prosent, som vil si at 200.000 arbeidstakere rammes årlig.
• Jobber i skole og barnehage er blant de mest utsatte, i tillegg til helserelaterte yrker, politi og vektere.
• Nær 13 prosent av grunnskolelærerne har opplevd vold/trakassering siste 12 måneder.
• En undersøkelse gjort blant 900 lærere i 2005, viste at 57 prosent hadde vært innblandet i vold eller truende situasjoner siste fem år. 45 prosent hadde opplevd det flere ganger.
(Kilder: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø 2015 og Utdanningsforbundet)
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø