KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

I en kronikk i digi.no fredag under tittelen «IT-mål for utflagging eller utvikling?» oppfordrer Andersen regjeringen om å vektlegge IT-næringen som et tungt satsingsområde, på linje med energi, sjømat og forskning.

Regjeringens stortingsmelding om industri er ventet tidlig i år, etter blant annet en omfattende høringsrunde i 2016.

Det blir den første industrimeldingen siden Odvar Nordli var statsminister i Norge i 1980.

Store ambisjoner

Jan Olav Andersen tar utgangspunkt i NHOs årskonferanse som i år hadde tittelen «Made In Norway». Norge har blant annet satt seg som mål å være verdens fremste sjømatnasjon. Også innen forskning ønsker vi å være verdensledende. I regjeringserklæringen står det at Norge skal være «en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon». Vi skal i tillegg være blant Europas mest innovative land.

Det står ikke på ambisjoner og vilje til å satse, slår forbundslederen fast.

IT-næringen i Norge har mer enn 100.000 ansatte og er en av de aller viktigste næringene vi har, både i kraft av størrelsen og potensialet, og fordi den bidrar med innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor.

Kraftsektoren

Andersen trekker naturlig nok fram kraftsektoren, der det blant annet skal installeres digitale målere i sikringsskapene i alle husstander i løpet av to år. Digitaliseringen gir muligheter for automatisk avlesing av strømmålere, økt forsyningssikkerhet og mange nye forretningsideer for kraftselskapene,

Den gir også grunnlag for en rekke samarbeidsprosjekter mellom kraftselskaper og IT selskaper, Et eksempel er samarbeidet mellom Nord-Trøndelag Elektristitetsverk (NTE) og IT-selskapet Kongsberg Digital, som fri fagbevegelse.no/Nettverk skrev om i forbindelse med NHOs årskonferanse i januar.

Godt utgangspunkt

Andersen mener at Norge har et godt utgangspunkt som IT-nasjon. Befolkningen og næringslivet liker ny teknologi, og er flinke til å ta den i bruk. Men det er en utfordring at norske IT-bedrifter ofte selges til utlandet når de er modne for å vokse utover landegrensene.

EL og IT-lederen er naturlig nok også kritisk til at norske leverandører ser ut til å bli valgt bort når det offentlige Norge skal modernisere sin IKT-infrastruktur. Helse Sør-Øst satte bort en kontrakt verdt mellom seks og syv milliarder kroner til en utenlandsk leverandør, det samme gjør Helse Midt Norge i forbindelse med modernisering av sine journalsystemer. Jernbanen i Norge skal moderniseres for et sted mellom 250 og 350 milliarder kroner de neste 25 årene. Også her planlegges prosjektene uten at det bygges norskbasert kunnskap og teknologi, hevder Andersen.

– Dette skjer samtidig som vi sliter med lav oljepris og trenger flere bein som økonomien kan stå på, sier Andersen.

– Lær av olja

Og forbundslederen peker nettopp på oljesektoren som et eksempel på hvordan en industri kan bygges opp.

– Funnet på norsk sokkel kunne gjort oss til en ren råvareeksportør. Men slik gikk det ikke. Det startet med en tydelig visjon om å bygge en leverandørindustri på land, og i dag er vi en stor eksportør av teknologi til olje- og gassutvinning, sier Andersen.

Han mener dette ikke kunne ha skjedd uten politikere med klare ambisjoner og en strategi for å utnytte hjemmemarkedet i Norge.

- Hvorfor ser vi ikke mer til denne suksessen når vi skal bygge nye industrier og sikre framtidig velferd, spør Andersen.

Han mener staten må bli bli flinkere til å jobbe tettere med IT-næringen og bruke sin innkjøpskraft til å legge til rette for ny innovasjon.

– Det vil skape vekst i IT-næringen og legge til rette for nye arbeidsplasser i øvrig industri.

– Da trenger vi politikere med høye ambisjoner og uttalte mål, avslutter Andersen.