TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant er ute i streik. Hovedkravet som det ikke var mulig å komme til enighet på, er kravet om lokale forhandlinger. Dette kravet var også sterkt framme ved tariffoppgjøret for to år siden. Partene var enige om at det skulle nedsettes et utvalg for å utrede lokale forhandlinger.

Forhandlingsresultatet ble stemt ned av medlemmene i Fellesforbundet. Men før det ble streik, kom et nytt forslag på bordet. Det var to saker som var forbedret. For det første var det gitt et høyere kronetillegg og for det andre ble tidsfristen for utvalget redusert fra to til ett år.

Da utredningen kom på bordet hadde det like mye karakter av en uenighetsprotokoll som et felles utredningsarbeid. Først kom Fellesforbundets syn og så kom NHO Reiselivs syn. Det var ingen felles konklusjon.

• Les også: Slik vil NHO øke lønnsforskjellene

Spesielt lav lønnsvekst

Bakgrunnen for Fellesforbundets krav er åpenbar. Hotell- og restaurantbransjen har hatt en dårligere lønnsutvikling enn resten av arbeidslivet. Dette er ikke bare noe Fellesforbundet har funnet på. I 2013 la det offentlige utvalget Holden III fram sin rapport: «Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi». Her gjennomgikk landets fremste økonomer hvordan lønnsdannelsen i Norge foregår. De trakk fram hotell- og restaurantbransjen som en bransje med spesielt lav lønnsvekst:

«Etter EØS-utvidelsen i 2004 har reallønnsveksten i næringer med høy andel sysselsatte innvandrere, som forretningsmessig tjenesteyting og hotell- og restaurantbransjen, vært langt svakere enn i næringer med mindre bruk av utenlandsk arbeidskraft», skrev utvalget.

Da frifagbevegelse.no i begynnelsen av mars offentliggjorde en oversikt over snittlønna i forskjellige bransjer, befolket hotell- og restaurantbransjen fire av de fem nederste plassene. Bare frisør og skjønnhetspleie kunne konkurrere om bunnplassen mot dem som nå er i streik.

• Les også: Pensjonistene er forbannet og føler seg lurt

Særdeles rike milliardærer

Samtidig ser en at hotelleieren framstå som særdeles rike.

• Hotellkongen Petter Stordalen hadde et overskudd på en halv milliard kroner i sitt eiendomsselskap som også er eierselskapene til hotellene hans.

• Olav Thons holdingsselskap, Thon Holding, hadde i 2014 et overskudd før skatt på 837 millioner kroner.

• Christian Ringnes som eier Grand Hotel i Oslo kunne i 2014 notere et overskudd på 71 millioner kroner bare på det ene hotellet.

Hovedkravet til Fellesforbundet er ikke høyere lønn. Det er å kunne sette seg ved forhandlingsbordet på bedriftene hvor overskuddet går til å fylle hotellmilliardærenes allerede overfylte bankkontoer.

Når NHO Reiseliv avviser kravet om lokale forhandlinger er argumentasjonen så tynn at den ikke er troverdig. I stedet for å argumentere med forhold på arbeidsgiversiden, argumenterer de med at tillitsvalgtapparatet er for svakt til å kunne gjennomføre lokale forhandlinger. Med lokale forhandlinger i denne sammenheng betyr ikke noen aksjonsrett for de ansatte, bare forhandlinger med innsyn, diskusjoner og en protokoll.

Noe du lurer på? Sjekk Tariffleksikonet vårt her

Den norske modellen

Det er ikke til å tro at arbeidsgiverne er villige til å kaste en bransje ut i streik for et krav som det i utgangspunktet ikke koster noe å innfri.

Saken fortsetter under bildet

Torgny Hasås, journalist i LO-Aktuelt og frifagbevegelse.no

Dorthe Karlsen

I dag er det slik at tillitsvalgte ofte ikke en gang får innsikt i regnskapet til bedriftene de er ansatt i. Historien fra norsk arbeidsliv viser at tillitsvalgte er ansvarlig. Innsyn i regnskap og drøfting av bedriftens økonomi gir bedre styring. Det er det som er grunnlaget for den norske modellen.

Derfor peker hotell- og restaurantstreiken ut over kravene. Streiken er en streik for den norske modellen.

Sist hotell- og restaurantarbeiderne var i streik var i 2002. Da sto Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet på egne bein med en svak organisasjon og svak økonomi.

Nå er hotell- og restaurantarbeiderne medlemmer av Fellesforbundet. De ble medlemmer der i 2007. Fellesforbundet har god økonomi, mange medlemmer og et godt utbygd distriktsapparat. Nå er tida inne for å vise solidaritet i praksis.

Hva skjer i de ulike oppgjørene? Se tariffkalenderen vår

• Les også: Slik unngår du AFP-smellen