Skal kartlegge framtidens kompetansebehov med ny strategi
En ny strategi skal sikre arbeidslivet den kompetansen det har behov for.
KOMPETANSELØFT: Torbjørn Røe-Isaksen og Erna Solberg besøkte Scandic Edderkoppen i forbindelse med signering av strategiplanen. Der fikk de møte kokken Violeta Alvarado. Hun lærer seg språk bedre på et norskkurs på 150 timer. – Høyere kompetanse gjør at jeg trives bedre på jobb, og det gjør meg også mer attraktiv på arbeidsmarkedet, sier hun.
Tri Nguyen Dinh
Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om en strategi som skal bidra til å sikre arbeidslivet den kompetansen det har behov for. Strategien ble lagt fram i dag og undertegnet av statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet. Den skal gjelde for perioden 2017-2021.
Les: Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper
Endringer krever kompetanseløft
– Den største verdien vi har, er kompetansen som sitter i hodene og hendene til folk. Nå har vi et forpliktende samarbeid for å utvikle denne kompetansen, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.
– Endringene i arbeidslivet går bare raskere og raskere, og viser hvor viktig det er med livslang læring. Strategien bidrar til at både den enkelte og samfunnet skal få den kompetansen det har behov for, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen.
– Alle har behov for å øke kompetansen sin, også statsministeren og jeg. Selv kunne jeg trengt å bli bedre i tysk for eksempel, sier Røe-Isaksen som med det understreker at kompetanseløftet skal gjelde alle, både nyankomne flyktninger og veteraner i arbeidslivet.
Ubenyttetede ressurser
Partene er blant annet enige om å arbeide for bedre læringsmuligheter og bedre bruk av kompetanse i arbeidslivet, samt å styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet.
– Mange har verdifull kompetanse som samfunnet ikke får brukt, for eksempel innvandrere med høy utdannelse. Denne kompetansen må vi bli bedre til å utnytte, da må vi ha en plan for å få det til, sier Røe-Isaksen.
LOs MANN: Nestleder Tor Arne Solbakken signerte strategiplanen på vegne av LO.
Tri Nguyen Dinh
Bedre videreutdanning
Et av målene er å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb, et annet er å benytte opplærings- og kompetansetiltak i integreringspolitikken der arbeidslivet skal være læringsarena.
For å få oversikt over hva slags kompetanse som kreves framover vil det bli etablert et kompetansebehovsutvalg. Det skal bestå av representanter fra næringslivet, utdanningsinstitusjoner, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere.
Les også: Sykehjemmet gikk i pluss etter at kommunen tok over drifta
Samarbeid
Strategien bygger på og videreutvikler den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet. Staten, gjennom midler til Kompetanse Norge, og arbeidsgivere skal ta sin del av regningen av kompetanseløftet.
– Jeg er veldig glad for at alle partene jobber om et felles mål. Det må til for å få Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i. Vi skal jobbe sammen for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet, og sørge for at Norge er et av verdens beste land å leve i – også i fremtiden, sier Solberg.
Sentrale punkter i kompetansestrategien:
o Styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb.
o Gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet.
o Gi flest mulig voksne anledning til å ta videregående opplæring.
o Etablere forsøk der "Kompetansepluss arbeid" kan kobles med fagopplæring.
o Benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og benytte arbeidslivet aktivt som læringsarena.
o Videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken.
o Styrke regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle.
o Etablere et kompetansebehovsutvalg som skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.
o Sørge for tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning.
o Utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.
Flere saker
Sentrale punkter i kompetansestrategien:
o Styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb.
o Gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet.
o Gi flest mulig voksne anledning til å ta videregående opplæring.
o Etablere forsøk der "Kompetansepluss arbeid" kan kobles med fagopplæring.
o Benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og benytte arbeidslivet aktivt som læringsarena.
o Videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken.
o Styrke regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle.
o Etablere et kompetansebehovsutvalg som skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.
o Sørge for tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning.
o Utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.
