Styreleder Janne Solheim Vangen.
Erlend Angelo
Janus planlegger å oppbemanne for å møte etterspørselen fra Kina og Russland
De kunne lagt ned, flagget ut, gitt opp. Men Janusfabrikken i Bergen spinner videre
– Tanken på at ingen skulle gå her lenger, var ikke til å holde ut. Alle de hyggelige damene, luktene, lydene. Det traff midt i hjertet, sier styreleder Janne Solheim Vangen.
eline@lomedia.no
BERGEN: Det var krafta Espelandsfossen ga under sin ferd gjennom Espedalen i Indre Arna som pustet liv i Janus. Som så mange steder i landet ble det lagt fabrikker der kraft var å finne, og tusener av flittige hender kom i arbeid. Noen av dem ved Janusfabrikken, som så dagens lys midt i gullalderen, i 1895. Mot alle odds og definitivt mot alle markedsvinder er de der fortsatt. Og de har til hensikt å bli.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Umulig. Dumdristig. Ulønnsomt. Gammeldags. Alt dette, visstnok, karakteriserer det å drive tekstilindustri i Norge i dag. Derfor er det like greit at de to lederne ved Janus er førskolelærer Janne Vangen Solheim og fruktbonde Arne Fonneland. Hadde de vært økonomer, hadde fabrikken for lengst vært lagt ned. Flagget ut. Solgt. Gjort om til boliger. Men, som et ikke så lite mirakel: Man trenger ikke diplom fra Handelshøyskolen for å se at bedriften i dag faktisk driver solid og med overskudd.
Janusfabrikken sett fra lufta. Espedalen er trang og smal, og fabrikken dominerer Espeland.
Janus
– Det som skiller oss fra andre, er at vi har våget å ha selvtillit på at vi er gode nok som vi er. Alt er ikke topp moderne, men vi har vår egenart og vi tilbyr kundene produkter de liker og har bruk for. Det finnes mer enn nok underbukser i verden, men produkter fra Janus er spesielle og blir satt pris på.
Fikk det inn med morsmelken
Det er styreleder Janne Solheim Vangen som sier det. Hun er nærmest født på Janus-fabrikken, og mistenker at faren, som jobbet der som selger, ga henne navnet Janne til ære for Janus. Da det så mørkest ut for fabrikken, var det en eneste tanke som sto i hodet på henne:
– Trappene her er slitt på midten etter alle som har gått her. Tanken på at ingen skulle gå her lenger, var ikke til å holde ut. Alle de hyggelige damene, luktene, lydene. Det traff midt i hjertet. Å sørge for at dette stedet drives videre er ingen økonomisk disposisjon. Det er større enn hver enkelt av oss.
Erlend Angelo
Framtidsrettet produksjon
Respekten for håndarbeidet og tradisjonen gjennomsyrer fabrikken. Mye sjel legges ned i å bevare, vise fram og hedre arbeidet gjort gjennom generasjoner.
Men ikke minst jobber alle på Janus framtidsretta for å beskytte arbeidsplassene. De utvikler stadig nye produkter, finner nye samarbeidspartnere i innland og utland – og de videreutvikler teknologien som gjør produksjonen av titusener av raggsokkpar, rosa og lyseblå prinsesse- og prinseull og stillongs til alpinlandslaget mulig. Og de klarer å sikre storkontrakter som den siste med Nato – de skal forsyne militæralliansens soldater med varmt og bekvemt ullundertøy for vinterlige forhold – kontrakter som gjør at skuldrene kan senkes aldri så lite.
Fikk du med deg denne? Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere
Fra den spede begynnelsen i et ganske lite, hvitt trehus ved elvebredden har Janus med årene vokst seg til å romme over 20.000 kvadratmeter. I dag er 110 personer i arbeid det gule fabrikkbygget i Espedalen, en labyrint som mest minner om en Harry Potter-verden – komplett med halve etasjer. Den er gammel og upraktisk, men høyt elsket.
Omstendelig prosess
Produksjon av ullstoff er en omstendelig prosess, som krever både håndlag, kompetanse og erfaring. I strikkeriet går de sarte ulltrådene som spindelvev inn i maskinene. Den mest moderne maskinen strikker over sju millioner masker i minuttet. Men her finner vi også tradisjon og nøysomhet side om side med høyteknologisk, moderne produksjon. For typisk for Janus er at rett ved siden av superstrikkeren strikker også en tilårskommen veteranmaskin trutt og jevnt.
Tøyet er mye smalere og det går saaakte, men denne maskina er gulle god. Den er nemlig nedbetalt for tiår siden. Mye er gammeldags på Janus. Trallene som er spesialbygget for å frakte produktene, er alt annet enn nye, plastkorgene raggsokkene legges i bærer umiskjennelig preg av syttitall. Men hvorfor endre på det som virker? Hvorfor kaste noe som er brukbart?
Erlend Angelo
Når ulla er vevet og farget, må den hvile noen dager. Da blir den lagt på ullsovesalen, der rull på rull med ull i alle regnbuens farger får kose seg i fred. Deretter går den til skjæring. En avansert robot med sylskarpe kniver sørger for at så lite som mulig av det dyrebare stoffet går til spille.
En trygg arbeidsplass
På klipperiet treffer vi klubbleder Solveig Haugen. Hun pakker ned skåret tøy, puslespillbiter som skal sendes til søsterfabrikken i Kroatia for montering der. Haugen har vært på Janus i 26 år.
– Vi ser at alle de andre flytter ut produksjonen. Men her føles det trygt å være. Ledelsen kjemper på for å holde det i gang, sier Haugen.
Klubbleder Solveig Haugen.
Erlend Angelo
Hun liker arbeidet godt. Trivsel og gode kollegaer har mye å si for motivasjonen til å bli. Mange Magasinet snakker med på fabrikken, sier det samme. En av dem er Terje Foldenes. Inntil oljekrisa traff Hordaland jobbet han på Rolls Royce. Nå tar han fagbrev på fargeriet på Janus.
Terje Foldenes gikk fra Rolls Royce til Janus.
Erlend Angelo
Vedlikeholder kompetansen
For selv om fabrikken i Espedalen har holdt det gående i 121 år, nytter det ikke å hvile på laurbæra. Flere arbeidere må ta fagbrev og kunnskapen om tekstilproduksjon må både holdes i hevd og utvikles.
– Vi er helt alene igjen i Norge med denne typen produksjon. Bare vi har kompetansen, vi har ingen lobbyister som jobber for oss. Men vi er omsluttet av et lokalmiljø som hegner om bedriften. Derfor kommer vi til å forbli her i Espedalen, sier Janne Vangen Solheim.
Erlend Angelo
• På denne gården har Vigdis og Tom Erik startet sin grønne revolusjon
Janus-fabrikkens historie på 1-2-3
I 1895 grunnla Anton S. Stephansen fabrikken Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik i Espedalen. Det var vanndrevne reimer som sørget for at maskinene kardet, spant og strikket. Maskinene ble kjøpt i Tyskland.
Raskt ble fabrikken en hjørnesteinsbedrift i Arna, og det ble bygget arbeiderboliger. I 1899 fikk fabrikken et eget stopp på Vossabanen, noe som hjalp på transporten av varene.
Hovedproduktene var undertøy, raggsokker og ullgensere. Fabrikken lønnet selv stasjonsmesteren.
Merkenavnet Janus ble registrert i 1909.
I 1992 var fabrikken nær ved å bli lagt ned, og familien Stephansen solgte til et holdingselskap som fortsatt driver Janus. OL på Lillehammer ble et vendepunkt. Nå planlegges det oppbemanninger for å møte den økte etterspørselen fra utlandet, blant annet fra Kina og Russland. Men fortsatt selges 70 prosent av varene som produseres i Norge.
Mest lest
Hanna Skotheim
Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
– Det er deilig å jobbe samtidig som jeg går på skole, sier Tuva Opstad. Erik Pettersen er enig. Begge har tatt truckfører-bevis på jobben.
Brian Cliff Olguin
Da lønna kom inn på konto, oppdaget Erik og Tuva at noe ikke stemte
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Ringnes-sjåførene håper på politisk drahjelp for å redde opp mot ansatte fra å miste jobben.
Erlend Angelo
– Det er snakk om 300 ekte mennesker som vil miste jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Heiko Junge / NTB