TERJE I. OLSSON

red.loaktuelt@lomedia.no

BERLIN: Sikkerhetsvakten Maurice Jedro jobber i et stort kontorbygg noen steinkast fra flyplassen Tegel. Han er født og oppvokst i Berlin, gift og har fem barn. Jedro er ansatt i vakt- og sikkerhetsfirmaet Gegenbauer Sicherheitsdienste GmbH, og har kontroll med alle som skal inn og ut av bygget. I tillegg går han faste runder i huset og påser at alt er i orden.

• Følg oss på Facebook og Twitter

— Jeg ble ansatt hos Gegenbauer høsten 2014, og ble nokså umiddelbart en av dem som profiterte på minstelønnsordningen. Jeg tjente 8,10 euro i timen (cirka 75 kroner) da jeg begynte, og det økte til 8,60 etter at minstelønnsloven trådte i kraft 1. januar 2015. Så har vi hatt en lønnsjustering i mellomtiden, og i dag ligger jeg på ni euro (vel 85 kroner), sier Maurice Jedro.

FIKK MER I LØNN: Maurice Jedro er ansatt i ett av de ledende vakt- og sikkerhetsfirmaene i Tyskland, og er etter lønnsøkningen fornøyd med betalingen.

Terje I. Olsson

Han er organisert i fagforbundet IG BAU, og er veldig fornøyd med at minstelønnsloven ble innført. Han sier det er mange som tjente enda dårligere enn ham, og som dermed har hatt et vesentlig høyere lønnshopp.

Dystre spådommer

Det var imidlertid nok av dystre spådommer da Tyskland innførte en lovpålagt minstelønn på 8,50 euro (cirka 80 kroner) 1. januar i fjor. Spesielt fra arbeidsgiverhold og blant konservative politikere på høyrefløyen ble det hevdet at en minstelønn ville føre til konkurser og tap av tusenvis av arbeidsplasser. I tillegg ble det argumentert prinsipielt mot at staten overhodet blander seg inn i lønnsdannelsen i næringslivet.

• Omsider klart for tysk minstelønn

Nå viser det seg at erfaringene med minstelønn stort sett er positive. Det kom ikke noe ras med konkurser, og arbeidsplasser forsvant ikke. Tvert imot. Det er vekst i sysselsettingen, spesielt ved at såkalte minijobber med en inntektsgrense på 450 euro i måneden og andre former for prekær sysselsetting er omgjort til ordinære heltidsstillinger.

Nestleder i den tyske landsorganisasjonen DGB, Stefan Körzell, betegner minstelønnsloven som en «arbeidsmarkedspolitisk milesten» og viser til at 3,6 millioner arbeidstakere, ifølge DGBs beregninger, har profitert på ordningen i form av økt lønn. Og det er de lavest lønte som har størst fordel av loven: ufaglærte, ansatte i tjenesteytende sektor og arbeidstakere i det østlige Tyskland, tidligere DDR, der lønningene fortsatt ligger langt under «vest-nivå».

• NHO ber regjeringen vurdere nasjonal minstelønn

Rundt ti prosent profiterer

Ser man på konkrete grupper og bransjer, er det flere overraskende store utslag. Gjennomsnittlig lønnsøkning for ufaglærte i Tyskland sett under ett er på 3,3 prosent, mens man i Øst-Tyskland kommer opp i ni prosent. Ufaglærte i restaurantbransjen generelt har økt lønnen med seks prosent, mens ufaglærte kvinner i Øst-Tyskland har fått lønnstillegg på hele 19,5 prosent.

De desidert største lønnsøkningene finner man spesielt innenfor kjøtt- og fiskeindustrien, vaktmannskap, sikkerhetstjenester, regjøring, ansatte på hagesentra og i detaljhandelen generelt.

Dessuten har det også vært solide påslag for ansatte innenfor bygg og anlegg (3 prosent) og hotell og restaurant (2,9).

• Slik lønnes EUs fattigste arbeidere

Positivt for sysselsettingen

Minstelønnsloven har ikke ført til konkurser og tap av arbeidsplasser slik det ble hevdet fra arbeidsgiversiden. Tvert imot har antall fulltidsjobber der det betales skatt og folketrygd, økt med 688.000, ifølge tall fra DGB. Dette er et pluss på 2,2 prosent.

Den nye loven slår også ut på statistikken over antallet sysselsatte som til tross for full jobb likevel tjener så lite at de har krav på sosialhjelp. Fram til september i fjor høst sank derfor antallet heltidsarbeidende på sosialhjelp med 3,9 prosent — og 7 prosent i øst.

Ingen takk å få

Minstelønnsordningen er en stor seier for tysk fagbevegelse. Kravet ble utformet første gang på DGB-kongressen i 2006, men fikk ikke støtte fra noen av de store partiene. Selv sosialdemokratene var lenge imot enhver snakk om minstelønn. Da SPD-leder Franz Müntefering var gjest på DGB-kongressen i 2006, gikk han imot minstelønnsforslaget og ble regelrett pepet ut. Først foran forbundsdagsvalget i 2013 snudde SPD og satte minstelønn på dagsorden. Da SPD gikk inn i regjeringskoalisjon med kristelig-demokratene, stilte de som krav at det skulle innføres en minstelønnsbestemmelse.

Hverken DGB eller SPD ser imidlertid ut til å få noen «takk» for å ha fått til en såpass god lønnsøkning for de lavest lønte. SPD står på alle meningsmålinger bom fast på 25 prosent, mens medlemstallet til DGB stagnerer.

— Dette med minstelønn er komplisert. De som tjener mest på dette, er jo uorganiserte uten tariffavtale. Dermed kommer vi ikke så mye i berøring med dem, sier Sebastian Riesner, fagforeningssekretær for NGG i Berlin/Brandenburg.

Krav om 10 euro

Minstelønnssatsen skal regelmessig vurderes av en kommisjon bestående av tre representanter for henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt tre uavhengige vitenskapsmenn. En første gjennomgang skjer nå til sommeren. Kommisjonen vil så gi en anbefaling til Arbeidsdepartementet om eventuell justering av satsen. Både blant forskere, fagforeningsfolk og politikere er det for lengst tatt til orde for å øke minstelønnssatsen til ni-ti euro.

Reiner Geis, leder for fagforbundet Ver.di i Süd-Baden sier at 8,50 euro ikke strekker til for et nogenlunde akseptabelt liv i de sørvestre deler av Tyskland, der kostnadsnivået er forholdsvis mye høyere enn i Nord- og Øst-Tyskland. Men også i nord og øst krever fagforeningene mer. 10 euro er det kravet som høres oftest fra lokale fagorganisasjoner.

Sikkerhetsvakten Maurice Jedro sier ikke nei takk til en eventuell ny lønnsøkning.

— Jeg er fornøyd både med jobben og med betalingen nå, men jeg har selvsagt ikke noe imot om det blir en euro eller to mer, sier han.

• Unngikk europeisk minstelønn