JA ... eller NEI:
Hva er egentlig en uravstemning?
Mens hotellstreiken ruller og går, skal mange tusen Fellesforbundet-medlemmer stemme over sitt tariffoppgjør. Men hva er egentlig en uravstemning?
Stemmeurne fra et Clarion-hotell i Stavanger under uravstemning i 2012.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Se gjennom bildeserien under – og du skal kunne svare på mange Trivial Pursuit-spørsmål omkring temaet «Uravstemning i Fellesforbundet». Sitter du fortsatt igjen med spørsmål, så er sjansen stor for at vi har besvart det under bildeserien.
Uravhvaforno´?
Så var lønnsoppgjøret ferdig. Eller? Vent nå litt. Siste ord er faktisk ikke sagt – det er nemlig ditt. Hvordan får du så sagt det? Og hvorfor skal du absolutt si det? Og hva skjer egentlig hvis du sier NEI?*
Lønnsoppgjøret, eller tariffoppgjøret som det egentlig heter, er innfløkte greier. Og akkurat når du trodde det var over, så gjenstår innspurten. Eller i verste fall er man knapt halvveis. Hæh?
Nettopp. Vi har stilt spørsmålene, inkludert dem du ikke visste du hadde – og forsøkt svare på dem.
Hvorfor er ikke lønnsoppgjøret over nå?
Vel, nå er forhandlingene over. Meklinga er over. Resultatet er klart. Men resultatet er bare et forslag. Du som medlem i Fellesforbundet skal nå ta stilling til forslaget. Er du fornøyd? Eller synes du forslaget er for dårlig? Si JA eller NEI.
Når skal jeg stemme, da?
Den første runden med uravstemning skal gjennomføres senest 28. april. Resultatet er klart 29. april.
Hvem skal stemme i denne «uravstemninga»?
Fellesforbundet har mange forskjellige overenskomster, altså tariffavtaler. Når din overenskomst er ferdigforhandlet, så skal du stemme over forslaget. I den første runden med uravstemning, så betyr det at byggfag, industri, byggeindustrien samt
biloverenskomsten skal stemmes over. Du skal KUN stemme over resultatet på den overenskomsten du hører til på. Det vil si at jobber du bilverksted, så er det biloverenskomsten du skal si ja eller nei til. Hører du til byggfag, er det det resultatet du skal stemme over. Og så videre …
Hvor og hvordan skal jeg stemme JA eller NEI?
Alle medlemmer i en bedrift med tariffavtale kan stemme. Faktisk er det din plikt. Nei, ingen blir skutt av å ikke stemme – men det er viktig å gjøre det (hvorfor? Se spørsmål og svar lenger ned!).
Du stemmer på din arbeidsplass. Der settes det opp en stemmeurne, gjerne av særdeles provisorisk slag. Papp er et populært urne-materiale, ut fra Magasinets erfaringer.
Oppi urna skal du legge svarlappen din. Den er veldig enkel. Kryss enten av for JA eller for NEI. Ingenting mer skal skribles på lappen. Da blir den forkastet. ETT kryss, og bare det.
De tillitsvalgte på bedriften passer på at avstemninga foregår som den skal, og at alle får stemt bare en gang.
Hva skjer hvis jeg svarer JA?
Da mener du at forslaget som foreligger, er godt nok. Du sier JA til ny tariffavtale (eller overenskomst, som det egentlig heter). Om mange nok er enige med deg, så blir det nettopp det, altså en ny overenskomst – og det sentrale lønnsoppgjøret er over for denne gang.
Hva skjer hvis jeg svarer NEI?
Hvis mange nok (flertallet) svarer NEI, så blir det streik. Men, det er alltid et men. For det første: Om resultatet du stemmer over IKKE har vært innom Riksmekleren, så må det først dit for mekling før det kan bli en eventuell streik. For det andre: Det kan bli ekstramøter mellom Fellesforbundet og arbeidsgiversiden etter et NEI i uravstemninga, der de kommer fram til en forbedret løsning. Som igjen må ut på NY uravstemning. Det var dette som skjedde i hotell- og restaurantbransjen for to år siden.
Hva hvis det blir streik?
Streik koster. For bedriftene, for Fellesforbundet, for deg. Streik er siste utvei for å påvirke. Da blir det fram med de gule streikevestene og fram med streikevaktlister.
Og nei, du får ikke lønn mens du streiker. Men du får streikebidrag fra Fellesforbundet. Som per i dag er drøye 3.380 kroner i uka (skattefritt) for deg som er i full stilling.
Ja, streik koster. For alle parter. Det er nettopp derfor alle ønsker å unngå det. Men må man, så må man.
... men hvorfor skal jeg egentlig gidde å stemme?
Vel, det tar omtrent ett minutt. Det er det praktiske svaret. Det mer politisk korrekte svaret, er at dette er den mest direkte måten du kan påvirke årets lønnsoppgjør på. Dette er din demokratiske rett til å si ifra om du mener Fellesforbundet har gjort en god nok jobb. Det er mange måter man som medlem kan si sin mening på, men dette er kanskje den aller viktigste – og den aller enkleste!
Og hvis jeg ikke gidder å stemme?
Om resultatet er utydelig eller for få har stemt, så sendes resultatet inn til LO sentralt for endelig avgjørelse. Sammen med forbundene tolker de så resultatene som best de kan. Det skal mye til for å tolke et jevnt/utydelig resultat som et nei.
Vent, jeg har flere spørsmål?!?
Da gjør vi som politikerne og legger oss så flate som vi bare kan. Tenk pannekaker lagd av legomenn. Flatt! Og så ser vi fram til en hyggelig og lærerik telefonsamtale. Eventuelt kan du spørre en kollega eller to.
PS! For mange så er ikke lønnsoppgjøret skikkelig i gang ennå. Andre, som hotell- og restaurantarbeiderne, står midt opp i det.
De litt mindre bransjene i Fellesforbundet er ikke ferdige med forhandlingene, flere har ikke startet engang, og må derfor vente med uravstemninger til utover våren, sommeren eller i verste fall høsten.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.