Atter en gang setter regjeringen ny rekord i bruk av oljepenger. Og skattekuttene videreføres. Samtidig erkjennes det i Nasjonalbudsjettet at «på lengre sikt står vi overfor betydelige utfordringer i budsjettpolitikken». «På lengre sikt» kan komme raskere enn vi liker. For er det noe som også understrekes av finansminister Siv Jensen så er det at den økonomiske framtida for Norge er usikker.

De første reaksjonene på forslaget til statsbudsjett for 2017 er som forventet. Både LO og Arbeiderpartiet etterlyser sterkere satsing mot den rekordhøye arbeidsløsheten. LO ønsker en dobling av tiltakene og krever styrking av kompetanse, yrkesfag og utdanning. Og de som hever miljøfanen høyest raser mot den manglende grønne profilen på budsjettet.

«Erna Solberg og Siv Jensen sier «morna» til det grønne skiftet i forslaget til statsbudsjett. Avskjedssøknad sendt, twitret finansministerens søster, generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge. Spørsmålet er om noen ønsker å overta i regjeringsmakten?

• Følg LO-Aktuelt på Facebook

For det er åpenbart at dersom opposisjonen samler seg om en sterkere grønn profil så kan det fort utløse en regjeringskrise. Men utover miljøpartiene er det ingen som har varslet at de våger seg inn på den krigsstien. Og det kan være fornuftig på vei inn i et valgår. For er det noe både LO og Arbeiderpartiet har til felles med regjeringen så er det at Norge i mange år framover er helt avhengige av inntektene fra petroleumsnæringen. Ja, det kan være mulig å argumentere at Norge nå er enda mer avhengig av oljeinntektene enn noen gang tidligere. Alternativet er som interesseorganisasjonen Norsk olje og gass mener, enten kutt i velferden eller økte skatter.

Kanskje vil det blir nødvendig med begge deler. Men slik politikk er det ingen partier som ønsker å fronte. Du vinner ikke valg på økt skatt og kutt.

Hvis vi ser på tallene så bruker nå regjeringen 260 milliarder olje- og gasskroner; mens inntektene er på 140 milliarder kroner. Ser vi bort fra at det i perioden er gitt drøye 20 milliarder kroner i skattelette, så går det meste av pengene til det alle mener er gode formål. Så selv om hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter er en oljekrone, er det få som skriker opp over at det bygges veier og ansettes politifolk. Problemet er at økte utgifter i dag også blir økt utgifter i morgen. Gir du de rike noen milliarder kroner i skattelette i år, vil de også få det i 2017 og i 2018 – helt til du vedtar en annen politikk.

Handlingsrommet politikerne har til å drive ny politikk styres derfor av inntekter og faste utgifter. Er inntektene høyere enn utgiftene, har du penger som kan brukes til ny politikk. Denne regjeringen hevder at de har brukt 14 prosent av det samlede handlingsrommet i sine budsjetter til skatte- og avgiftskutt. Det er slik de har valgt å prioritere. Så er spørsmålet hvor stort handlingsrom kommende regjeringer vil få.

Og her er Siv og Ernas budskap at det handlingsrommet vil være begrenset. De tallfester det til seks, sju milliarder kroner i året. Forslaget til 2017-budsjettet er på rundt 1 301 milliarder kroner. Det er med andre ord bare småpenger kommende regjeringer har å drive politikk med, hvis de da ikke velger å økte skatter og inntekter eller kutte utgifter. Og utfordringene er større enn som så. For de sju milliardene skal også kunne brukes til Langtidsplanen for Forsvaret eller Nasjonal Transportplan eller alle de andre gode formålene som politikerne allerede har signalisert at de vil satse på.

Heldigvis har vi jo oljefondet. Men de pengene dekker ikke en gang dagens opparbeidete rettigheter til alderspensjon. Det betyr at dersom vi skulle brukt Statens pensjonsfond bare til pensjoner, så er det allerede for lite penger. Og det underskuddet vil bare øke i årene som kommer.

Regjeringen har varslet at de i mars 2017 kommer med sin Perspektivmelding som skal ta for seg framtidige utfordringer for landet. Det vil garantert blir langt dystrere lesning enn dagens forslag til statsbudsjett.