Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

LO-advokaten rettet en kraftig advarsel til de tre lagdommerne i Borgarting om alvorlige konsekvenser dersom de tar anken fra NHO og ni verft til følge. Anken gjelder allmenngjøringen av en rekke tillegg innenfor Verkstedoverenskomsten, tillegg NHO mener EØS-retten gjør det ulovlig å allmenngjøre.

Her finner du mer om bakgrunnen for rettssaken og forhandlingene i Lagmannsretten så langt.

Onsdag var det tid for regjeringsadvokatens og LO-advokatens prosedyre. De argumenterte for ordningen slik den fungerer i dag, og ba om at alle påstander om at deler av den er ulovlig avvises av Lagmannsretten.

Ringe verdi

– Vi utfordres her på om det er lov med ordinære minstesatser på ulempetillegg for å jobbe hjemmefra (utenbystillegget på 20 prosent av lønna), samt grunnleggende saker som å få dekket kostnader til reise, kost og losji. Dette går mye lenger enn den svenske Laval-saken. De mulige konsekvensene er svært store, advarte Angell.

Han sa at dersom NHO får Lagmannsretten med på at det er ulovlig å allmenngjøre disse tilleggene, samt overtidsbetaling og arbeidstid, så vil ikke lenger allmenngjøringsordningen beskytte det være seg utenlandske eller norske arbeidere.

– Da vil allmenngjøringen få det som kalles «ringe verdi». LO vil ikke lenger kunne gi sin tilslutning til begjæringer om allmenngjøring. Vi vil ikke kunne bidra til å legitimere et så lavt lønnsgulv, sa Angell.

Settes tilbake

Angell advarte mot at et legalisert lønnsgulv – uten utenbystillegg og dekking av reise, kost og losji – vil ha en betydelig smitteeffekt.

– Det gjelder ikke bare til andre allmenngjorte områder, nå i bygg og renhold. Det gjelder andre områder som preges av useriøsitet, som fisk, kjøtt og hotell og restaurant. Konsekvensen av dette er at uroen i arbeidsmarkedet vil blusse opp igjen. Uten allmenngjøring vil man møte krav om lokale sympatiaksjoner i et hittil ukjent omfang.

Angell mente at forholdet mellom partene i arbeidslivet klart ville forverres, noe som utgjør «en høyst reell trussel» mot den norske samarbeidsmodellen. Også oppslutningen om EØS-avtalen vil påvirkes, påpekte Angell.

– Vi ser EØS-skepsis i flere saker, nylig i postdirektivet og vikarbyrådirektivet. Taper vi her, vil dette utvikle seg videre.

Les mer her om økende skepsis til EØS i fagbevegelsen.

Alvorlig undergraving

Regjeringsadvokat Pål Wennerås understreket også at konsekvensen dersom NHOs anke vinner fram, er at utenlandske arbeideres beste undergraves alvorlig.

– Store lønnsforskjeller knyttet til billig, ekstern arbeidskraft undergraver faste ansettelser og fortrenger innenlandsk arbeidskraft over på velferdsytelser. Det svekker organisasjonsgraden, og dermed legitimiteten til de kollektive avtalene, sa Wennerås.

Han brukte store deler av prosedyren på å argumentere for at det er utstasjoneringsdirektivet, og ikke EØS-avtalens artikkel 36 om fri fly av tjenester, som skal legges til grunn når Lagmannsretten når den skal vurdere om arbeidstid og overtid kan allmenngjøres. Hans poeng var at direktivet nå er fortolket slik at det totalharmoniserer området, altså setter et tak på ytelsene i tillegg til et gulv. Da skal ifølge Wennerås ikke EØS-avtalen trekkes inn konkret i vurderingen.

Regjeringsadvokaten poengterte også at det er Lagmannsrettens oppgave å avgjøre om et tiltak, i dette tilfellet allmenngjøringen, objektivt sett tjener formålet – i dette tilfellet å beskytte arbeiderne. Han avviste NHOs påstand om det omstridte utenbystillegget i bunn og grunn er til ulempe for utenlandske arbeidere fordi det gjør dem mindre konkurransedyktige. Tvert imot fremmer det objektivt sett en beskyttelse av arbeidstakerne, mente han.

– Det er helt åpenbart at tillegget ikke har noen utestengingseffekt. Og det er fortsatt betydelige forskjeller mellom allmenngjort minstelønn og gjennomsnittlig lønn på overenskomsten.

Offentlig orden

De tilleggene Eftadomstolen i sin rådgivende uttalelse klart fant ulovlige, var dekking av reise, kost og losji. Her har NHO argumentert med at EØS-retten krever at fundamentale samfunnsinteresser står på spill, etter et krav om det som i EØS-retten kalles hensyn til «offentlig orden».

– Bigami ble trukket fram som et eksempel på offentlig orden-hensyn. Her må vi ned på jorda, sa Wennerås. Han viste blant annet til en sak der Tyskland påberopte seg «offentlig orden» i en sak for å få forbudt laservåpenspill, noe han mente måtte regnes som temmelig mye mindre alvorlig enn den aktuelle allmenngjøringssaken.

– Dersom utsendte arbeidere selv må dekke utgiftene til reise, kost og losji ut fra en allmenngjort minstelønn nærmer vi oss kraftig noe som må komme inn under offentlig orden, hevdet han.

Nasjonal vurdering

Wennerås gjentok sitt syn fra innledningsforedraget om at Borgarting må gjøre en egen vurdering i denne saken, og ikke automatisk følge Efta-domstolen slik NHO krever på de punktene der de har fått medhold.

– Det er klart at den rådgivende uttalelsen skal tillegges vesentlig vekt. Men Høyesterett understreker at den nasjonale domstolen har både myndighet og plikt til å selvstendig vurdere saken, påpekte han.

Rettens administrator, Nils Ihlen Ramm, antydet at dom tidligst kan ventes i midten av mai.