KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Fellesforbundet Oslo/Akershus i samarbeid med LO i Oslo inviterte til valg-pub på Jæger torsdag. Oppmøtet var ikke all verden, selv om temaet var alvorlig nok. Balansen var det også så som så med, for her var høyresida helt fraværende. I panelet satt Jonas Bals (Ap), Markus Hansen (Rødt), Andreas Halse (SV) og Aisha Naz Bhatti (Sp).

Og skal vi være ærlige er det trolig ingen av dem vi får se på Stortinget som faste representanter etter høstens valg, i beste fall i rådgiverjobber.

Men i salen satt mange som har kjent - og kjenner - utfordringene med sosial dumping, økt midlertidighet, privatisering og økte forskjeller - om ikke på kroppen så i alle fall gjennom arbeidet som tillitsvalgte.

Svak representasjon

Historiker Knut Kjelstadli dro opp bakteppet med å peke på at fagbevegelsen i Oslo er svakt representert blant dem som aspirerer for en stortingsplass. Inger Helene Vaaten er på 8. plass for Ap i Oslo, og best plassert av LO-kandidatene, i SV ble alle kandidatene med faglig bakgrunn vippet ut i nominasjonsprosessen og i Rødt er Markus Hansen tredjekandidat. Kort sagt, valglistene domineres av akademikerne - ikke arbeidsfolkene.

Kjelstadli spurte hva som er fagbevegelse i fremtiden, er det en fagbevegelse knyttet opp til bedrifter og produksjon slik som etter 2. verdenskrig, en fagbevegelse som satser på samarbeid med staten og sosialdemokratiet - slik LO gjør i dag - eller en sosialt orientert fagbevegelse som har en motstandsorientering, enten det dreier seg om støtte til havnestreik, eller globalt orienterte arbeidskonflikter.

Dårlig stayerevne

– En slik fagbevegelse finnes i en del land, som samarbeider med andre bevegelser og når ut til andre, det være seg fillepellere i Filipinene eller andre utsatte. Personlig har jeg sympati for denne, sa Kjelstadli, som raskt føyde til at den også har klare utfordringer.

– Problemet med en slik bevegelse er kontinuiteten. Den har ikke stayerevne over lang tid, konstaterte historikeren.

Han ønsker seg likevel en selvstendig fagbevegelse som ikke lar seg diktere, som viser et samfunnsbevisst engasjement og som opptrer som en selvstendig entreprenør og som forholder seg til flere partier, ikke bare ett.

Grunnleggende veivalg

Jonas Bals (Ap), rådgiver for Jonas Gahr Støre og kandidat på Arbeiderpartiets liste i Oslo mener valget er et grunnleggende veivalg.

– Organisasjonsgraden på en del bygg- og anleggsplasser i Oslo er nå nede i 10 prosent. Vi må vinne valget, vi er nødt til å rydde opp i det norske arbeidslivet. Det trengs en bred vifte av tiltak, vi må organisere oss bedre og styrke det organiserte arbeidslivet, sa Bals.

Aisha Naz Bhatti (Sp) la mest vekt på EØS-avtalen.

– EØS-avtalen griper stadig inn og påvirker norsk arbeidsliv. Det krever krever mer reguleringer. Vi ønsker å reversere Arbedismiljøloven. Ansatte skal ha forutsigbarhet. Det er på tide å få tilbake kontrollen, sa Bhatti.

Andreas Halse er bekymret for Norge.

– Yrkesdeltagelsen går ned, og det blir flere dårlig betalte jobber, sa Halse, som vil ha mer respekt for yrkesfagene.

– Vi er på vei mot tyske tilstander. Hva er høyresidas løsning? Fortsette å brutalisere arbeidslivet, konstaterte SVeren.

Gjør AML "great again"

Alle vil stramme inn arbeidsmiljøloven og gjøre den "great again". Både SV og Rødt vil kvitte seg med bemanningsbyråene, Rødt vil i tillegg ta i bruk konkurskarantene og innføre langt tøffere tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Lovbrudd skal få konsekvenser.

Panelet kom også inn på meningsmålingene, som så langt viser at Ap sliter, men at venstresiden går fram i Oslo. Jonas Bals vil ha sofasitterne ut av sofaen. Markus Hansen er glad for én, og mener to fra Rødt er et valgskred. Men Rødt er avvist som samarbeidspartner av Ap.

– Det tror jeg folk legger merke til, sa Hansen. Han fikk svar fra Jonas Bals.

– Dere vil jo ikke i regjering, så hva er problemet?

SV vil gjerne ha gjennomslag for sine krav, uansett om de kommer i regjering eller ikke, mens Sp gjerne vil ha en sjanse til å komme inn i Oslo.

Jonas Bals mener at man må verne om den norske modellen, men at sosial dumping ikke kan unngås, så lenge vi ikke skalker lukene helt.

– Søkningen til yrkesfagene stuper. Gjennomføringsgraden på byggfag er på 38 prosent. Vi har fått Oslomodellen. Dette mener jeg vi bør stå opp for. Dette kan vi slåss mot, sa Bals.

Ramunas-saken

Bjørn Tore Ekeberg fra Heismontørenes Forening (HMF) viste til Ramunas Gudas-saken og at utlendingene er overrepresentert i skader i arbeidslivet.

– Dette er bruk og kast av ungdom, sa Egeberg.

Markus Hansen mente dette viste hvor liten beskyttelse man har.

Også Jonas Bals har lagt merke til Ramunas-saken.

– Dette har jeg skrevet om i boka mi. Uten HMFs innsats hadde han stått helt alene. Vi skal ha full gjennomgang av lovverket. Vi må styrke de utenlandske arbeidernes rettigheter, sa Bals.

– Dette er en grunnleggende uanstendig måte å organisere arbeidslivet på. Det handler om de innafor og de utafor det organiserte arbeidslivet. Her i Oslo kan vi forby bemanningsbyråene. I tillegg må vi styrke Økokrim, utfordre EØS-avtalen, sa Halse.

Modell som rakner?

Også organiseringen av Nav, kontantstøtte (som SP er for), mafiatilstander i arbeidslivet og det indre markedet og liberaliseringa ble kommentert under debatten, både fra salen og panelet.

– Jeg mener den norske modellen er i ferd med å rakne. Når skal man si at nok er nok? Vi i heis har et forbud mot innleie, nå ligger saken på ESAs bord. Vi risikerer å tape, sa Hansen.

– Det starter med et regjeringsskifte, men slutter ikke der, sa Halse.

– Jeg er mot fri flyt og særlig av arbeidskraft, poengterte Bals. Han mente likevel EØS-debatten hadde fått for stor plass på venstresiden.

– Det er synd hvis man gjør dette til en så avgjørende sak. Lar vi dagens regjering få fortsette endrer det maktbalansen i arbeidslivet fundamentalt. H og FrPs politikk går utover vanlige arbeidsfolk. De gjør ingen ting mot sosial dumping og lite mot arbeidslivskriminalitet. Hvis vi vil ha et nytt styringsdyktig alternativ går uansett veien via Ap, påpekte Bals.