Eriksson trumfet gjennom attføringsanbud
Tross massiv motstand i høringsrunden, trumfet Robert Eriksson igjennom en forskriftsendring som sender mer av attføringsfeltet ut på anbud.
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) valgte å overse kritiske høringsuttalelser og å gå utenom Stortinget for å få mer av attføringstjenestene ut på anbud.
Torgny Hasås
hanne@lomedia.no
Nær 90 prosent av høringsinstansene, deriblant høyrestyrte Bergen kommune, KS, NHO Attføringsbedriftene og andre faginstanser var kritiske eller svært kritiske til høringsnotatet som ble sendt ut på vårparten. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson ville forenkle tiltakssystemet ved å slå sammen tiltaksgrupper og legge driften uten på anbud.
Les alt om høringen hos regjeringen
Utenom Stortinget
Mange av de kritiske merknadene var fra høringsinstanser som ventet at regjeringen ville innlemme temaet i den nye stortingsmeldingen som er klar om en måneds tid. Det skjer altså ikke. Dermed får Stortinget ingen innflytelse på denne viktige endringen i arbeidsmarkedspolitikken. Eriksson brukte sin rett til å vedta sentrale forskrifter. Endringen ble vedtatt 17. oktober og trer i kraft 1. januar 2015.
Les endringene i Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. og forskrift om tiltakspenger mv. på Lovdata
Veldig skuffet
Det er helt unødvendig å kommersialisere attføringsområdet for å få med flere leverandører og for å få flere ut i jobb, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i NHO Attføringsbedriftene til Magasinet/FriFagbevegelse.
Han er veldig skuffet over at regjeringen trosser høringsinstansene og ikke involverer Stortinget gjennom en stortingsmelding som kommer i løpet av en måneds tid. Han er også skuffet over at regjeringen og statsråden ikke har gått grundigere inn og tatt hensyn til forskning på området fra blant annet Storbritannia, Nederland og Danmark som er entydig på at kommersialisering på dette feltet ikke er effektivt.
Leikvoll påpeker at endringen medfører sammenslåing av ulike grupper av brukere, med ulike funksjonsnivåer.
– Denne endringen vil medføre en stor fare for at personer med nedsatt arbeidsevne blir en salderingspost. Det viser all internasjonal erfaring, sier Leikvoll, som mener endringen kan føre til flere uføretrygdede og flere fattige.
Les også: De svakeste på anbud
– Om statsråden ikke var villig til å lytte til høringsinstansene, så håper jeg i det minste at han nå vil gjøre et grundigere arbeid med å lytte angående gjennomføringen av endringen, sier Leikvoll og presiserer at han ikke er imot å slippe andre leverandører til. Men man behøver ikke ødelegge systemet av den grunn.
LO kritisk
Også LO har vært svært kritisk til å slå sammen grupper. De frykter for at det å slå sammen målgrupper vil gå ut over dem som står lengst fra arbeidsmarkedet. De sier også at det blir vanskelig å anbudsutsette tilbud som skal være individuelle, selv om LO er enig i at det trenges å ta grep på dette området, ifølge avdelingsnestleder Liv Sannes i LOs Samfunnspolitiske avdeling.
Flere LO-forbund har sendt inn høringssvar, og alle er blant kritikerne, som Fellesorganisasjonen, Fagforbundet og Forbundet for Ledelse og Teknikk.
Dette er endringen:
Endringen innebærer at «Avklaringstiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov» blir slått sammen med «Avklaringstiltaket for personer med moderate bistandsbehov».
Videre blir «Arbeid med bistand for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov» slått sammen med «Oppfølgingstiltaket for personer med moderate bistandsbehov».
Disse gruppene skal ut på anbud.
Personer innenfor «Arbeidspraksis i skjermet virksomhet» og «Varig tilrettelagt arbeid» blir holdt utenom anbudsutsettelsen.
Regjeringen trekker samtidig tilbake den rødgrønne regjeringens Stortingsmelding 46, «Flere i arbeid».
Bort fra leverandørmonopol
– Vi ønsker oss bort fra det som har vært et tilnærmet leverandørmonopol, og legger med den nye forskriften til rette for økt konkurranse. Ideelle organisasjoner, private aktører og sosiale entreprenører får nå mulighet til å slippe til, sier statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Torkil Åmland i en kommentar.
– Det er riktig at høringsuttalelsene har vært kritiske, men sammensatte. Vi merker oss likevel at det er bred enighet blant høringsinstansene om at dagens kompliserte tiltakssystem bør forenkles, sier Åmland.
På svar på spørsmål om hvorfor dette ikke blir tatt med i tiltakspakken som kommer i stortingsmelding senere i høst, svarer han at bruk av anbudskonkurranser på avklarings- og oppfølgingsområdet ble innført for sykmeldte i 2007 uten protester verken fra arbeidslivets parter eller andre. For ledige kom endringen i 2008 og for personer med nedsatt arbeidsevne i 2009.
– Ingen av disse endringene ble behandlet av Stortinget. Det var derfor heller ikke grunn til å gjøre det nå, sier statssekretær Torkil Åmland.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Dette er endringen:
Endringen innebærer at «Avklaringstiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov» blir slått sammen med «Avklaringstiltaket for personer med moderate bistandsbehov».
Videre blir «Arbeid med bistand for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov» slått sammen med «Oppfølgingstiltaket for personer med moderate bistandsbehov».
Disse gruppene skal ut på anbud.
Personer innenfor «Arbeidspraksis i skjermet virksomhet» og «Varig tilrettelagt arbeid» blir holdt utenom anbudsutsettelsen.
Regjeringen trekker samtidig tilbake den rødgrønne regjeringens Stortingsmelding 46, «Flere i arbeid».
