LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

I morgen kveld er Kenneth Pettersen helt sikkert passe sliten. Da er den store markeringen «Delt løsning Andenes – Oslo» over. Andøya-samfunnet, LO-topper og mange flere skal møte opp, dels på Andenes og dels utenfor Stortinget i Oslo, for å vise sin støtte til kravet om å beholde flystasjonen på Andøya.

Markeringen er en av flere D-dager for Pettersen. Den neste er dagen da stortingspolitikerne skal si sitt. I ventetiden har ikke Pettersen tenkt å hvile. Kanskje heller ikke etterpå?

– Gi oss? Du mener hvis de velger å legge ned flystasjonen? Nei, vi kommer aldri til å gi oss, sier Pettersen.

Les også: Her skal Forsvaret legge ned

Tosomhet

Siden 21. juni i år har Pettersen satt store deler av livet på vent.

– Dem heime veit det, sier Pettersen. Han ser på kona som sitter på andre siden av verandabordet, og hun bekrefter i nordnorsk språkprakt at det er greit at han er mye borte, men bare for ei stund. De er nemlig enige om at livet er heime, gjerne på nedsiden av huset, sittende med kaffekoppen og at de sammen kan se utover havet og over til Senja. Gjerne i stillhet.

Akkurat det har ikke Pettersen hatt så mye tid til i sommeren.

Det har nemlig gått i ett etter at forsvarsministeren var på Andøya og fortalte at det i langtidsplanen for forsvarssektoren er foreslått å legge ned flystasjonen. Flere hundre arbeidsplasser står i fare for å forsvinne. Hele Andøya-samfunnet blir rammet – brutalt.

Og er det noe Pettersen ikke kan godta, så er det at medmennesker – naboer, kjente, venner – blir offer for hva han kaller urettferdighet. Ja, han mener faktisk at det vil være galskap å legge ned flystasjonen. Det vil ikke bare ramme samfunnet på Andøya, men det vil sette Norge og NATO i fare.

Så Pettersen klarte ikke å holde kjeft, han snakker ofte og mye, men samtidig er han ikke av dem som løper fra ansvaret.

Siden 21. juni har han ledet an folkeaksjonen Bevar Andøya Flystasjon.

Les også: – Andøya flystasjon er jo Andøya!

Fisker og fikser

Jo, forresten, han tok noen dager fri i sommermånedene. For å fiske, men som kjent så er fiske en tålmodighetsprøve, og i påvente av at fisken skulle bite, jobbet Pettersen. Han ordnet med bestilling av t-skjorter, annonsekampanje i VG og tilrettela for journalister, oss inkludert.

Pettersen er en fisker, men utvilsomt også en fikser.

Søkte havet

Pettersen har et nært forhold til hav, båt og fiske. I oppveksten i Hadsel var han, ifølge han selv, mer på havet enn på land. Sammen med bestefaren og senere onkelen. Etter førstegangstjeneste og et opphold i Libanon bosatte han seg på Sortland og var innom flere yrker; mer fiske, oppdrett, ungdomssenter, før han kjørte vogntog i flere år.

Han møtte kona på Sortland. De ble foreldre. Barna ble ungdommer. Da bestemte Pettersen og kona at de ville flytte ut på bygda. De ønsket at barna skulle bli voksne på et litt mindre og tryggere sted enn Sortland. De ville også ha naturen rett utenfor stuedøra.

Valget falt på Dverberg på Andøya.

Pettersen søkte igjen til havet. Han kjøpte sjark og begynte å ro, altså fiske. Men etter noen år sa ryggen stopp. Etter et par dramatiske opplevelser, den siste resulterte i at det ene beinet er lam fra kneet og ned, så måtte han gå i land.

– Da jeg var yngre hadde jeg et ønske om å bli styrmann eller kaptein på båt, men jeg kom meg aldri til å ta noen utdannelse. Det har jeg angret på siden.

Men kanskje tar datteren opp arven? For selv om foreldrene syns det er litt sårt at jenta skal reise bort, så begynte hun altså denne høsten på maritim utdanning på skoleskipet Gann.

– Det er ikke rart at hun velger det. Hun har vokst opp i sjarken, akkurat som jeg gjorde da jeg var barn, sier Pettersen.

Les også: – Synd å rive ned kompetansen på Andøya

Fanger øyeblikk

Han kjører oss rundt på den vakre øya. Han peker og forteller, om folket, naturen og dyrelivet. I månedene fra november til februar «bor» Pettersen i fjæra. Han har alltid et eller flere kameraer i nærheten. Han er hva vi må kunne kalle mer enn en habil hobbyfotograf. De siste årene har han også hjulpet utenlandske tv-selskaper når de har kommet til Andøya i søken etter de gode hvalbildene.

Pettersen er fascinert av «kvalen», men også av dyrelivet ellers på øya. Han liker uvær og stillhet. Han blir aldri lei nordlyset og samspillet mellom dyrene og naturen. Han fanger noen øyeblikk med kameraet, men ikke alt kan festes på film. Pettersen syns det er likeså greit. Han har likevel opplevelsene og minnene.

Les også: LO vil bruke muskler for å sikre Forsvaret

For ungdom

Da Pettersen måtte gi opp fiske, ble han engasjert i ungdomsarbeid på hjemstedet. Han startet ungdomsklubb. Noen år senere ble han ansatt i kommunen som ungdomsarbeider, noe han er den dag i dag.

Han har et sterkt lokalt engasjement og har kjempet og vunnet kamper tidligere. Han var leder for foreldreutvalget på den lokale skolen som kjempet fram nybygging, og han har stått i spissen for å få gang– og sykkelvei på Dverberg. Men politikk holder han seg unna.

– Nei, det hadde jeg ikke egnet meg for. Jeg liker å kalle en spade for en spade. Og jeg stemmer på partiet som er mest enig med meg, sier han.

Alltid beredt

Pettersen er leder for Norsk Folkehjelp Andøya. Han bruker et par tusen timer i året på frivillig jobb for lokallaget. I løpet av noen få år har folkehjelpa på øya vokst betraktelig både i antall medlemmer og hva gjelder aktivitet. Hjelpekorpset er i dag en viktig del av beredskapen. Pettersen er utdannet instruktør og holder blant annet førstehjelpskurs for ungdommer, ansatte i barnehager og på skoler.

– Du kan tro jeg grudde meg til mitt første kurs! Jeg har aldri likt å stå foran store forsamlinger og snakke, og så kom det 47 personer durende inn i kommunestyresalen der kurset skulle være. Jeg kunne ikke likså godt finne rømningsveien og løpe derifra, så jeg måtte bare la det stå til.

Det gikk bra. Erfaringene som instruktør har gjort Pettersen tryggere. I dag gjør det han fint lite om forsamlingene han snakker for er store eller små.

Spesielt er Pettersen glad i å lære opp ungdommer.

– Folkehjelpas aktiviteter er en fin arena for å få ungdommer med på noe som engasjerer lett og som er morsomt, mener han.

Tilbake til livet

Hjemme i hagen hos Pettersen står tilhengeren med alt utstyret til folkehjelpa. Her står også campingvogna som familien bor i når de drar på sommerferie til nord-Sverige.

– Det er jo det nærmeste vi kommer sol og sommer, sier Pettersen, som uansett vær og vind stiller i
t-skjorte så lenge kalendermåneden viser at det er sommer.

Nå håper han at stortingspolitikerne vil Andøysamfunnet vel, og at han om ikke alt for lenge kan vende tilbake til livet og til roligere morgener bakom huset med kaffe, stillheten og utsikten over havet. For det er her og bare her Pettersen er ordentlig heime.

Les i morgen: Frifagbevegelse dekker markeringen utenfor Stortinget og på Andøya.