ERLEND ANGELO

erlend@lomedia.no

Fabrikken tjener penger. Selveste Kong Harald åpnet så sent som i april det nye biogassanlegget til 150 millioner kroner. Og om ikke lenge lanseres det kanskje dører laget i ren fiber fra Norske Skog Saugbrugs-fabrikken.

Om en ikke visste bedre, skulle en tro at dette var en bedrift i medvind. Og det stemmer for så vidt. Men selv om fabrikken Norske Skog Saugbrugs går godt, står det verre til med konsernet Norske Skog.

Der er stikkordene kutt i mangenullsklassen, obligasjonslån i endaflerenullklassen og en administrerende direktør som først solgte alle aksjene sine, for deretter å si opp jobben. Noe som igjen førte til at Norske Skog-aksjen falt som en stein.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Dette er aksjekursen til Norske Skog fra mars til og med 28. mai. Siden den gang har den halvert seg igjen, og er per 11. august nede på 38 øre per aksje.

Erlend Angelo

Hvordan vil det egentlig gå med Norske Skog – og deres 940 ansatte her i Norge?

Milliard i overskudd

Magasinet tok en runde bak fabrikkporten i Halden i slutten av mai. Det avslørte en god porsjon sunn optimisme.

Klubbleder Paul Kristiansen – som også sitter i konsernstyret – er sikker i sin sak: Norske Skog består. Forklaringa:

– Vi tjener penger og betaler ned på gjelda, sier klubbleder Kristiansen, og mener det krisemaksimeres rundt Norske Skog i media.

KLOKKERTRO: Konserntillitsvalgt Paul Kristiansen og klubbsekretær Cato Lettenstrøm understreker at fabrikken i Halden tjener penger.

Erlend Angelo

– Økonomer og andre sier at det ikke er noe håp. Men vi har masse muligheter for å få nedbetalt på gjelda. Fabrikkene i Norge er de fremste Norske Skog har, og det er ingen fare for oss, sier Kristiansen på overbevisende vis.

– Trenger ikke almisser fra staten

Klubblederen understreker gang på gang i mediene at han har tro på både egen fabrikk og konsernet.

I sommer har store aksjonærer solgt seg ut, og det har blitt snakket om staten bør gå inn å overta gjelda.

– Dersom selskapet ikke kommer i mål med forhandlingene, vil vi selvsagt gjøre en grundig vurdering av hva som kan gjøres, uttalte statsminister Erna Solberg til Dagens Næringsliv i starten av august.

– Dette er bare valgkamputspill. Politikerne lever fra dag til dag, år etter år. Sånne saker er bare interessante 14 dager før valget, sier klubbleder Kristiansen til Magasinet for fagorganiserte.

– Hva om utspillet hadde kommet om to måneder?

– Fortsatt ikke interessert. Dette har de ikke satt av penger til heller. De har stemt nei til treforedlingindustriens ønsker i åtte år, plutselig har de 6,4 milliarder å slenge over? spør Kristiansen.

23. august kommer tallene for andre kvartal 2017, etterfulgt av en ekstraordinær generalforsamling dagen etter.

Der skal aksjonærene få mer informasjon om «rekapitaliseringsprosessen».

– Kvartalsresultatet er det jeg er minst bekymret for. Jeg er spent på utfallet av generalforsamlinga, men konsernledelsen har nok en plan uansett hva aksjonærene, sier Kristiansen.

… men har over 6 milliarder i gjeld

Norske Skog-konsernet gikk faktisk så mye som en milliard norske kroner i pluss på drifta i fjor. Men med ei skyhøy gjeld seks ganger det beløpet, er det vanskelig å få pengene til å bli i kassa.

To millioner kroner per dag går til de såkalt obligasjonseierne – kort fortalt de som eier den største gjelda.

Lånene stammer fra den gangen Norske Skog skulle erobre avispapirverden. Noe de for så vidt gjorde. Nederland, Tsjekkia, Korea, Brasil, Chile, Tyskland, Malaysia, Kina – Norske Skog var overalt. Ved millenniumskiftet ble aksjen omsatt for solide 175 kroner, og selskapet skulle bli størst i avispapirverden.

Problemet var bare det at en liten ting kalt internett vokste fram samtidig som stormannsgalskapen var på sitt verste i Norske Skog.

• Følg oss på Facebook

Norske Skogs fabrikk i Halden holder stand.

Erlend Angelo

Dermed endte papirkonsernet opp med store milliardlån samtidig som papirmarkedet stupte. Store deler av lånene er usikrete – altså uten pant i en fysisk eiendel. Noe som medfører høye renter.

Og når kapteinen i tillegg forlater skuta, er det mange som mister trua på at skipet finner havn. Per 11 august er aksjen verdsatt til godt under 50 øre – ned fra cirka 3,50 for ett år siden …(ekstern lenke)

Vant med det

Men for operatørene på fabrikkgulvet er ikke konsernregnskap det de tenker mest på. De ansatte er tross alt godt kjent med at det stormer litt rundt Norske Skog. Det har det gjort i mange år.

– Du vet, vi har vært bekymra her i 12-13 år. Dette har pågått så lenge at vi har blitt vant til det. Skjer det, så skjer det. Vi har ikke noen garantier, men så lenge Norske Skog eksisterer, så gjør Saugbrugs det også. Aksjekursen gjenspeiler ikke verdien, mener Lars Erik Adolfsen.

GOD STEMNING: Lars Erik Adolfsen (nærmest) og Tor-Erik Aronsen er er så vant med uro omkring Norske Skog at de ikke lenger uroer seg.

Erlend Angelo

Kollega Roy Martin Gustavsen fullførte nylig læretida si på fabrikken – og fortsatte direkte i fast jobb etter at fagbrevet var sikra. Prosessoperatøren er ikke videre bekymra for framtida.

– Det er klart det blir litt snakk når direktøren går på dagen. Men de tjener såpass bra med penger på å holde det gående, så jeg tror det vil gå rundt uansett. Vi gir i alle fall alt vi har, sier 26-åringen – med en gjennomsvett skjorte som bevis.

Gustavsen løper inn og ut av bua. Norsk gran fores inn de svære maskinene, tonn på tonn med magasinpapir kommer ut. Ordrene strømmer inn, med god hjelp av en lav kronekurs.

Ikke mer å kutte

– Vi har lest siden 2002 at vi er døden nær, uten ett positivt ord om oss siden det. Alle glemmer at vi har betalt ned 10 millarder i gjeld på den tida. Og det på ei tid der vi «ikke har hatt penger». Men vi har alltid betalt gjelda vår, fnyser klubbleder Kristiansen.

Og der er konsernet fortsatt: De har ikke egenkapital. I mai gikk selskapet ut og lanserte nye kutt-runder tilsvarende 500 millioner kroner i året.

• – Nærmer oss punktet der fabrikken fabrikken ikke klarer å kjøre

De kan ikke komme i Norge, understreker Kristiansen.

– Verken her eller på anlegget i Skogn kan vi kutte mer. Vi har bemanna på minste nivå nå, kuttene må komme i utlandet.

INNOVASJON: Dag Molteberg innoverer fram fiberdører, i samarbeid med en kjent dørprodusent. – Får vi orden på økonomien så har jeg stor tro på framtida.

Erlend Angelo

Den nye konsernsjefen, Lars Sperre, har gitt seg selv resten av året til å få orden på økonomien. Den største kortsiktige utfordringen er et obligasjonslån som forfaller i 2019 – et lån selskapet ikke har råd til å betale.

Men Saugbrugs-ansatte tror at ny-sjefen finner en løsning. Slik de «alltid» gjør, også i Halden.

– Du må huske på det, at vi var 2.000 ansatte her i Halden for 45 år siden. I dag er vi 460. Og det har ikke vært en eneste oppsigelse. Vi vet at om vi gjør jobben vår, så løser det seg. Dette er ikke en storm. Ikke liten bris en gang.

• De er lavtlønte, men får ikke lavlønnstillegg: – Jeg ble ganske overrasket

• Oslo kommune krever at leverandørene gir ansatte lønn mellom oppdragene