SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Tora Marie Norberg (Illustrasjon)

tora@svovel.no

AFP og fagbevegelsens engasjement for pensjon og et arbeidsliv hvor mange kombinerer arbeid og pensjon, er bare to av argumentene for at fagbevegelsen i større grad må involvere pensjonistene i sitt arbeid, mener Jan Davidsen.

– Fagbvegelsen trenger også pensjonistene, fordi vi er de første som ser konsekvensene av pensjonspolitikken, mener han.

• Pensjonistene spiller ingen rolle i fagbevegelsen

Solid bakgrunn

Lederen av Pensjonistforbundet var i mer enn tjue år en av fagbevegelsens mektigste tillitsvalgte som leder av Norsk Kommuneforbund og senere Fagforbundet. To år etter at han gikk av som forbundsleder, ble han i 2015 valgt til å styre Pensjonistforbundet med sine 210?000 medlemmer. Rundt hundre tusen av dem er kollektive medlemmer fra Fagforbundet. Det er 17 år siden daværende Kommuneforbundet under ledelse av Davidsen, meldte sine da 60 000 pensjonister kollektivt inn i Pensjonistforbundet. Nylig vedtok LO-forbundet Industri Energi å gjøre det samme.

– Vi ser jo at LO-forbundene varierer veldig i sin organisering av pensjonistene. Fra de som krever en eller annen form for kontingent og gir mye tilbake, til dem som verken krever eller yter. Vi håper flere fagforbund ser viktigheten av å ivareta sine pensjonistmedlemmer ved å melde dem inn i Pensjonistforbundet, sier Davidsen.

• Pensjonistene taper kjøpekraft for tredje år på rad

Tora Marie Norberg

Tar selvkritikk

Davidsen er nå leder for Norges største pensjonistorganisasjon. Han erkjenner at fagbevegelsen på 90-tallet ikke tok de nødvendige organisatorisk grepene for å møte de endringene av arbeidslivet som ville komme. Flere eldre må jobbe lenger fordi samfunnet vil mangle arbeidskraft.

– Den gangen snakket vi om at vi trengte en arbeidslivsreform. Det gjør vi fremdeles. Nå er det blant annet levealdersjusteringen som gjør at mange må jobbe i flere år fordi pensjonen deres ellers blir for lav. Mange er slitne og klarer ikke det i dagens arbeidsliv. Her kan både LO og vi gjøre en jobb, ta grep, fastslår Davidsen.

Han mener at dette også kan åpne for å slippe til de mange unge som sliter med å få seg sin første jobb. De mangler formalkompetansen og har ingen mulighet til å få den viktige realkompetansen som arbeidslivet gir. Davidsen mener det må være mulig å slippe ungdommen inn i arbeidslivet, samtidig som det bidrar til at de eldre kan stå lenger i arbeid.

– IA-avtalen er blitt et plaster på et sår som er oppstått.

Et slikt mer fleksibelt arbeidsliv er nødvendig for å møte den store arbeidsløsheten, mener Davidsen.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Felles interesser

De mange «nye landsmenn» som aldri vil kunne få full opptjening i Folketrygden og tjenestepensjonsordninger er også en del av utfordringene framover.

– For det første har vi nå tatt vekk det tydelige skille mellom arbeid og pensjon. Mange tar ut pensjon fra de fyller 62 år og jobber videre. De står med en fot i begge leirer. Samtidig ser vi at mange vil slite med å opparbeide seg fulle rettigheter. Ikke minst er helsa avgjørende. Vi må sikre at folk får en anstendig folketrygd. Og det burde vi samarbeide tettere om, sier Pensjonistforbundets leder.

Forhandlingsrett

Regulering av alderspensjonen er ett av de områdene hvor LO og Pensjonistforbundet over år har samarbeidet. Før pensjonsreformen hadde interesseorganisasjonene en drøftingsrett hvor LO sammen med Pensjonistforbundet var felles parter i drøftingene med regjeringen.

– Vi vil være en del av trepartssamarbeidey, som innebærer forhandling om pensjon. Men medinnflytelse betyr også med-anasvar for samfunnsreformer. Det er viktig for oss at det er Stortinget som skal ha det enedelige ordet i trygdeoppgjøret, sier Davidsen til LO-Aktuelt.

I dag reguleres pensjonen på linje med lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosentpoeng. Enkelt forklart betyr det at pensjonistene får 2 prosent dersom arbeidstakerne øker lønna med 2,75 prosent.

Dette har de siste årene ført til at mange pensjonister har tapt kjøpekraft og fått mindre å rutte med.

Jan Davidsen er svært kritisk til en slik statistisk regulering av pensjonene, som etter han mening ikke er i tråd med Stortingets intensjoner da pensjonsreformen ble vedtatt.

– Mange har en god eller grei pensjon og klarer seg, men alt for mange har ikke det.

Han ønsker derfor en mulighet til å påvirke fordelingen av en ramme, slik at man for eksempel kan prioritere de med lave pensjoner. Pensjonistforbundet har også sendt brev til arbeids- og sosialministeren hvor de ber om plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU. Det er dette utvalget som legger statistikkgrunnlaget for både lønnsoppgjørene og trygdeoppgjøret. Jan Davidsen mener det er viktig at pensjonistene kan få delta i det arbeidet som er så avgjørende for deres inntektsutvikling, på lik linje med arbeidstakerorganisasjonene.

Tora Marie Norberg

Trenger en part

Men det er ikke bare i forhold til pensjon at Jan Davidsen mener det er riktig med forhandlinger og avtaler mellom parter. Nå driver Pensjonistforbundet en aksjon hvor de krevde å få tilbake «lønnsslippen» sin i posten. Utgangspunktet er at mange pensjonister ikke kan bruke NAVs digitale tjenester.

– Det virker som om myndighetene ikke bryr seg om disse menneskene. Tenk om vi kunne inngått en avtale med staten om hvordan vi skulle implementere dette. En avtale som sikret at de eldre fikk påfyll av nødvendig kompetanse for å kunne mestre de digitale utfordringene, og at de som ikke mestrer dette, blir respektert.

Også på en rekke andre områder vil det være riktig og fornuftig at det ble inngått avtaler som sikrer pensjonistenes interesser og rettigheter.

Bygger organisasjonen

Nylig leverte Fafo rapporten En styrket samfunnsrolle for Pensjonistforbundet hvor man ser på de strategiske mulighetene som kan føre til at den sterkt voksende gruppen med eldre i befolkningen blir hørt.

Jan Davidsen vil gjerne ha fagbevegelsen med på den veien.

– Fagbevegelsen trenger pensjonistene som ressurs. Tenk bare på de mange dyktige tillitsvalgte som blir borte når de går ut av arbeidslivet. Men det er også nyttig for å unngå generasjonskonflikter. Mange av pensjonistene har både barn og barnebarn. De tenker i et mye bredere perspektiv enn bare de eldre, fastslår Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Les også:

• Debattinnlegg: Kaller du dette rettferdig?