ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Tidlig i april 1985 ble det brudd i forhandlingene mellom Jern og Metall og Mekaniske verksteders forening. Om morgenen 8. april var lockout av 102.000 arbeidere i fem LO-forbund et faktum. Arbeidsgiverne nektet å innføre lik arbeidstid for arbeidere og funksjonærer (37,5 timer i uka) med mindre en lavlønnsgaranti også ble fjernet.

Fjernsynssendingen kvelden før lockouten er legendarisk. Lederen i Jern og Metall, Lars Skytøen, slo i bordet så folk i de tusen hjem skvatt i godstolen, mot statsminister Kåre Willoch. Etter at arbeidsgiversiden hadde truet med lockout gikk Willoch ut i et radiointervju og formante arbeiderne til å samarbeide mer og til å arbeide mer. Skytøen var forbanna, og la ikke skjul på det.

– Det er ikke så enkelt når landets statsminister midt i en hektisk innspurt retter ikke bare en, men to pekefingre til arbeidstakerorganisasjonene i dette landet. Da blir'e polletikk, altså, som vi sier det jernarbeidersk!

Tøff og real

Nettopp den harde linja og kampviljen i 1986 er kanskje det Lars Skytøen huskes best for. Lørdag gikk han bort, 86 år gammel.

Historieprofessor Terje Halvorsen skrev Jern og Metalls historie for denne perioden, og kjente godt til Skytøens lederegenskaper.

– Han var en tøff leder under lockouten, og førte den kampen til seier. Det tvang arbeidsgiversiden til retrett, og til sjuende og sist måtte NAF-leder Pål Kraby gå av, sier Halvorsen.

Selv oppsummerte en tilfreds Skytøen avtalen som ble inngått da lockouten var over slik overfor NRK:

– Dette er en historisk avtale. Det er første gang i Norge partene har forhandlet seg fram til en så omfattende arbeidstidsforkortelse. Det er også en helt unik avtale i internasjonal sammenheng.

Halvorsen karakteriserer Skytøen som en sympatisk og likandes person, som ikke tålte noe slinger i valsen.

– Min personlige mening er at han var den beste lederen LO aldri fikk, sier Halvorsen. Han mener også at Lars Skytøen ville vært den naturlige første lederen av Fellesforbundet da det ble dannet i 1988. Men da var ikke Skytøen aktuell på grunn av aldersgrensene.

Mannen bak Fellesforbundet

Nettopp Skytøens rolle som drivkraften bak dannelsen av Fellesforbundet i 1988 blir framhevet nå som han har gått bort. Det var Skytøen som tok initiativet til å slå sammen fem fagforbund til ett, en prosess som kulminerte med det nye storforbundet Fellesforbundet – landets største forbunde i privat sektor.

– En av de mest ruvende skikkelser i norsk fagbevegelse etter krigen gått bort, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Les Jørn Eggums minneord over Lars Skytøen her.

Sveiser fra Kaldnes

Lars Skytøen ble født på Nøtterøy i 1929. Han ble utdannet til sveiser på Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Her ble han med tiden klubbleder for verkstedklubben. Fra 1965 var han satt i i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og i 1976 ble han valgt til forbundsleder.

Skytøen var industriminister fra 1979 til 1981 i Odvar Nordlis regjering, og brant blant annet for at ansattes representasjon måtte økes til 50 prosent i bedriftsutvalgene. Han var med og stiftet Norsk bedriftsidrettsforbund og var formann der i perioden fra 1966 til 1968.

Historiker Terje Halvorsen forteller at Skytøen som ung mann rett etter krigen hadde en tilknytning til NKU (Norges Kommunistiske Ungdomsforbund) og kretsen rundt Peder Furubotn. Så brøt han med den, og forble en solid Arbeiderparti-mann og sosialdemokrat resten av livet.

Sloss hardt

Tidligere LO-leder Yngve Hågensen beskriver Lars Skytøen som en personlig venn og læremester i et intervju med NTB:

– Men vi var slett ikke enige om alt, sier han.

Som eksempel viser Hågensen til et av Skytøens hjertebarn – et forbundsløst LO – som ble fremmet i Hågensens tid som LO-leder.

– Lars sloss alltid hardt for det han mente var rett, men i denne saken lyktes han ikke. Men at han var en mann som visste hva han ville, og som kjempet for det han trodde på, er helt sikkert. Han vil stå fram for ettertiden som en av de mest markante i norsk fagbevegelse, sier Hågensen.