HARALD HENMO

harald@lomedia.no

BERGEN: Planen ble lagt på et møte i Bergen tirsdag, med rundt 50 deltakere, og er både enkel og omfattende: Påvirk i alle ledd, og fortell alle om oljeindustriens betydning for arbeidsplasser og økonomi. Første runde er nominasjonsprosessene til landsmøtet og kongressen. Deretter må delegatene som faktisk velges bearbeides. På landsmøte og kongress må redaksjonskomiteene, som formulerer politikken, påvirkes.

Og hele veien må det jobbes opp mot opinionen. Møtet samlet seg om en felles uttalelse som skal spres så mye som mulig, og planlegger motdemonstrasjoner mot det det anser som sannsynlige demonstrasjoner fra miljøbevegelsen utenfor landsmøtet.

Les mer: Debattene som kan splitte LO.

Olje = arbeid

Møtet i Bergen ble planlagt før sentralstyret i Arbeiderpartiet forrige uke landet på et kompromiss, der deler av området utenfor Lofoten og Vesterålen skal konsekvensutredes nå, mens resten skal utsettes.

Dette kompromisset kunne de fleste på møtet leve med – dersom det får gjennomslag på landsmøtet og kongressen. Og den innleide innlederen Leif Sande fra Industri Energi mente at han til og med kunne leve med fredning av hele Lofoten og Vesterålen, så lenge resten av oljeutvinningen får fortsette.

– Debatten om Lofoten og Vesterålen går inn i en debatt vi har hatt i alle år, om oljeutvinning kontra fiske, fugleliv og slike ting. Det nye nå er kravet om å trappe ned hele oljevirksomheten, sa Sande.

– Olje er lik arbeid. Det eneste vi oppnår ved en avvikling av norsk oljeindustri er å tape arbeidsplasser, uten at klimaet vinner noe på det. Vi er en del av EUs utslippsprogram, og slutter vi å produsere olje, vil den bli produsert av land utenfor EU, som gjør dette mindre rent, mente han.

LO-lederen roser Aps oljekompromiss. Les saken her.

Mye penger

Miljøbevegelsen har lenge jobbet for en nedbygging og avvikling av oljeutvinningen, som et nødvendig virkemiddel for å nå klimamålene. Det nye Sande henviser til er at også flere LO-forbund, med Fagforbundet som det største, går inn for en såkalt «styrt avvikling».

Dette har vakt raseri i forbundene i privat sektor som jobber tett opp mot oljeindustrien. De mener det er et brudd på en innforstått LO-pakt om at forbundene skal holde seg til sine egne næringer, og at det vitner om manglende kunnskap om hvilken økonomisk betydning oljen har for norsk økonomi. Olje og gass står for rundt 25 prosent av statens inntekter, inkludert avkastningen fra Oljefondet.

– Ingen av disse oljemotstanderne har fortalt oss hvordan vi skal erstatte disse inntektene, sa møteleder Roar Abrahamsen, leder for Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen.

I tillegg er det, litt avhengig av regnemåten, mellom 239.000 og 330.000 arbeidsplasser som er direkte eller indirekte knyttet til norsk oljevirksomhet.

– Å bygge ned en så viktig næring er total galskap, tordnet Sande.

Ny energi

Både Fellesforbundet og Industri Energi mener klimatrusselen er reell, og vil ikke slås i hartkorn med klimafornektere. Uenigheten dreier seg om hvilken rolle norsk olje- og gassindustri har i klimakampen. Oljemotstanderne mener den uansett produksjonsrenhet og økonomisk betydning er en del av problemet, og dermed må fases ut, i likhet med annen fossil energi.

Tilhengerne på tirsdagens møte insisterer derimot på at den kan være en del av løsningen, siden de nåværende alternativene er mer miljøskadelige – som kull, og altså oljeprodusenter i andre land – og dessuten at kompetansen i industrien vil være en nødvendig bestanddel i overgangen til nye energiformer.