TORGNY HASÅS (tekst) og TRI NGUYEN DINH (foto)

torgny@lomedia.no

Det er fortsatt ganske tomt på kontoret til Roger Bjørnstad i 9. etasje i Folkets hus. Han har hatt et midlertidig kontor noen uker. Først 15. mars er han klar til å innta hjørnekontoret med utsikt til Arbeidersamfunnets plass. Det er da han skal overta Stein Reegårds plass som LOs sjeføkonom, en av de viktigste premissgiverne for den økonomiske politikken i Norge.

Bjørnstad er født i 1973 og vokste opp i SV-land på Nesodden som tredje generasjon. Han har studert samfunnsøkonomi på Universitet i Oslo, og tok doktorgraden samme sted. «Institusjoner, marked og lønnsdannelse. Forstå arbeidsløshet i den moderne økonomien», var tittelen.

Han har arbeidet i Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Econ Pöyry. Da Econ i praksis gikk konkurs, fortsatt virksomheten over i Samfunnsøkonomisk analyse. Der er han i dag daglig leder.

• Sjekk snittlønna i over 300 yrker

• Solgte fagforeningshytter og delte 9 mill. mellom seg

PARTILØS. Bjørnstad har en fortid i SV. Nå er han partiløs, så lenge det varer. Den nye lederen for samfunnspolitisk avdeling er en varm forsvarer av sosialdemokratiet, fagbevegelsen og den norske modellen.

– Hva synes du om den norske modellen?

– Den norske modellen er den beste måten å høste gevinstene fra globalisering og teknologi på, og samtidig fordele gevinstene jevnt og sikre sosial stabilitet og demokrati, svarer han.

– Hvordan vil du definere den norske modellen?

– Kjernen i den norske modellen er at industrien har tarifforhandlinger først og at de andre bransjene følger etter. Det har tjent oss vel fordi det setter konkurranseevnen i førersetet, og gevinsten av globalisering fordeles jevnt. For å få til den type koordinering må partene i arbeidslivet være sterke. Det forutsetter en høy fagforeningsgrad og tariffdekning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Roger Bjørnstad blir LOs sjeføkonom i mars. Han peker på høy organisasjonsgrad som helt avgjørende.

Tri Nguyen Dinh

KRAV. Bjørnstad understreker at det er viktig å sette krav til arbeidsgiverne også. De må også jobbe for tariffavtaler. Det er viktig med høy organisasjonsgrad og tariffdekning også hos arbeidsgiverne.

– Uten høy organisasjonsgrad på begge sider mister vi muligheten for koordinering. Dette er en samarbeidsmodell der partene har sagt at de tar ansvaret for å sikre konkurranseevnen, men de krever noe til gjengjeld, sier han.

Bjørnstad mener at hvis partene skal fremme omstilling, er det nødvendig at samfunnet har et sikkerhetsnett slik at de som blir rammet av omstillingen klarer seg. Derfor er trygdesystemet en viktig del av den norske modellen. Den norske modellen forutsetter at partene i arbeidslivet, sammen med myndighetene, er med på å utforme politikken.

• Arne anmelder seg selv for at papirløse Melat skal få jobbe hos ham

• Ny tjenestemannslov skal komme i vår

ARBEIDERPARTIET. Bjørnstad mener at den norske modellen er en sosialdemokratisk modell.

– Kan en se for seg den norske modellen uten Arbeiderpartiet?

Han tenker seg om før han svarer.

– Nei, på lang sikt kan jeg vanskelig forestille meg at den norske modellen vil bestå uten at Arbeiderpartiet er relativt sterkt.

Vi snakker om styrkeforholdet i arbeidslivet. LOs andel av de fagorganiserte synker. Andelen av de fagorgansierte som jobber i offentlig sektor, øker. Den norske modellen bygger på at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og at «følgefagene», de tariffområdene som kommer etterpå, følger lojalt opp.

TREPARTS. – Det er nesten like viktig at det er stor oppslutning om frontfagsmodellen blant de andre, som oppslutningen i frontfaget, sier Bjørnstad. Men han ser ikke det som noe overhengende problem, både Unio og YS slutter opp om frontfagsmodellen.

Bjørnstad mener at slik arbeidslivet har blitt, er det mer krevende å drive organisasjonsarbeid nå enn det var tidligere. Men nettopp derfor er det viktig. Fagbevegelsen er viktigere enn noen gang. Arbeidslivet har blitt mer flyktig, mer utsatt for globalisering og teknologisk utvikling som gjør at det er lettere å flytte virksomhet over landegrenser, bruke innleid arbeidskraft, gjøre midlertidige oppgaver, hyre inn i stedet for å ansette. Det gjør at det er utfordrende å drive medlemskapsverving, ifølge Bjørnstad.

– Fordi organisasjonsgraden er så viktig bør det offentlige bidra mer for å øke den.

– Fradrag for fagforeningskontingenten er åpenbart, men har du andre forslag?

Bjørnstad tenker seg om, men har ikke noe svar.

– Vi får kanskje sette ned et utvalg for å utrede, sier han med et smil.

EFFEKTIV. – Det er kanskje ikke rette tidspunktet, men har du noen kritikk av LO, noe du kunne tenke deg var annerledes?

– For å være ærlig så har jeg ikke tenkt i de baner i det hele tatt. Jeg går ikke inn i LO for å forandre noe. Jeg begynner i LO fordi jeg er enig og vil jobbe for de sakene, de verdiene LO står for.

– Mange oppfatter LO som sidrumpa, hva mener du om det?

– Det er jeg helt uenig i. Når jeg har samarbeidet med LO har de vært effektive og snudd seg raskt, hvis det har vært nødvendig, sier han.

Og legger til at han har stor respekt for at LO er en stor organisasjon og at demokratiske prosesser nødvendigvis krever tid.

BADMINTON. – Du overtar etter Stein Reegård. Hva synes du om det arbeidet han har gjort?

– Stein har tjent LO vel, og har vært viktig for å sette LOs saker på dagsordenen. Men jeg kommer nok til å gjøre ting annerledes enn ham. For det første er vi to helt forskjellige personer, og for det andre kommer det til å være andre saker som gjelder, og det er sakene som utgjør politikken.

Bjørnstad og Reegård kjenner hverandre blant annet gjennom arbeidet i Det tekniske beregningsutvaleget for inntektsoppgjørene (TBU). Det er dette utvalget som legger premissene for lønnsoppgjørene. Det er her de regner ut lønnsveksten og prisveksten, og blir enige om grunnlaget for oppgjøret før forhandlingene begynner.

Det er den norske modellens tenkeloft.

Reegård har representert LO i utvalget. Bjørnstad var fram til 2011, mens han jobbet i SSB, med i TBUs utvidete sekretariat.

– Hva driver du med utenom jobben?

– Om jeg har noen hobbyer? Jeg har jo tre barn, og så er jeg leder i Nesodden Badmintonklubb. Badminton er verdens raskeste ballspill. Ballen kommer opp i 400 kilometer i timen.

MAKT. – LO er en mektig organisasjon. Du kommer nå til å få en viktig posisjon der. Hva slags forhold har du til makt?

– Det har jeg ikke tenkt på. Jeg lar meg engasjere av sakene og kampen for en bedre verden, og ikke at det er makt knyttet til det. Men jeg vil gjerne at det arbeidet jeg gjør skal gi resultater.

– Da har vi bare et spørsmål igjen: Er du fagorganisert?

– Nei, jeg er jo bedriftsleder. Men så lenge jeg jobbet på Statistisk sentralbyrå var jeg medlem av NTL. Når jeg begynner i LO er det naturlig at jeg melder meg inn igjen. Men da i Handel og Kontor.

• – LO-ledelsen gjenspeiler ikke medlemsmassen

• Derfor taper unge menn på arbeidsmarkedet