TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO: ALF BERGIN

red.loaktuelt@lomedia.no

Det kardes, farges og nøstes i Sandnes Garn sin fabrikk på Foss-Eikeland i Rogaland. Lageret må fylles. Vinteren er høysesong for håndstrikk, og butikker over hele Norden er avhengige av leveransene av garnnøster.

Konkurrer på kvalitet

En gang var tekstilindustrien stor både i Norge og resten av den vestlige verden. I dag er de fleste fabrikkene historie. Lydene fra uttallige spinnehjul, strikkemaskiner og vevstoler har stilnet i konkurransen med lavkostland.

− Vi satser på design og kvalitet, og vi har konkurransedyktige priser, sier Terje Hovland, produksjonssjef hos Sandnes Garn. Sammen med lagermedarbeider og klubbleder for Fellesforbundet Anita Vigre tar han oss med på en runde i fabrikklokalene.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Et av fabrikkens sikkerstikk er det klassiske designet til Marius-genseren. Sandnes Garn har rettighetene til designet av håndstrikkede Marius-plagg, som har gitt gode inntekter siden 1952. Designet brukes ikke bare til gensere. Det brukes også til en lang rekke andre plagg, fra vanter til hotpants.

Men Marius er ikke nok. Selv om det fortsatt er populært, og er det bestselgende designet i bedriftens historie, samarbeider Sandnes Garn med dagsaktuelle designere og motebloggere for å tilfredsstille et kresent publikum. Dorthe Skappel, Leila Hafzi, Hanneli Mustaparta og Klompe Lompe er noen av deres samarbeidspartnere. De designer strikkemønstrene, mens det tilhørende garnet produseres på Sandnes.

Mange maskiner

Selv om designet er bra, er det grenser for hvor dyre garnnøster kundene vil kjøpe. For å holde produksjonskostnadene nede, investeres det kontinuerlig i en moderne maskinpark.

− Siden 2000 har vi kjøpt inn nye maskiner og utstyr for 115 millioner kroner, sier Hovland.

De store maskinene vasker, karder, strekker, spinner, farger og pakker ulla fra den kommer inn i fabrikken og til den er forvandlet til et garnnøste. Det betyr at manuelle arbeidsoppgaver som før krevde 13-14 personer, nå kan utføres av kun to. I stedet for å gjøre «robotoppgaver» har de ansatte fått mer ansvar. De overvåker hver sin maskin og ser til at produksjonen går slik den skal.

− Vi må ha de beste maskinene, men også de beste folkene til å betjene dem, slår Hovland fast.

− Vi ansatte trives. Den stabile arbeidskraften vår er bevis på det, sier Anita Vigre.

• Hvor lenge skal du være borte fra jobben når du er syk?

Mest håndgarn

Sandnes Garn sin historie strekker seg tilbake til 1888. Den gang het fabrikken i sentrum av byen for Sandnes Uldvarefabrik. I dag produserer de kardegarn og kamgarn til håndstrikk. Industrigarn ble sterkt redusert i 2009, og utgjør i dag kun 6 prosent av salget.

Mens vi går fra maskin til maskin, forklarer Hovland hvordan prosessen foregår fra råull til ferdig garn. Fabrikken bruker både norsk og utenlandsk ull. Norsk ull har grove fibre som klør mot huden. Derfor passer den best til kofter, ullsokker og vanter. Den utenlandske ulla importeres hovedsaklig fra Uruguay. Den har finere fiberkvalitet slik at ullplaggene kan brukes rett mot huden uten å klø. Ikke minst strikkes det plagg til barn av disse finere kvalitetene.

− Norsk sau avles for å gi kvalitetskjøtt og god ull. Den utenlandske ulla fra Sør-Amerika kommer fra sau som hovedsaklig avles fram på grunn av ulla, forklarer Hovland.

Den norske råulla er skitten og ubehandla når den ankommer fabrikken. Etter at denne ulla er vasket hos Sandnes Garn, har vekta blitt redusert med opp mot 25 prosent. Ull av finere kvalitet kan miste helt opp mot 45 prosent av vekta i vask. Derfor er den utenlandske ulla ferdig vasket når den ankommer Norge.

Vasket ull omgjøres til et «flor», slik at den ligner på sukkerspinn når den kardes. Herfra er det to ulike produksjonsmetoder, henholdsvis kardegarn og kamgarn.

Kardegarn lages for det meste av norsk høstull. Her blir den karda floren spunnet til tråd, før den tvinnes, farges og nøstes.

Kamgarn produseres hovedsaklig av ull som er ferdig vasket og kjemmet. Det kjøpes inn noe norsk ull, men det meste importeres fra Sør-Amerika. Ulla strekkes opptil 100 ganger opprinnelig lengde før den spinnes til tråd, hesples, farges og nøstes.

Utenom ull, kjøpes det også inn ubehandla alpakka- og bomullsgarn på spoler. Dette hesples, farges og nøstes på fabrikken.

Sandnes Garn produserer 40 ulike kvaliteter. De følger nøye med på hva som til enhver tid selger best. Det tar ei uke å lage et garn, men siden de alltid har ferdig ull klar til farging, tar det ikke mer enn to dager å etterfylle lageret med fargene og kvalitetene som mangler.

− Vi sender ut pakker med garn til butikker over hele landet, sier Vigre.

20 prosent av produksjonen går til eksport, hovedsaklig til butikker i Norden. Garnet selges også til enkelte andre land via grossister. Utenom det, har Sandnes Garn et større fabrikkutsalg på Foss Eikeland.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Tenker sikkerhet

Med tanke på hvor fort hybelkaninene hjemme formerer seg, skulle en tro at en garnfabrikk er full av støv. Men fabrikken virker ren når vi går runden. Det at Sandnes Garn i sin tid flyttet inn i de nåværende lokalene, etter at den opprinnelige fabrikken i Sandnes sentrum brant, er en grunn til det.

− Da ble det installert ventilasjon med tanke på å rense lufta for støv. Luft strømmer ned fra taket og suges deretter ned gjennom luker i gulvet sammen med støvet, sier Hovland.

Ifølge produksjonssjefen kurses de ansatte som jobber med farging av garn, hvert år i hvordan kjemikalier skal håndteres.

Nye investeringer

I dag kjører fabrikken to skift i produksjonen. Det er totalt 96 ansatte. Det er ikke planer om nyansettelser, selv om flere sesongarbeidere nylig fikk tilbud om fast jobb. Derimot skal det investeres videre i maskinparken.

− Vi har bestilt en ny strekkemaskin og en ny nøstemaskin for å sikre mer stabil drift, sier en framtidsretta produksjonssjef Hovland. 

• De kunne lagt ned, flagget ut, gitt opp. Men Janusfabrikken i Bergen spinner videre

UTEN STOPP: Produksjonen av garnet går for full fart.

Alf Bergin