JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Tradisjon, sterke følelser og mer enn en neve dollar er sentrale elementer når det republikanske og demokratiske partiet skal duellere om det amerikanske presidentvervet til høsten. Forstår vi europeere egentlig republikanerne?

– Det Republikanske partiet er en størrelse som verken nordmenn eller de fleste andre europeere forstår, de er fremmede for oss. Dette måtte jeg finne ut av, sier Frank Rossavik til LO-Aktuelt.

I disse dager gir han ut boka «Blant republikanere», hvor han i forordet avslører at han spurte den republikanske presidentkandidat Ben Carson om hva som er årsakene til europeernes vanskeligheter. Han fikk følgende svar:

«Det er fordi dere har sunket så dypt ned i sosialismen. Dere har gjort dere avhengige av staten. Dere forstår ikke hvor mye frihet dere har gitt avkall på.»

− Men etter tre studiereiser til USA det siste halvannet året og denne boka, er kanskje ikke republikanerne så mystiske for deg lenger Rossavik?

− Nå har vel forvirringen nådd et høyere plan, men jeg håper at boka kan bidra til å løfte folks kunnskap om partiet, sier han.

Les vår anmeldelse av boka

Presentere, ikke dømme

Rossavik har tidligere skrevet bok om Einar Førde (i 2007 som han fikk Brageprisen for), han har skrevet bok om SV, vært pressesekretær for SV og informasjonssjef for Europabevegelsen, han har jobbet i Bergens Tidende og Morgenbladet, har tatt flere fag ved Universitetet i Bergen og har en mastergrad i internasjonal politikk – så, han har solid bakgrunn for egne meninger, som en gang var Aftenpostens motto – ei avis han i dag er politisk kommentator for.

− Jeg har ei fortid fra den politiske venstresida, og den former måten min å tenke på. Men jeg regner meg ikke som SV-er lenger, og har nok blitt flinkere til å innse at det meste kan ses fra flere synsvinkler. Når for eksempel Det republikanske partiet i økonomisk forstand er vanvittig opptatt av enkeltmenneskets frihet, så ser jeg nå dette poenget bedre enn tidligere. For hvor fritt er et menneske i arbeidsfør alder som er helt avhengig av staten? Men republikanerne trekker kanskje sitt resonnement litt langt. Når det gjelder synet på hvilken rolle staten skal spille i et samfunn, er vel Det republikanske partiet og de fleste nordmenn i hver sin ende av skalaen, sier Rossavik.

I boka legger han som journalister flest mest vekt på bare å presentere hva kildene hans sier og mener, ikke dømme sjøl.

Den amerikanske grunnideen

En vanlig betegnelse for Det republikanske partiet i USA er GOP (Grand Old Party). I boka skriver Rossavik at så å si alle republikanerne han møtte snakket om det samme:

«De vi ha en minst mulig dominerende føderal stat, et mest mulig fritt marked; de vil forsvare grunnlovens maktfordelingsprinsipper og familien som samfunnets grunnenhet; og de vil ha et sterkt nasjonalt forsvar. Nesten alle tror på Jesus som menneskehetens lys, og på USA som verdens fyrtårn.»

Gjennom intervjuer og samtaler med både vanlige og sentralt plasserte republikanere har denne boka blitt til, men forfatteren baserer seg også på en del lest litteratur. Primært amerikansk litteratur.

Rossavik forteller at han ville forstå republikanerne på amerikanske premisser.

Da fant han ut at GOP er både den lille og den store amerikaners forsvarer av friheten, de bør holde seg langt unna økonomiske støtteordninger fra staten, fremfor alt den føderale, men kan godt ta imot penger og annen hjelp fra familien, kirken eller veldedighetsorganisasjoner.

Er du avhengig av den føderale staten, er du ufri.

− Ser du historisk på dette, er den sterke skepsisen mot sentralstyring en viktig del av den amerikanske sjølforståelsen. Republikanerne treffer den amerikanske grunnideen langt bedre enn demokratene. I tillegg spiller republikanerne på at demokratene - sånn de ser det - er sosialister, hevder Rossavik.

Ungdommen og arbeiderklassen

Hvem er det som stemmer på GOP? Jo, grovt sagt er det den hvite mannlige middelklassen som er bosatt utenfor de store byene.

Geografisk ligger tyngdepunktet i sør. Og jo eldre du er, jo større er sjansen for at du stemmer republikansk. Demokratene skårer best blant ungdommen.

Samtidig påpeker Rossavik at presidentkandidater som Ted Cruz og Donald Trump, med sin muslimskepsis, appellerer mest til eldre mennesker.

− Den gruppa republikanerne har størst problemer med, er de svarte. Deres forfedre kom ikke til landet frivillig, de kjøper ikke den amerikanske drømmen sånn uten videre.

− Hvilken stilling har republikanerne blant arbeiderklassen?

− Ronald Reagan vant mange fra arbeiderklassen, og fortsatt utgjør de et betydelig innslag. Dette har delvis med rasisme å gjøre.

− Mener du at arbeiderklassen er rasistisk?

− Sjølsagt ikke alle, det er farlig å generalisere. Dessuten har rasespørsmålet mange fasetter i amerikansk politikk og amerikansk historie, noe jeg bruker en del plass på i boken. Å bare kalle det rasisme, blir for enkelt.

Frykt og Reagan

Et sentralt begrep for å forstå republikanernes tak på amerikanerne er, ifølge Rossavik, frykt. Mest mulig marked, minst mulig føderalstat. Sterkest mulig USA. Moral, religion og familie er kjerneverdier.

− Generelt frykter mange for at demokratene innfører mer sosialisme i USA. Så frykter de abortsaken, homofiles rettigheter og muslimsk masseinnvandring. Tidligere var kommunismen den store stygge ulven, nå er det islam, sier Rossavik.

I moderne tid er den ubestridte republikanske helten president Ronald Reagan (1981-89). Han gjorde USA sterkt igjen.

− Men mange republikanere er litt unyanserte her. For den føderale staten vokste under Reagans presidentperiode, og han inngikk mange kompromisser. Det glemmer mange amerikanere og republikanere i dag, forteller forfatteren.

Helsereform og fagbevegelsen

Obamacare, eller mer presist president Obamas helsereform, er et forhatt tema blant republikanerne.

− Hvor sikre er vi på at det er helsereformen som er problemet – kan det tenkes at det dypest sett ligger rasisme under dette hatet?

− Rasespørsmålet er en faktor også her, men Obamacare øker fremfor alt den føderale statens makt, den regulerer bedrifter og enkeltpersoners handlingsfrihet.

− Hva med fagbevegelsen – hvordan står den blant republikanerne?

− Amerikansk fagbevegelse har historisk sett også vært sterkt preget av de grunnleggende amerikanske verdiene som en liten føderalstat og mye individuell frihet. Med Roosevelts New Deal på 1930-tallet fikk vi et veiskille. Da begynte amerikansk fagbevegelse å ligne mer på europeisk fagbevegelse. De siste tiårene har den mistet makt igjen, men den har fortsatt en viss innflytelse, som del av Det demokratiske partiets arkitektur. På 1960-tallet ble republikanerne etter hvert mer fiendtlig innstilt til fagforeninger. Sånn de ser det er arbeid primært et forhold mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Og på hver enkelt arbeidsplass. Overgripende tariffavtaler har de ingen sans for.

Donald Trump

Til høsten er det valg på ny amerikansk president. Obama går av etter åtte år i Det hvite hus, og forretningsmannen og den relativt eksentriske mangemilliardæren Donald Trump er en av republikanernes heteste kandidater.

− Har han noen muligheter?

− Det er umulig å utelukke det nå. Om han blir valgt som republikanernes presidentkandidat, vil han garantert legge om retorikken. Tidligere har han hatt synspunkter på flere felter som ligger langt til venstre – ja, nær demokratenes Bernie Sanders. Husk at Trump er en rein populist, han kan finne på hva som helst. Jeg er overrasket over at Sanders og Trump gjør det så godt i meningsmålingene som de faktisk gjør. Men blir det Trump mot Hillary Clinton, tror jeg Clinton vinner, sier Frank Rossavik.