Håvard Sæbø

has@lomedia.no

SKJEBERG: I vår hadde Fredrikstad Blad et oppslag om den lokale bedriften Smart Board Production AS, som henter hjem produksjon fra fabrikken i Polen. Gladsaken stilte ingen spørsmål ved hvordan det er mulig å produsere byggeplater like lønnsomt i Østfold som i Polen. Svaret er massiv innleie av polakker på lange skift og lav lønn. Alt for å gjøre nordmenns oppussing så billig som mulig - med god profitt.

Rett før sommeren dukket Arbeidstilsynet opp på uanmeldt tilsyn i fabrikken til Smart Board Production AS i Skjeberg. Timelistene viste at flere av de 21 innleide polakkene jobbet mye mer enn det som er lovens maksimum.

Mange jobbet også mye mer enn det som er avtalt i den såkalte tariffavtalen. Tariffavtalen er en kontrakt mellom en del ansatte og ledelsen i bemanningsbyrået Uslugowa Partner om at de kan jobbe inntil 54 timer netto per uke. Det tilsvarer ni timer hver dag mandag til lørdag. Produksjonen går døgnet rundt, og i skiftplanen er all helgejobbing innenfor ordinær arbeidstid, altså uten tillegg. Timelister Magasinet har fått innsyn i, viser at normalarbeidsdagen for de fleste er litt over 9 timer. For noen kan det gå ukevis mellom hver fridag.

I tillegg til et mindre antall egne ansatte, leier altså Smart Board inn polakker fra det polske bemanningsbyrået Uslugowa Partner. Det er et NUF-registrert firma med adresse i Son, som har leid ut polsk arbeidskraft siden 2007 for å lage merkevaren Smartpanel. Først i år har Arbeidstilsynet vært på tilsyn som førte til pålegg om endringer. Magasinet for fagorganiserte har snakket med andre produsenter av tilsvarende panel, som har reagert på de lave prisene Smart Board kan tilby produktet sitt for. Svaret på hvordan Coop Bygg og andre kan selge nordmenns oppussingsfavoritt til lavpris, er blant annet billig arbeidskraft. De smarte panelene fra Østfold har en markedsandel på 50 prosent, og blir behørig markedsført som smarte å bruke av sinnasnekker Otto Robsahm på TV Norge.

pBYGGVAREHUSENES GRANDIOSA: Smartpanel fra Smart Board selges i store mengder til lav pris, som her på Coop Bygg.

Håvard Sæbø

Ikke allmenngjort

Under Arbeidstilsynets inspeksjon 3. juni i år, fant de at Smart Board ikke har kontroll med arbeidstiden for de innleide polakkene. Arbeidstilsynet fikk også opplyst at de innleide leier innkvartering direkte fra bemanningsbyrået. Hvor mye polakkene får betalt, var ikke Arbeidstilsynet interessert i å kontrollere.

– Siden dette ikke er et allmenngjort område med lovfestet minstelønn, så ser vi ikke på lønna, opplyser rådgiver Magnus Lingaas, som var med på inspeksjonen. Han mener det kan være interessant å se på boforholdene, siden arbeidsgiver er involvert. Men seks måneder etter tilsynet, er det ikke gjort noe framstøt fra Arbeidstilsynet mot bemanningsbyrået.

Hvis byggindustri hadde vært et allmenngjort område som for eksempel bygg eller renhold, måtte Smart Board betalt minimum minstelønn for tariffområdet, som ligger på 165,89 kroner for nybegynnere. I tillegg kommer også skift- og helgetillegg. Fellesforbundets medlemmer i samme bransje tjener rundt 200 kroner i timen. Nå betaler Smart Board en timepris per mann til det polske bemanningsbyrået. Lørdag, søndag og natt lønnes med ordinær timesats, uten tillegg. Timeprisen Smart Board på papiret skal betale til bemanningsbyrået, er sladdet i dokumentene vi har fått innsyn i, men i den ene tabellen kommer det fram en «base salary» på mellom 137 og 150 kroner per time. 

pFIKK VARSEL OM PÅLEGG: I tilsynsrapporten skriver Arbeidstilsynet at timelistene viser at det foreligger brudd på arbeidsmiljølovens paragraf 10-5 (2) og 10-8 (2). I praksis vil det si for mange og lange dager, og brudd på bestemmelsen om arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av syv dager.

Håvard Sæbø

Husker ikke

Daglig leder Remi Bergstrøm har vært mye i lokalavisen det siste året, hvor han har fortalt om suksessen Smart Board og oppstarten av den nye fabrikken på Øra. Men innleide polakker er han ikke så interessert i å snakke om når vi endelig oppnår telefonkontakt. Han sier at de den siste måneden har ansatt et stort antall nye medarbeidere, og at det er en mye bedre løsning enn å benytte innleide som de hele tiden må lære opp. Lønna til polakkene vil han ikke snakke om, men hevder at alle de innleide arbeiderne har et påslag i tillegg til «base salary».

– Så du sier at flere tjener mer enn 150 kroner timen?

– Lønna kommer an på hvor lenge de har vært hos oss, og hvor mye de jobber, svarer han.

– Ut fra skattelistene tjente de i fjor i snitt 130.000 kroner i alminnelig inntekt, og betaler 39.000 i skatt. Det stemmer dårlig med timelønn på over 150 kroner?

– Lønna kommer an på hvor mye de har jobbet.

– Ut fra timelistene fra april og mai ser det ut som de har jobbet nokså mye?

– Det kan jeg ikke svare på, uten å vite hvem du snakker om.

Vi nevner et navn fra timelistene, men Bergstrøm må melde pass.

– Jeg husker ikke alle disse navnene, svarer han.

TAUS OM LØNN: Daglig leder i Smart Board Production AS, Remi Bergstrøm, sier han har full oversikt over hva de polske innleide arbeiderne har i lønn, men vil ikke oppgi dette til Magasinet.

RBI

Taushetsplikt

Så hvor mye tjener de egentlig i timen? Dokumentene fra Arbeidstilsynet inneholder en referanse til lønnstrinn 1 i et vedlegg, men det er ikke sendt inn til tilsynet. Bergstrøm skriver til Arbeidstilsynet at base salary er lønna, men hevder nå at de får mer enn dette. I en epost til Magasinet skriver han:

«Det er kanskje nyttig for deg å være klar over at vi har fulgt regelverket iht. vikarbyrådirektivet hvor vi blant annet har hentet inn bekreftelse fra bemanningsbyrået på faktiske utbetalinger til arbeiderne. Iht. AML er disse opplysningene taushetsbelagte og som du forstår kan det da ikke videre distribueres.»

Magasinet har gjort flere forsøk på å kontakte arbeiderne for å spørre om lønn og arbeidsforhold i bemanningsbyrået, men ingen ville snakke med oss om det. Spørsmål stilet på både polsk og engelsk til medlemmene av gruppen «Smart Panel employees» på Facebook forble ubesvarte, og etter en stund ble gruppen borte fra Facebook. 

70 kroner timen

Til slutt dro vi til Skjeberg for å komme i kontakt med arbeidere utenfor fabrikken. De vi møter der, skylder på dårlig engelsk, eller så sier de at alle her tjener minst 150 kroner i timen, og har gjort det i mange år. Som de sier:

– Ingen gidder å jobbe her for mindre enn det.

Det stemmer nokså dårlig med tallene fra skattelistene, så vi skifter taktikk, og flytter oss fra fabrikken til matbutikken rett ved. Her treffer vi en polakk med en liter billigbrus og et par boller på vei mot kassen for å betale. Han snakker nokså godt engelsk, og bekrefter at han jobber ved Smart Board.

– Hvor mye tjener du i timen, spør vi.

– Vet ikke.

– Det må du vite. Er det 70 kroner timen?

– Nei

– Er det mindre…60 kroner?

– Nei, det er 70, svarer han.

Han forteller om rotasjonsordningen med seks uker jobb og to uker fri. Når vi så spør om hvordan han bor, rygger han unna og ber høflig om å slippe å si noe mer.

Samme turnus

Remi Bergstrøm forteller at både innleide og fast ansatte i produksjonen jobber i samme turnus med seks uker på og to uker av. 

Hvis så er tilfelle, ber vi om å få snakke med en nordmann som jobber samme turnus som polakkene. Det lover Bergstrøm å skaffe, men han er på farten.

– Jeg har ikke navn i bilen her nå, men det kan du få, sier han. Dagen etter tikker det inn en epost fra ham:

«Som du sikkert forstår kan vi ikke gi konkrete opplysninger om hver enkelt ansatt sine arbeidsvilkår. Dette er arbeidsavtaler mellom virksomheten og den enkelte ansatte. Dette er ikke et materiale som kan gjøres offentlig tilgjengelig. På generelt grunnlag kan jeg opplyse om følgende i Smart Board Production AS, vi har kontinuerlig fokus på at lover og regler skal overholdes i alle deler av virksomheten. Dersom det mot formodning skulle vise seg at noen betingelser i vår virksomhet likevel skulle være i strid med gjeldende regelverk, vil vi selvsagt innrette oss og rette på dette.»

Ikke noe tilbud om intervju med nordmann med «polsk» ordning. En purring hvor vi gjentok ønsket om å få snakke med en nordmann, førte heller ikke fram.

Fullt lovlig – opp til en grense

Det er en kjent sak at mange fra Øst-Europa tar til takke med lønninger helt ned i 30-40 kroner timen i Norge. Innenfor byggfagene har det vært en rekke avsløringer som viser dette. Men også på en industribedrift med en årlig omsetning på 141 millioner foregår det lønnsdumping: En norsk fabrikk i Norge, med norske eiere, leier inn arbeidere på «polsk» lønn og unorsk arbeidstidsordning. Alt er helt lovlig, så lenge de ikke jobber mer enn 54 timer i uka. I tariffavtalen står det at dette ikke kan foregå i en lengre periode enn 12 måneder. En av mennene vi snakket med utenfor fabrikken i Skjeberg hadde jobbet for Ugoslawa Partner på Smart Board i fem år.

Taust fra bemanningsbyrå

Vi ringer Romuald Murawski, lederen av det polske bemanningsbyrået Uslugowa Partner. Kanskje han vil gi oppklarende svar om lønn, feriepenger, sykepenger og boforhold. Mannen som tar mobiltelefonen, sier først at han er Murawski, men når vi spør om lønn, så er han ikke Murawski likevel. En annen polsk stemme tar telefonen, og lurer på om vi er interessert i jobb. Når ærendet blir presentert, og vi ber om å få snakke med Murawski, sier mannen at Murawski er utilgjengelig og dessuten snakker han verken norsk eller engelsk. Dette stemmer dårlig med de opplysningene vi har om Murawski. Etter en del om og men, blir vi enige om å fortsette korrespondansen på mail. Vi får en SMS med mailadressen til Murawski, og sender over en rekke spørsmål. Mailen og en oppfølgende purremail et par uker senere blir ikke besvart.

Uslugowa Partner hadde besøk av Arbeidstilsynet i 2012, i en kampanje mot sosial dumping. Da Arbeidstilsynets inspektører fant ut at polakkene ble leid ut til byggeindustri, ikke til bygg, ga de et pålegg: Lønn og boforhold brydde de seg ikke om, men det at firmaet var oppført med feil kode i Brønnøysundregisteret, var påklagelig. De opplyste om hva firmaet måtte gjøre og hvor han skulle sende brevet. Merk konvolutten «Bemanningsforetak», var siste beskjed fra Arbeidstilsynet.

p?LANGE OG MANGE DAGER: Dette er arbeidstiden til en polsk innnleid arbeider for april og mai i år. Timetallet ligger stort sett på 9,15 timer per dag, med overtid noen dager. Lengste arbeidsdag er 13 timer.

Håvard Sæbø

Nye rutiner

Etter at Arbeidstilsynet i juni var på besøk hos Smart Board, har bedriften gjort det de fikk pålegg om å gjøre. Fra første november ble det innført et timeregistreringssystem, og nå må også alt av overtidsarbeid godkjennes av leder i forkant. Leder vil også via systemet bli varslet om eventuelle lovbrudd ved timeregistreringen. De tidligere bruddene på arbeidsmiljøloven får ingen økonomiske eller andre konsekvenser for de involverte. Hvis man blir tatt med buksene nede av Arbeidstilsynet, blir alle gamle synder strøket ved å love bot og bedring. Arbeidstilsynet ser bare framover i tid, ikke på det som har vært.