Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Kan polske arbeidere klare seg på 60 kroner per dag til mat? Arbeidsgiverne mener det er nok, men nå får de en smekk av Arbeidstilsynet, som krever mer matpenger til polakkene.

Arbeidstilsynet kan imidlertid ikke si hva polakkene burde få. Grunnen til det er at allmenngjøringsforskriften som ble innført for å motvirke sosial dumping i Norge, ikke har noen konkret sats for diett. Der heter bare at det skal gjøres en avtale om diett før arbeidet starter, og at satsen skal være høy nok til å dekke utgiftene. Siden alle polakkene i Unihouse gikk på minstelønn, veier heller ikke lønna opp for den lave diettsatsen.

For lite

Det hele startet med et tilsyn på byggeplassen «Sjøsia» i Strandveien 100 i Tromsø. Rett etter Arbeidstilsynets besøk sommeren 2015, fikk polakkene utvidet diettordningen fra fem til syv dager i uka, men selv 420 kroner uka var ikke tilfredsstillende for Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiveren Unihouse allierte seg etter hvert med bransjeforeningen Boligprodusentene, som igjen fikk NHO-foreningen BNL (Byggenæringens Landsforening) inn på banen.

SVAR SKYLDIG: Siri Bergh hos BNL mente at 60 kroner dagen var et riktig nivå på dietten. Da Arbeidstilsynet ba dem vise hvordan man kan leve for 60 kroner dagen, unnlot NHO-foreningen å svare.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Direktør og advokat Siri Bergh i BNL argumenterte for at satsen på 60 kroner er i tråd med allmenngjøringen, og mener det er naturlig å sammenlikne med satsen på anlegg i avtalen mellom BNL og Arbeidsmandsforbundet. Den gir bedriften et tilskudd på 50 kroner i døgnet til brakkelagets drift.

Statens satser

– Irrelevant, svarer Arbeidstilsynet: Denne satsen på 50 kroner skal bare være et tilskudd. På brakkene vil det være ansatt kokker og betjening som sørger for hovedmåltidene til arbeiderne.

Tilsynet mener det er mer naturlig å se til Tariffnemdas vedtak om tariffavtalen for godstransport på vei. Der heter det at ved overnatting skal det betales det norske myndigheter til enhver tid godkjenner som skattefri diett, altså 315 kroner uten kokemuligheter og 205 kroner med.

SLIK VIL FELLESFORBUNDET HA DET: Med en diettsats på 205 kroner dagen, kan man fylle handlekurven med for eksempel disse varene.

Håvard Sæbø

Sper på med mat fra Polen

Kost på 60 kroner døgnet er etter Arbeidstilsynets erfaring langt under det seriøse norske entreprenører har lagt seg på. Det at Unihouse argumenterer med at polakkene kan ta med seg mat fra Polen når de er hjemom, er også en slags erkjennelse av at 60 kroner er lite å leve av i Norge. En så lav diettsats vil virke konkurransevridende og på sikt kunne undergrave opparbeidede rettigheter, mener tilsynet.

Ingen tall på bordet

Direktoratet for Arbeidstilsynet etterlyser hvordan arbeidsgiveren eller BNL kan vise hvordan 60 kroner dagen rekker til livets opphold. Direktoratet viser til statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som i sitt referansebudsjett for 2016 anslår at en mann mellom 18 og 60 år vil bruke 2.790 kroner på mat og drikke i måneden. Unihouse betaler dem rundt 1.860 kroner i måneden, og selv med stordriftsfordeler vil dette være for lite til en rimelig dekning av kost, hevder direktoratet.

BNL mener at det er galt av Arbeidstilsynet å mene noe som helst om diettgodtgjørelsen, siden dette er en avtale bare mellom Fellesforbundet og dem (Fellesoverenskomsten for byggfag). Likevel har ikke BNL og Fellesforbundet kommet så langt at de har satt seg ned for å diskutere seg fram til en felles forståelse av dietten.