JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stortingshøring om fagskolemeldinga

31 milliarder statlige kroner går til universitets- og høyskoleutdanning, og bare knapt én milliard til fagskolene. Det er en skjevfordelig mellom akademisk høyere utdanning og fagskoleutdanning som må rettes på, mener LO.

PÅ HØRING: Stortingsmeldinga om fagskolene på høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

PÅ HØRING: Stortingsmeldinga om fagskolene på høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Sidsel Valum

LO-sekretær Trude Tinnlund etterlyste bedre balansering mellom yrkesfaglig og akademisk utdanning i høringa om stortingsmelding 9. om fagskolene i dag, Fagfolk for fremtiden. LO var en av mange organisasjoner og instanser til stede som uttalte seg til komiteen, og LO var bredt representert med flere forbund.

– For å begrense frafall i utdanning og arbeid og samtidig sikre bedriftenes tilgang på arbeidskraft må det satses mer på kompetansebygging. Yrkesretta utdanning har over tid blitt underprioritert, og den største ubalansen er på høyere nivå, sa Trude Tinnlund i høringa i regi av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget.

Imot fagskoleutdanning ved universiteter og høyskoler

LO-sekretær Trude Tinnlund la fram LOs syn på stortingsmeldinga, og gjorde det klart at LO er positiv til mye i den.

– Dette er et godt skritt i retning av at fagskolene kan få sin rettmessige plass i høyere utdanning. Mange av forslagene er i tråd med tidligere innspill fra LO, blant annet om forbedret finansieringsmodell og styrka studentrettigheter, sa hun.

LO er fornøyd med at fagskolepoeng foreslås å bli omdøpt til studiepoeng og at regjeringa foreslår at fagskoleutdanning skal omtales som høyere yrkesutdanning, selv om LO og NHO ønsker å gå enda lengre og kalle fagskoleutdanning høyere yrkesfaglig utdanning. LO og NHO ønsker også at det skal startes arbeid allerede nå for å etablere yrkeshøyskoler, og at man ikke skal vente med det til fagskolereformen er evaluert, som kan ta seks–sju år.

LO er kritisk til enkelte av forslagene fra regjeringen, og ønsker blant annet ikke at høyskoler og universiteter skal kunne tilby fagskoleutdanning. Det vil kunne utkonkurrere fagskolene og det vil også kunne føre til en uønsket akademisiering av fagskolene, mener LO.

– Vi må ikke lage utdanninger med blindveier

– Fellesforbundet er positive til det aller vesentligste av forslagene i meldinga. Vi håper det ikke blir alt for mange snublesteiner på veien for å få den realisert. I forhold til visjonen den har om at en større del av veksten i høyere utdanning skal skje innenfor fagskolesektoren, så er det et gap mellom den visjonen og tiltakene som ligger på bordet, sa forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet.

Fellesforbundet mener det er viktig at opptak til fagskolene skal bygge på fagbrev, og at fagskolene ikke skal være konkurrent til fag- og yrkesopplæringa i videregående skole.

– Fagskolene må innrettes tydelig mot etter- og videreutdanning for fagarbeidere, det vil si spesialisering i faget og videreutdanning i fag og bransje, sa han.

Han la til at med de omstillingene vi nå har i arbeidslivet, så øker behovet for spesialisering, fordypning og videreutdanning, og det vil gjøre arbeidstakere med fagskoleutdanning ettertraktet.

– Ingen må være i tvil om at de vil være etterspurt arbeidskraft, sa Knut Øygard.

Viktig med kompetansekrav til lærere på fagskolene

– Stortingsmeldinga viser til at cirka 40 prosent av ansatte i fagskolene i dag bare har enten fullført grunnskole eller videregående skole med fagbrev, sa forbundssekretær Chris Gøran Holstad i Skolenes landsforbund (SL).

SL mener at staten bør fullfinansiere videreutdanning innen pedagogikk med ettårig PPU (praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning) for ansatte på fagskoler. Når det gjelder de 40 prosentene uten annen formell utdanning enn grunnskole eller videregående skole med fagbrev, etterlyst Chris Gøran Holstad ekstra tiltak fra regjeringen.

– Fra 2019 blir det krav om mastergrad for opptak til PPU. Vi i SL er urolige for denne gruppa fordi kravene for å komme inn på PPU blir så høye. Tidligere var det mulig å bli tatt opp med fag- eller svennebrev, sa han.

Skolenes landsforbund mener at det er stort behov for å heve den faglige kompetansen til fagskolene og til ansatte i fagskolene.

Kristine Hansen i Fagforbundet menet det er viktig å styrke Nokut, og at det trengs en opptrappinsplan for fagskoleplasser innen oppvekst, helse, drift og vedlikehold og også arkivvirksomhet, som er fagområder mange av Fagforbundets medlemmer jobber innenfor.

Arvid Ellingsen, leder for Nasjonalt fagskoleråd og spesialrådgiver i LO, etterlyste særlig en opptrappingsplan for antall studieplasser.

Blant dem som uttalte seg på høringen var ellers representanter fra blant annet Forum for fagskoler, Organisasjon for norske fagskolestudenter, rådet for offentlige fagskoler, nasjonalt utvalg for grønne fagskoler, NHO, Virke, Spekter, Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), YS, KS, Byggenæringens landsforbund, Universitets- og høyskolerådet, Norsk studentorganisasjon, Akademikerne, Utdanningsforbundet og Unio.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse