Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Jens Stoltenberg bruker en del plass i sin nye bok «Min historie» på forholdet til LO.

Spesielt perioden da Gerd-Liv Valla var LO-leder får omtale. I et kapittel tar han for seg pensjonsreformen. I neste kapittel er det spesielt makt-forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet, samt maktforholdet mellom Valla og Stoltenberg han vier plass.

• Følg LO-Aktuelt på Facebook

En upassende telefon

Da Valla var LO-leder og Stoltenberg leder i Ap, var det mange medieoppslag med påstander om at det egentlig var LO som styrte den Ap-ledede regjeringa. Det toppet seg da regjeringa hadde foreslått Johan Fredrik Oddfjeld som styreleder i Statoil i mai 2006. Forslaget møtte kraftig motstand ikke minst fra daværende LO-leder Gerd-Liv Valla som ba regjeringa finne en annen styreleder.

Det endte med at regjeringa snudde og opposisjonen på Stortinget forlangte at Stoltenberg skulle svare på om han var i lomma på LO. Stoltenberg skriver:

«I en opphetet diskusjon med Siv Jensen slo jeg fast at at «det ikke slik at det er noen telefoner fra LO som gjør at regjeringen har tatt denne beslutningen.

Akkurat da ringte mobiltelefonen min. Jeg hadde glemt å slå av lyden – i stortingssalen. Ikke bra! Dette er den eneste gangen telefonen min har ringt høyt i salen. Ekstra ille var det at det ga Siv Jensen mulighet til å si 'kanskje er det Valla som ringer'».

Rødmende løftet jeg telefonen fra innerlomma for å skru av lyden. «Gerd-Liv» lyste det mot meg fra skjermen, det var hun som ringte. Jeg sa det ikke til noen.»

(artikkelen fortsetter under bildet)

I selvbiografien sin, «Min historie» forteller Stoltenberg om hvor nær det var at hele pensjonsreformen gikk i vasken. En part i baren mellom Roar Flåthen, Gerd-Liv Valla og Stoltenberg sikret det vedtaket Stoltenberg øsnket.

Torgny Hasås

Bak ryggen på SV

Stoltenberg beskriver forholdet til LO som stort sett svært konstruktivt, og spesielt i arbeidet med å få igjennom pensjonsreformen var LO helt avgjørende.

Han beskriver en helt spesiell form for regjeringsarbeid. I arbeidet med pensjonsreformen hadde de over 100 møter om pensjon – de fleste av dem med Stoltenberg, Bjarne Håkon Hansen og LOs ledelse. Finansdepartementet var nesten ikke involvert. Dette departementet var styrt av SV. Stoltenberg sier at han stolte på Kristin Halvorsen, men at mange av dem som hadde vært reformmotstandere i LO var i SV, skriver Stoltenberg. Derfor ble ikke Finansdepartementet brukt i dette arbeidet.

Pensjonsreformen var tema på LO-kongressen i 2005. Det var to store stridstemaer knyttet til dette, indeksering og levealdersjustering. Levealdersjustering innebærer at pensjonstidpunktet utsettes hvis gjennomsnittlig levealder øker. Indeksering betyr at pensjonene reguleres mindre enn lønnsutviklingen. Hans Felix, daværende leder i EL & IT Forbundet og medlem av Arbeiderpartiet, var en av tre forbundsledere som frontet motstand mot reformen.

• Sjekk lønna i over 100 bransjer

Møte i baren

Dagen før den endelige avgjørelsen på LO-kongressen var det kongressfest. Stoltenberg og daværende nestleder i LO, Roar Flåthen, snakket sammen i baren. Flåthen var leder av redaksjonskomiteen og sa til Stoltenberg: «Dette går ikke. Vi er nødt til å finne et kompromiss». Han var ikke sikker på om han klarte å få flertall for forslagene en gang i redaksjonskomiteen.

Da kom Valla bort. Hun hørte litt på samtalen. Så sa hun: «Jeg hører du er i ferd med å gi deg, Roar. Og det ser ut til at du, Jens er i ferd med å gi ham lov til det. Nå er jeg veldig skuffet over dere begge. Nå må vi stå på. Vi skal få flertall.»

Så gikk hun ut i festlokalet og fant alle medlemmene av redaksjonskomiteen. Dagen etter var flertallet i komiteen sikret med et mindretall på fire. Da saken kom opp til avstemning var det 112 av 300 delegater som stemte mot. Forslaget ble vedtatt.

Her gir Stoltenberg Valla full honnør. I boka gir han tydelig uttrykk for at han er stolt over at han fikk til dette.

• Nå er det ikke lenger lov å tvinge 67-åringer til å slutte på jobben

Kritisk til NTL

Men han er svært kritisk til hvordan hans eget fagforbund, NTL, håndterte pensjon i offentlig sektor. NTL og Unio stoppet en større endring i den offentlige pensjonen. Men Stoltenberg sier at det er feil at reformen ikke er innført. Alle innstrammingene er innført, men mulighetene og fleksibiliteten valgte de ansattes organisasjoner bort, ifølge statsministeren.

Han beskriver en telefonsamtale til Unio-leder Anders Folkestad en sen nattetime under oppgjøret der Stoltenberg tilbød to milliarder kroner ekstra til Statens Pensjonskasse for å få reformen i havn. Unio og de andre forhandlerne i statsoppgjøret takket nei.

Forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet ble vanskeligere mot slutten av Vallas periode som LO-leder. Etter saken om Statoil-sjefen ble det plutselig krangel om sykelønna. LO mente at forslaget fra regjeringa var et brudd på IA-avtalen. Og det hele endte med at Valla karakteriserte regjeringas forslag som «diktat», «avtalebrudd», «utrolig klønete» og «rørete». Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen ble karakterisert som løgner.

«Dette kunne ikke fortsette. Vi skulle absolutt tåle uenighet, men jeg hadde fått inntrykk av at Gerd-Liv Valla likte å vise at hun hadde makt. Balansen i forholdet mellom oss var ikke bra verken for LO eller for Arbeiderpartiet», skriver Stoltenberg.

• Lars Johnny havnet i pensjonsfella. Nå får han ikke AFP

Valla-Yssen-saken

Så smalt Yssen-Valla-saken.

Stoltenberg som kjente begge to godt visste at Yssen ikke trivdes som internasjonal sekretær i LO. Yssen hadde vært gift med Stoltenbergs beste venn Kjetil Try.

Men da saken pågikk nektet han å kommentere den i pressen, og er svært forsiktig i sin omtale. Han beskriver det som skjedde. Stoltenberg forteller at han ikke snakket med Yssen under prosessen fordi det ville vært vanskelig da det kunne oppfattes som om partilederen tok side i konflikten.

Og han skriver ikke at han var lettet da Valla overlot plassen som LO-sjef til Roar Flåthen.

Men i forbindelse med finanskrisen omtaler han forholdet slik: «Gjennom hele høsten var dialogen tett med LO. Den nye LO-lederen, Roar Flåthen, hadde en annen stil enn Gerd-Liv Valla. Den sindige, store industriarbeideren var en god samtalepartner. […]Han og det store apparatet han disponerte, kom stadig med konstruktive forslag og innspill til regjeringas håndtering av krisen.»

• Høyre vil kutte ferieuke for ansatte over 60 år