Likebehandling av vikarer inn for Arbeidsretten:
NHO mener tariffavtale åpner for ulik lønn for likt arbeid
NHOs advokat mener at tariffavtalen for industrien åpner for at innleide fra bemanningsbyrå med tariffavtale kan lønnes annerledes enn kollegaer som gjør samme jobb, samme sted . LO og Fellesforbundet frykter store konsekvenser av et tap i denne prinsippsaken i Arbeidsretten.
I RETTEN: LOs advokat Edvard Bakke, leder for LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding, forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet.
Eline Lønnå
eline@lomedia.no
Et verksted leier inn arbeidere fra to ulike bemanningsbyråer. Arbeiderne fra det ene byrået har tariffavtale og lønnes etter minstesatsene. Arbeiderne fra det andre har ikke tariffavtale og har derfor krav på å bli likebehandlet med de ansatte hos entreprenøren. Arbeiderne med tariffavtale i bemanningsbyrået får dermed 50 kroner mindre i lønn enn de som likebehandles, fordi lønnsnivået i etablerte bedrifter som regel ligger langt over minstesatsene.
Lovlig og i tråd med tariffavtalen, Industrioverenskomsten?
Ja, mener Norsk Industri og NHO. I en prinsippsak om likebehandling av vikarer som avsluttes i Arbeidsretten onsdag argumenterer NHO for at Industrioverenskomsten kan tolkes dithen at det er greit å gjøre unntak fra kravet om likebehandling.
– Har man først tatt en lov inn i tariffavtalen er det mye som tyder på at det er den til enhver tid gjeldende loven som er tariffesta, ikke loven slik den var på det tidspunktet den ble tatt inn i avtalen, argumenterte NHOs advokat Margrete Meder i retten.
• Så lenge lever folk i ditt yrke
Stridens kjerne
Stridens kjerne er en forskrift til arbeidsmiljøloven som regjeringen Solberg innførte i 2015. Der ble det åpnet for at man kan gjøre unntak for reglene som krever at vikarer får den lønna og de arbeidsforholdene som gjelder i den bedriften der arbeidet utføres. Forskriften sier noe annet enn tariffavtalen for frontfaget, Industrioverenskomsten – som krever at en vikar skal tjene likt som kollegaene i bedriften han utfører arbeidet i. NHO mener at ettersom Industrioverenskomsten har tatt opp i seg likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven endrer også overenskomsten seg med ny forskrift. En såkalt dynamisk forståelse.
Fellesforbundet på sin side går slett ikke med på at det er slik at en endring i loven endrer tariffavtalen, og mener at det var loven slik den var før forskriften fra regjeringen som ble tatt inn i tariffavtalen.
LOs advokat Edvard Bakke påpekte at å følge NHOs logikk ville være å gi fra seg kontrollen over egen tariffavtale – mens Fellesforbundet ved å tariffeste likebehandling nettopp ville oppnå det motsatte: Å sikre seg kontrollen og trygghet for likebehandling i møte med innføringen av EUs vikarbyrådirektiv i 2013.
– Endring i forskrift endrer ikke tariffavtalen, argumenterte Bakke. Han understreket at dersom NHO vinner gjennom i Arbeidsretten vil det gi dem rett til å ulikebehandle arbeidere, og å gi ulik lønn for likt arbeid.
– Rett til unntak fra likebehandling vil føre til en dramatisk og umiddelbar forverring av lønningene og arbeidsvilkåra i bemanningsbransjen.
• Bor i Polen, betales som lokalt ansatte
Overrasket
Advokat Meder mente det var overraskende at Fellesforbundet ikke ville være med på at et unntak fra kravet om likebehandling er greit dersom arbeiderne har egen tariffavtale i bemanningsbyrået de jobber for.
– Det ville være noe overraskende om Fellesforbundet skulle ha avtalt noe som ikke oppmuntrer til økt tariffbinding, som jo er viktig for seriøsitet, sa Meder.
– Det blir å snu det hele på hodet. Hvorfor skal noen velge å organisere seg hvis det gir dem dramatisk verre vilkår, repliserte LO-advokat Bakke.
På sikt frykter Fellesforbundet en nedadgående spiral, med synkende organisasjonsgrad og synkende lønninger. NHO mener derimot at det må være bra nok vern for arbeidere å være dekket av en landsdekkende tariffavtale, selv om det er store forskjeller på normalt lønnsnivå i en bransje og minstelønnssatsene.
Det er ikke første gangen likebehandling av vikarer er tema for Arbeidsretten. Heller ikke denne gangen var partene i nærheten av å tegne samme bilde av virkeligheten og bakgrunnen for at tariffavtalen er blitt som den er.
– Norsk Industri og NHO har hele tiden ønsket å åpne for unntak fra likebehandlingsreglene, slik at vi ikke låser oss inne med et statisk innhold i avtalen, sa Meder.
– Mangler dokumentasjon
Hun mente Fellesforbundet hadde vært utydelige på hva de egentlig ønsket å oppnå, og at de må ha visst at det lå en mulighet for å åpne for unntak fra likebehandling da tariffavtalens bestemmelser om dette første gang ble framforhandlet i 2012.
– Norsk Industri har aldri signalisert at de ønsker å tariffeste dynamiske bestemmelser. Her i retten har de ikke lagt fram et eneste dokument for å støtte en slik påstand, sa Edvard Bakke.
Saken fortsetter i dag. Frifagbevegelse kommer med mer om saken.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
