JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nettolønnsordningen tas på alvor

I dag la Krf frem sitt alternative statsbudsjett. Det er hyggelig lesing fra et maritimt ståsted.
Knut Arild Hareid la frem Krfs alternative statsbudsjett i dag.

Knut Arild Hareid la frem Krfs alternative statsbudsjett i dag.

Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Et bærekraftig alternativ, kaller partileder Knut Arild Hareide KrFs alternative Statsbudsjett som ble offentliggjort i dag. Dette er en klar kontrast til Høyre og FrPs blå-blåe statsbudsjett som ble offentliggjort 8. oktober. For sjøfolk og ansatte i maritim næring er lesingen ekstra hyggelig. Ikke siden 2008 har det skjedd noe med refusjonstaket og nettolønnsordningen. Da Solberg-regjeringen la frem sitt statsbudsjett hadde de sett på nettolønnsordningen og vurderer nå å lovfeste den, samt å justere den i tråd med forventet prisvekst. Et skritt i riktig retning mente Norsk Sjømannsforbund.

I dag la KrF frem et alternativ som klinger enda bedre i Sjømannsforbundets ører.

– Vi ønsker at nettolønnen skal lovfestes og forventer at regjeringen gjør dette. Men vi mener at nettolønnsordningen må lønnsjusteres, det er den riktige måten å gjøre det på, slår stortingsrepresentant fra KrF, Line Henriette Holten Hjemdal, fast.

På høy tid

Hvis KrF får gjennomslag for dette i de kommende statsbudsjettforhandlingene som snart skal i gang, vil det bety 40 millioner kroner mer til nettolønnsordningen.

– Det er på høy tid at noe skjer. Fra 2008 har det stått helt stille og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Holten Hjemdal.

Hun mener at forslaget er bærekraftig, og håper at regjeringspartiene vil se at dette er den riktige løsningen.

– Vi må jobbe for å bevare den maritime næringen i Norge, for den er en av de viktigste vi har. Alle grep vi kan gjøre for å bevare norske sjøfolk og få flere redere til å flagge skip i NOR-registeret må vi se på. Jeg ser frem til at regjeringen legger frem sin maritime strategi, men vi vil gjøre hva vi kan for å påvirke arbeidet slik at den skal bli til det beste for norsk sjøfart og for norske sjøfolk, sier Holten Hjemdal.

Fornøyd

Direktør for politikk- og myndighetskontakt i fellessekretariatet på Maritimt Hus, Stian Grøthe, er svært godt fornøyd med KrFs alternative statsbudsjett.

– Jeg synes dette er god lesing. Tiden er overmoden for at det skjer noe med nettolønnsordningen og refusjonstaket. Selv om det fremdeles er et stort etterslep siden 2008, så er dette et steg på rett vei, sier han.

Da statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen ble lagt frem, var Grøthe fornøyd med at de ønsket å gjøre noe med nettolønnen.

– Det er bra det regjeringen har kommet med forslag om endelig å gjøre noe med taket i ordningen, men det KrF nå foreslår er enda mye bedre. Vi kommer nå til å starte møtevirksomhet opp mot dem som skal forhandle frem det statsbudsjettet som Norge skal ha, og fremme det som vil være bærekraftig for den maritime næringen. Enn så lenge er KrFs forslag til nettolønnsordning det beste, slår Grøthe fast.

Ennå er ikke alle alternative statsbudsjett lagt frem. Arbeiderpartiets er blant disse. Den rødgrønne regjeringen hadde i sin tid nettolønn høyt på agendaen, men siden 2008 ble ingen ting blitt gjort. Grøthe håper at deres alternativ vil bli hyggelig lesing.

– Jeg håper at Ap vil være minst like offensive som KrF har vært i dag. Nå har de muligheten til å rette opp noen av de feilene de gjorde i går, for å si det slik, sier Grøthe.

Dette er nettolønnsordningen

Dagens refusjonsordninger for sjøfolk består av to ulike tilskuddsordninger, avhengig av hvilke skip som blir omfattet.

Nettolønnsordningene for NOR-skip

Den såkalte «nettolønnsordningen» gjelder dersom skipet er registrert i NOR og oppfyller kravene til full sikkerhetsbemanning og kravene til opplæringstillinger.

For å kunne kreve refusjon, må rederiene dokumentere at de har et visst antall lærlinger/kadetter på hvert av skipene det søkes refusjon for.

Rederiene søker om å få tilbakebetalt det de trekker i skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for en del av mannskapet.

Tilbakebetalingen er begrenset til kr 198 000 per sjømann per år («taket»).

Omfatter lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet. I tillegg gjelder ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR (Color Line) og passasjerskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes (Hurtigruta).

Ordinær/særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS

Det kan søkes om 12 % refusjon av lønnsutgifter for refusjonsberettiget mannskap lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet.

For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det 9,3 % refusjon.

Sjøfolkene må oppfylle en del kriterier for skatte- og trygdeplikt til Norge, innbetaling til pensjonstrygden etc.

Er skipet registrert i NOR anses kravet til drift også oppfylt når noen sjøfolk i sikkerhetsbemanningen ikke er refusjonsberettiget.

Er skipet registrert i NIS, må alle i sikkerhetsbemanningen være berettiget refusjon:

NIS-skip som det søkes refusjon for skal ha åtte stillinger om bord dekket av sjøfolk som er skattepliktig til Norge. Stillingene skal minst være skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, 1. maskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger.

Omfang

Ordningene omfatter til sammen ca 10 000 sjøfolk og pengene, ca 1,6 milliarder, må bevilges hvert år over statsbudsjettet.

Dette er en sak fra

Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Dette er nettolønnsordningen

Dagens refusjonsordninger for sjøfolk består av to ulike tilskuddsordninger, avhengig av hvilke skip som blir omfattet.

Nettolønnsordningene for NOR-skip

Den såkalte «nettolønnsordningen» gjelder dersom skipet er registrert i NOR og oppfyller kravene til full sikkerhetsbemanning og kravene til opplæringstillinger.

For å kunne kreve refusjon, må rederiene dokumentere at de har et visst antall lærlinger/kadetter på hvert av skipene det søkes refusjon for.

Rederiene søker om å få tilbakebetalt det de trekker i skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for en del av mannskapet.

Tilbakebetalingen er begrenset til kr 198 000 per sjømann per år («taket»).

Omfatter lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet. I tillegg gjelder ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR (Color Line) og passasjerskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes (Hurtigruta).

Ordinær/særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS

Det kan søkes om 12 % refusjon av lønnsutgifter for refusjonsberettiget mannskap lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet.

For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det 9,3 % refusjon.

Sjøfolkene må oppfylle en del kriterier for skatte- og trygdeplikt til Norge, innbetaling til pensjonstrygden etc.

Er skipet registrert i NOR anses kravet til drift også oppfylt når noen sjøfolk i sikkerhetsbemanningen ikke er refusjonsberettiget.

Er skipet registrert i NIS, må alle i sikkerhetsbemanningen være berettiget refusjon:

NIS-skip som det søkes refusjon for skal ha åtte stillinger om bord dekket av sjøfolk som er skattepliktig til Norge. Stillingene skal minst være skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, 1. maskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger.

Omfang

Ordningene omfatter til sammen ca 10 000 sjøfolk og pengene, ca 1,6 milliarder, må bevilges hvert år over statsbudsjettet.