Harald Henmo

harald@lomedia.no

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Mange lavtlønte håpet på noen tusen ekstra i årets lønnsoppgjør, da det ble avtalt et eget lavtlønstillegg. Men det viser seg at hvis du er lavtlønt i feil bransje, får du ikke tillegget. I denne saken forklarer vi hvorfor dette kan skje.

Magasinet for fagorganiserte har tidligere skrevet om de ansatte på Sapa på Magnor, som savnet lavlønnstillegget de mente de var berettiget til. Problemet for dem, som tilhører Industrioverenskomsten, er at landsgjennomsnittet i bransjen er for høyt til at de er kvalifisert for tillegget – uansett lønn på den enkelte bedrift.

Det er en problemstilling klubb-leder Kristian Hernes på Ranheim Paper & Board kjenner seg igjen i.

– Her har flere snakket om å melde seg ut av hele fagforeningen, sier han – noe som bekreftes av klubbmedlem Jon Vegard Aasen.

– Og jeg skjønner dem godt, sier Aasen.

– Det er for galt at vi skal tjene så mye mindre enn andre.

• Lavtlønte NTL'ere i Studentsamskipnadene går ned i reallønn for andre år på rad

Stor skuffelse

Dette er saken: De ansatte på Ranheim Paper & Board går på tariffavtalen for treforedling, og har en startlønn på 303.000 kroner i året. Mange har tillegg, som kan komme opp i 80.000 kroner. Det er likevel godt under 407.000, som er 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. De som lå under dette, skulle få 2000 kroner i ekstra i årets lønnsoppgjør.

Men siden landsgjennomsnittet i treforedlingsindustrien er over 407.000, blir det ikke noe sentralt lavlønnstillegg på Ranheim.

– Det var stor skuffelse her, etter at folk først hørte at det var et lavlønnstillegg, og så fikk beskjed om at vi ikke får det, forteller Hernes.

– Jeg ble ganske overrasket selv. Jeg er ny som klubbleder, og var ikke så kjent med systemet. Så jeg måtte prate med folk som har vært her lenge.

• Følg oss på Facebook

40 års ensomhet

En av dem er klubbkasserer Bjørn Kleven, som forteller at problemet ikke er nytt.

– Dette har vært et tema i 40 år, sier han.

– Vi har diskutert og prøvd å finne ut av det, men siden vi samlet sett ikke kommer under lavlønnsterskelen, får vi ikke tillegget.

Det syns klubbleder Hernes er urimelig – og han tror det kan føre til større problemer for fagbevegelsen enn lokal misnøye på Ranheim.

– Det var flere her som sa til meg at hvis det skulle være sånn, så de ikke noen grunn til å være medlem. Medlemsfordeler som forsikring og den slags kan de jo få andre steder, som de sa.

Det er en utvikling den ferske klubblederen ikke ser lyst på.

– Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Hva skal jeg si til dem? undrer Hernes.

Fylke for fylke

Ranheim Paper & Board er en del av Fellesforbundets avdeling 12 i Sør-Trøndelag, og avdelingsleder Bjørn Inge Fossmo skjønner godt Kristian Hernes’ oppgitthet.

– Dette har vi tatt opp før, uten å finne en løsning på det, sier han.

– Sånn som det fungerer i dag, går det ut over våre medlemmer i Sør-Trøndelag, siden lønnssnittet her ligger under snittet andre steder. I byggeindustrien, for eksempel, er lønna så høy på Østlandet at landsgjennomsnittet ligger over lavlønnsterskelen, sier Fossmo – som har to forslag til endringer:

– Enten kan vi regne ut dette fylkesvis, eller på den enkelte bedrift, sier han.

– Det har vært diskutert før, uten at det er blitt noen endringer. Men jeg har tenkt å foreslå det igjen. Jeg skjønner ikke at det skal være noe problem å regne ut dette fylkesvis. Og uansett kan det ikke være i LOs og Fellesforbundets interesse at vi skal ha et så urettferdig system, sier Fossmo.

Flere muligheter

Knut Øygard er tariffpolitisk ansvarlig i Fellesforbundet, og han skjønner godt både Hernes’ og Fossmos frustrasjon.

– Dette er et vedvarende problem, som vi er svært klar over, sier han.

– Selv om den største lønnsveksten kommer i lokale forhandlinger, er det viktig at forskjellene ikke blir for store.

– Problemet er å finne et system som er treffsikkert nok. På mange overenskomster har det vært satset spesielt på økning av minstelønnssatsene. Det sikrer gulvet på overenskomsten. Dessuten har de fleste overenskomstene ulike garantiordninger. Ved samordnede oppgjør og mellomoppgjør, har det vært forsøkt å beregne lavlønnsgrensen på andre måter enn på overenskomstnivå, for eksempel på bedriftsnivå, sier forbundssekretæren, som gjerne vil ha innspill til hvordan dette kan løses best mulig.

– Nå begynner vi arbeidet fram mot tariffoppgjøret i 2018. Her må medlemmene være på hugget, og komme med forslag, oppfordrer Knut Øygard.

Forslag kommer

Den oppfordringen har Kristian Hernes tenkt å følge.

– At noe blir foreslått, er jo ikke det samme som at det bli noe av. Men hvis det er mange nok som kommer med det samme kravet, så må de vel ta hensyn til det, sier klubblederen på Ranheim.

– Så da er det bare å mase i vei.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte