TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Å bidra til å svekke norsk presse vil bare føre til økt politikerforakt og bidra til lavere oppslutning ved valg, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, til LO-Aktuelt.

Kan bre om seg

«Alternative fakta» og falske nyheter har begynt å bre om seg i USA og kan skape utfordringer for den politiske debatten også i Norge. Mette Nord mener svaret må være at politikerne styrker den norske pressen med bedre rammebetingelser, heller enn å bidra til å svekke troverdigheten.

– En hverdag hvor man begynner å fabrikkere nyheter på bakgrunn av forutsetninger som ikke er til stede vil være en stor utfordring, ikke bare for fagbevegelsen, men for hele samfunnet. Nyheter skal være faktaorientert. Bruk av «alternative fakta» kan raskt føre til at det fattes gale beslutninger som mangler forutsetningen for en ønsket utvikling, legger hun til.

Hun mener rammebetingelsene til dagens presse begynner å bli så stramme at hun er redd for at den undersøkende journalistikken og etterretteligheten står i fare fordi man er så opptatt av å få klikk, selge saken og få førstesideoppslag.

– Jeg håper journalistenes yrkesstolthet er så stor at man tar seg i akt, sier Mette Nord.

• Så lenge lever folk i ditt yrke

Et korrektiv

– Pressen skal være et korrektiv til både myndighetsutøvelsen og alle andre. Mediene skal sørge for at saker av interesse for allmenheten blir belyst. Det er utrolig viktig å ha en voktende presse som har kunnskap om ulike samfunnssaker både i forhold til økonomisk politikk, arbeidspolitikk, likestilling og strukturforandringer som kan føre til store forskjeller. En liten endring i en lov kan få store konsekvenser og øke forskjellene i Norge. For eksempel kan større fleksibilitet i arbeidslivet med mer bruk av midlertidig ansatte for å sikre at flere kan komme i jobb, føre til at arbeidsgivere kan skalte og valte med folk, påføre store endringer i maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og føre til økt ulikhet. Det er viktig at den type endringer omtales i media, og viktig at pressen både har mulighet og mulighet til å analysere konsekvensene, sier Nord.

Om det ikke behøver å være alternative fakta, opplever hun at virkelighetsbilder også i Norge lett kan endres som et ledd i en ideologisk kamp.

– Man kan for eksempel mene at lavere skatt for rike skal bidra til økt sysselsetting og skape nye arbeidsplasser. Det er imidlertid mer basert på en ideologisk forutsetning for å legitimere at du ønsker at rike skal få lavere skatt. Vi vet jo takket være statistikk at skattelette ikke skaper flere arbeidsplasser.

Nord viser også til regjeringens fokusering på Arbeiderpartiet som et reverseringsparti.

– Hvem reverser?

– I realiteten er det regjeringen selv som reverserer gjennom å ta samfunnet tilbake i tid. Det skjer gjennom å endre styrkeforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, endre fordelingspolitikken, gjøre arbeidsmiljøloven dårligere og mindre likestilling, mindre partssamarbeid og så videre. Vi ønsker å videreutvikle landet, men da må vi samtidig ta tilbake en del av de virkemidlene vi har mistet. Det er ikke å reversere, påpeker Nord.

– Noen liker å si at vi har en altfor stor offentlig sektor. Men de som sier det, ønsker også å ta del i de tjenesten som offentlig sektor yter. Det offentlige passer barna i barnehagen, steller de gamle og syke, viser omsorg og står i førstelinja ved kriser. Det offentlige gir gode rammebetingelser for at privat sektor kan levere. Når noen snakker om offentlig sektor kun som en kostnad for samfunnet, er det vår oppgave å tegne et annet bilde. Men det blir også en kamp om hvem som vinner den virkelige beskrivelsen. Vi må skape en forståelse for hvorfor det er viktig å ha en sterk offentlig sektor.

– Å skape et nyhetsbilde og nagle motstanderne til et bilde som er lite fordelaktig overfor politiske motstandere, har skjedd siden tidenes morgen. Det kommer vi fortsatt til å oppleve. Men pressen har en viktig rolle i å avdekke om det er hold i det bildet man forsøker å skape, og ikke blåse det opp til en faktor som gjør det 10 ganger større enn det virkelig er. Kall det en ideologisk kamp, «alternative fakta» eller falske nyheter. Det handler om å prøve å sette dagsorden. Da handler det mye om retorikk, men det er også viktig at man er litt ryddig og redelig på budskapene sine.

• Utvalg foreslår momsfritak for digitale fagblader

Dette er falske nyheter

• En bevisst konstruert løgn somm brukes i politisk kamp. I USA har det imidlertid tatt helt av. President Donald Trump snakker om fake news ved enhver anledning. Samtidig dominerte fake news hans presidentkampanje. En strøm av falske nyheter ble spredt om Hillary Clinton under presidentvalgkampen i USA, blant annet en som koblet henne til barnesex-nettverk. Hun ble også framstilt som en rendyrket sosialist.

• Donald Trumps presserådgiver sa rett ut at presidenten kom med alternative fakta når hun hevdet at det hadde aldri før hadde vært så mange tilstede på en presidentinnsettelse.