Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Dette er Tove Rundtoms egne ord, som fortalt til LO-Aktuelt:
Jeg kom inn i Posten bakveien. Jeg er egentlig utdannet kokk og jobbet som kantineleder i Postens kantine på Torshov i Oslo. Så ble jeg syk og måtte finne andre oppgaver. Da tagg jeg meg til en stilling på omadresseringa i Posten. Det var en temmelig kjedelig jobb, så jeg fant raskt ut at jeg trengte flere utfordringer. Derfor stilte jeg til valg som tillitsvalgt. Noen protesterte på å få en kantinekjerring som tillitsvalgt i Postkom. Holdningen var litt sånn at du ikke kunne bli tillitsvalgt hvis du aldri hadde gått med posten. Men det gikk seg fort til.

Nå har jeg vært tillitsvalgt på heltid siden 1997, og jeg har min base her på Postens østlandsterminal. Denne terminalen er Postens hjerte. Her foregår brevsorteringen til hele landet sør for Bodø. Vi er 1800 ansatte, og godt over 80 prosent er organisert.

• 2019 er tillitsvalgtes år. Møt flere av dem som holder hjulene i gang i fagbevegelsen

Jeg har alltid vært engasjert i hvordan folk har det på jobb. Dessuten er jeg nysgjerrig av natur. Som tillitsvalgt får du førstehånds kunnskap om det som skjer i virksomheten, og du blir gitt muligheten til å påvirke. Jeg tror jeg har vært med å endre tillitsvalgtrollen i Posten. Da jeg begynte, var holdningen i ledelsen at de ikke skulle dele noe med de tillitsvalgte og vice versa. Nå er vi med på en helt annen måte. Jeg er ikke tilhenger av å stå på barrikadene og protestere. På den måten oppnår vi ikke stort. Vi og ledelsen har jo det samme målet, selv om vi av og til kan være uenige om veien dit.

Posten har vært i kontinuerlig omstilling i årevis. Jeg tror ikke det går an å telle hvor mange nedbemanningsrunder jeg har vært med på. Det har vært mer eller mindre én sammenhengende runde i hvert fall siden år 2000.

I vår region har vi vært bevisste på å bufre stillinger med vikarer, slik at vi har hatt «hull» å putte de faste inn i ved nedbemanninger. Vi er gode på omstilling i Postkom. Her tror jeg Fagforbundet kan ha noe å lære av oss. Fra 1. januar går Postkom nemlig inn i Fagforbundet. Da blir vi Fagforbundet, avdeling post.

I starten, da det først ble snakk om en sammenslåing, var jeg veldig kritisk. Mest fordi det var utydelig for meg hva Posten ville. Jeg mente det ville være lurt om Posten fikk landet en del av de store strukturene først, før vi i Postkom besluttet hva vi ønsket å gjøre. Lenge tenkte jeg at Transportarbeiderforbundet var det mest naturlige forbundet for oss. De hadde mange av de samme utfordringene. Så ble det ikke sånn. Og også jeg skjønte at det ville være vanskelig å fortsette videre på egen kjøl.

Postkom er et forholdsvis toppstyrt forbund. Jeg synes ikke alltid at forbundet er så flinke til å få diskutert sakene bredt nok. Ofte legges det fram et forslag fra Odd-Christian Øverland og den øvrige forbundsledelsen og diskusjonene uteblir. Det blir litt «halleluja». Landsstyret burde være en arena for diskusjoner med stor takhøyde, men jeg opplever at det er få som sier noe.

For meg ble det nesten sånn at jeg var kritisk til sammenslåingen fordi jeg mente det var viktig at noen tok den rollen. Jeg har alltid vært sånn, tror jeg. Jeg blir kanskje litt «djevelens advokat».

Når det er sagt, har jeg stor respekt for Odd-Christian Øverland. Han er en veldig dyktig leder, og jeg tror også han mener at det er greit å ha noen som meg i landsstyret. Noen må tørre å si imot.

Da det til slutt kom til en avstemning om vi skulle gå inn i Fagforbundet eller ikke, stemte jeg ja. Og jeg er overbevist om at det blir bra. Jeg er ikke så nostalgisk av meg. Så lenge jeg får drive med ting jeg opplever som givende, spiller det liten rolle hva som står på ryggen min. Jeg ser lyst på framtiden.

Nå har Postkom hatt sitt aller siste landsstyremøte. Slik blir overgangen til Fagforbundet

Erlend Dalhaug Daae