NHO og Fellesforbundet danner felles front mot arbeidsministeren
Regjeringen har snudd etter at bransjeorganisasjoner reagererte sterkt på at ordningen med regionale verneombud ble vedtatt uten høring.
Clas Delp (t.h.) i Fellesforbundet og Jostein Hansen i NHO Reiseliv vil den nye forskriftsendringen fra Arbeids- og sosialdepartementet til livs.
Terje Pedersen
15. mai vedtok Arbeidsdepartementet å endre forskriftene for regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen samt i renholdsbransjen. Departementet så ikke nødvendigheten av å sende endringen ut på høring, da de mente at tidligere innspill ved generell kartlegging burde være nok.
To måneder senere sendte departementet likevel endringene ut på høring. Det etter at partene i ordningen har henvendt seg til departementet.
– Vi stusset over at de ikke hadde sendt ut endringen på høring slik som er vanlig praksis, sier Jostein Hansen, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Verneombud i praksis
Slik forskriften er i dag har bransjene et regionalt verneombud, som skal bistå på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud eller har opprettet et arbeidsmiljøutvalg. Forskriften omfattes i dag av alle som i realiteten driver innenfor næringsgruppene, uavhengig av næring de er registrert under. Verneombudet består av nøytral leder og to medlemmer fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
Departementet mener at det er nødvendig med presisering av dagens forskrift, blant annet med tanke på innkreving av avgift. Derfor er det foreslått at ordningen kun skal omfatte virksomheter som er registrert innenfor de aktuelle næringsgruppene, og de som leier ut arbeidstakere innenfor næringene.
Vil omregistrere seg
Hansen er fornøyd med at departementet valgte å sende endringen ut på høring, men er verken fornøyd med dagens regelverk eller det nye forslaget.
– Vi er imot hele ordningen. Vi mener at det er det offentlige som skal forvalte norsk lov. Dette blir som Arbeidstilsynet light.
– Det som bekymrer oss mest er at man kan bevisst feilregistrere seg i Brønnøysundregistrene til en annen bransje som ikke omfattes av ordningen. Et renholdsfirma kan registrere at de driver med snømåking. Da unngår de også innbetaling til ordningen.
• Følg oss på Facebook
Andre løsninger
Hansen mener at det må finnes andre og bedre løsninger enn det som har kommet opp nå. Dagens forslag mener han ikke holder mål.
– Departementet var litt for raske på avtrekkeren uten å vite hvordan den virkelige verden fungerer.
Clas Delp i Fellesforbundet forteller at de er helt klart imot de nye endringene og vil beholde dagens ordning. Delp mener, i likhet med Hansen, at flere bedrifter vil falle ut av ordningen helt bevisst.
– Det er våre ansatte som går rundt og sjekker. Skal de stå og sjekke Brønnøysundregistrene utenfor en restaurant for å se om de har lov til å gå inn? Det blir veldig vanskelig i det daglige.
Forsvarer forslaget
Arbeidsdepartementet vil ikke kommentere saken før fristen til høringen går ut. Men i høringsforslaget forsvarer departement bruk av næringskoder, selv om det vet at flere er imot ordningen.
«Departement mener likevel at det er flere hensyn som taler for et klart tilskåret virkeområde. Slik departementet forstår det kan det for det første være noe tilfeldig hvilke virksomheter utenfor de opplistede næringsgruppene som blir avkrevd avgift eller ikke.»
De legger til at det vil være lettere å spore opp bedrifter administrativt.
(ANB)
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
