HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– I alle vestlige land har ulikhetene økt de siste 20 årene. Verst er det i USA, men også Storbritannia har nådd høye nivåer på ulikhet. Dette skyldes en politikk med store skattelettelser til de som har mye fra før, deregulering av finansmarkedene og en svekkelse av fagforeningenes innflytelse. Det siste blir av de fleste forskere på feltet trukket fram som det aller viktigste. Når fagforeningene forsvinner eller blir små og svake, forsvinner også lønnstakernes makt til å påvirke både egne lønninger og politikken ellers, sier lederen for Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, til LO-Aktuelt.

• Karina er helt utslitt etter 16 år som hjelpepleier

De rike er rikere

Tankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie med formål å bidra til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre. Det skal være en møteplass for fremtidsrettet politisk nytenkning i hele landet, hvor samfunnsengasjerte mennesker fra politikk, akademia, organisasjonsliv, næringsliv og media kan bidra med ulike oppfatninger og perspektiver. Agenda er dels blitt finansiert av LO, dels av industrilederen og milliardæren Trond Mohn.

Ulikhet er et tema som har engasjert tankesmiens medarbeidere.

– I USA og Storbritannia har vanlige folks lønninger i lang tid stått stille, mens de på toppen tar en stadig større andel av kaka. Økende ulikhet er et stort samfunnsproblem. Det hemmer vekst og produktivitet, det svekker den sosiale mobiliteten i samfunnet og det bidrar til sosial og politisk uro. Vi ser i land etter land at når store grupper opplever at politikken og økonomien ikke virker for dem, øker støtten til ytterliggående og populistiske bevegelser. Skal vi bekjempe økende ulikhet er det helt avgjørende at vi har en sterk fagbevegelse som sikrer at alle får ta del i vekst og velstand, ikke bare en elite på toppen. Det handler om lønnskamp og det handler om å være en ansvarlig samfunnsaktør, mener Marte Gerhardsen.

• Så mye kan du få i uføretrygd

Rekruttering

I forkant av kongressen som starter mandag 8. mai, har LO-Aktuelt spurt 16 personer om hvilken betydningde mener LO har i dagens samfunn, og hvilke utfordringer som venter.

Civita-leder Kristin Clemet, SV-politiker og forfatter Hans Olav Lahlum og småbrukarlagets leder, Merete Furuberg er opptatt av at LO bør løsrive seg fra samarbeidet med Arbeiderpartiet.

Mens valgforsker og professor Frank Aarebrot mener LO kanskje er blitt en for stor organisasjon.

Felles for alle er at de mener LO er en av de aller viktigste aktørene i norsk samfunnsliv.

Marte Gerhardsen mener på ingen måte at LO er blitt for stor. Tvertimot poengterer hun viktigheten av at LO får flere medlemmer.

– Makt og innflytelse avhenger av størrelse. Det er særlig viktig å rekruttere unge arbeidstakere og bidra til at organisering oppleves som en selvsagt del av det å være arbeidstaker. For det andre er det avgjørende at LO beholder et sterkt fotfeste i konkurranseutsatt sektor. En viktig grunn til Norges økonomiske velstand og vekst er frontfagsmodellen som sikrer både konkurransedyktighet og god fordeling. En tredje utfordring er å henge med og være relevante i et arbeidsliv i endring. Ny teknologi og nye plattformer endrer relasjonene på arbeidsmarkedet. Hvis vi ikke følger med i timen kan vi få et arbeidsmarked der arbeidstakerne igjen står aleine med lua i hånda. Et eksempel er den internasjonale formidlingsplattformen Upwork. Sist jeg sjekka lå det ute 2,5 millioner jobber, og 12 millioner som konkurrerte om disse jobbene. I et sånt marked har arbeidstakerne ingen makt og blir veldig sårbare. I møte med denne utviklingen må fagbevegelsen både jobbe politisk for gode rammer og rettigheter, men også finne nye måter å være fagorganisert på for de som har en løsere tilknytning til arbeidslivet, mener Agenda-lederen.

• Følg oss på Facebook