Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Å ta klimaet på alvor er helt grunnleggende. Alt annet er uanstendig og uansvarlig, sier Jan Olav Andersen til en forsamling av energimontører som er på landstariffkonferanse.

EL og IT-lederen var en av flere som innledet om energi og klima. Andersen understreker at det er lett for EL og IT å ta klima på alvor – tross alt representerer EL og IT ansatte i bransjer som er tjent med et høyt ambisjonsnivå. Elektrikere, energibransjen og IKT er alle nøkkelspillere innen elektrifisering. Forbundet er i bevegelse og samfunnet er i bevegelse og LO er i bevegelse, fastslår lederen.

– Hva må skje? Svaret er enkelt. Du må bruker mer strøm, og den må være fornybar. Du må bytte fossil med fornybar energi. Det er vi i gang med. Men av totalt energiforbruk er fortsatt 50 prosent fossilt. Så det er fortsatt et enormt potensial, sier Andersen til forsamlingen.

Samtidig er han klar på at dette også må gi arbeidsplasser i Norge.

– Vi har lang historie, fra vi tok i bruk vannkraft og vi sammen fant olje, for raskt å etablere en stor leverandørindustri og skape arbeidsplasser her, sier han.

Satt opp mot hverandre

Han erkjenner at det er flere punkter der det er strid om elektrifisering. Vindkraft og olje er to områder der diskusjonen går, for så vidt også innad i EL og IT Forbundet. Men han mener det beste er å diskutere spørsmålene med bakgrunn i et felles virkelighetsbilde.

Blant annet trekker han fram at det finnes ulike svar på spørsmålet om man har nok strøm, noe som nevnes ofte i diskusjonen om vindkraft. Andersen mener dette koker ned til en debatt om hva slags ambisjonsnivå en vil ha i klimapolitikken. Hvis det er å utnytte mulighetene som finnes i elektrifisering, så mener Andersen at vi ikke har nok strøm og at det må bygges ut mer.

– Hvis vi skal ha ambisjonsnivå kan vi ikke ha ambisjonsnivå for noe mindre enn 40–50 TWh, og kanskje veldig mye mer. Da blir det litt feil at de gode tiltakene blir satt opp mot hverandre. At vi ikke trenger å bygge vindkraft fordi vi kan oppgradere vannkraft og at vi ikke trenger å oppgradere vannkraft fordi vi kan energieffektivisere, sier Andersen, som baserer seg på beregninger fra Statnett for hvor mye strøm som trengs.

Vindkraft

Han trekker fram at alle tiltakene har noen ulemper, men legger til at kraftproduksjon i Norge alltid har vært omstridt.

– Vindkraft på land er omstridt, også hos oss. Det er en del av fremtiden, samtidig som det er en utfordring for inngrep i samfunnet. Prosjekter der inngrep i naturen ikke kan forsvares må avvises, mener Andersen.

Han legger til at han også er varm tilhenger av havvind og for eksempel Hywind Tampen-prosjektet som har fått solid Enova-støtte for å elektrifisere strømforbruket på oljefelter i Nordsjøen, selv om han tror det vil ta litt tid før havvind i Norge kommer opp i marsjfart.

– Det er på sikt gode prosjekter for norsk industri og norsk leverandørindustri som skal omstille seg vekk fra oljeavhengighet, sier EL og IT-lederen, men legger til at det også er konflikter i forbindelse med havvind, i denne sammenhengen med Norges Fiskarlag.

Utenlandskabler

Kraftutveksling, kjøp og salg av strøm, er også meget omstridt, erkjenner Andersen. Han stoler på klimarisikoutvalget, som har sagt det er viktig for stabilitet, og tror også det er mer enighet nå enn det var for noen år siden om dette.

– Vi har alltid sagt at det er fornuftig å ha kraftutveksling, helt siden den første linja til Sverige ble bygget på 60-tallet, sier Andersen.

I tillegg til forsyningssikkerhet mener EL og IT-lederen at kraftutvekslingen er et vesentlig bidrag til klimautslippsreduksjon fordi for eksempel danskene ikke trenger å ha backup-kapasitet fra fossile kilder de dagene det ikke blåser. Som et tredje argument mener Andersen at vindkraft i andre land også gjør den norske strømprisen billigere.

Felles ståsted

Han vedgår at det har vært uenighet innad i LO, særlig Energi og Industri har vært kritiske mens EL og IT har stått på andre siden, men legger til at de to forbundene nå har skværet opp og kommet til et felles ståsted som går ut på en skal fullføre kabelprosjektene som er under utbygging, og at en så skal høste erfaring med disse før nye kabler eventuelt vurderes.

– Northconnect-kabelen er til behandling i sluttfasen. Det er mange gode argumenter for det prosjektet, men vi har vært tydelige på at vi står fast på det felles ståsted vi har inntatt, så da fraråder vi på nåværende tidspunkt utbygging til det er høstet erfaring med de to kablene som bygges nå. Om Northconnect får konsesjon så legger jeg til grunn at Statnett overtar kabalen og at den legges inn i Statnett sin portefølje, sier Andersen.

Oppgradering

Oppgradering av vannkraft er heller ikke plankekjøring. Noe produksjonsøkning kan man få ved å oppgradere teknisk utstyr. Men skal man få mer enn de 3–5 TWh dette kan gi, så må det mer vann inn i systemet, og det medfører naturinngrep.

I tillegg diskuteres det i disse dager skattepolitikk, der Andersen stiller seg kritisk til konklusjonene fra «Sanderud-utvalget». Han tror ikke det blir noe av forslagene fra utvalget, som Andersen mener kort fortalt tar bort penger og heller ikke gir insentiv til oppgradering. Samtidig er han klar på at det må gjøres noe på området.

– Risikoen er at de gode, nødvendige endringene i skattesystemet for å utløse oppgraderingene kan havne i samme skuffen som rapporten. Vi jobber for at ikke skal skje. Det er behov for endringer, men ikke Per Sanderuds endringer, sier Andersen.

Olja

Når det gjelder energieffektivisering ble det for noen år siden lansert en rapport som indikerte potensial for å hente inn 10 TWh, men den har ikke blitt fulgt opp med nasjonale mål. Potensialet er der fortsatt, men det koster en god del penger, ifølge forbundslederen.

At oljen forsvinner mener han er åpenbart.

– Olje er ikke en fornybar ressurs. Alle må være enige i at den vil ta slutt, uavhengig av hvordan. Vi har ikke satt noe tall for når Nordsjøen skal stenges, jeg synes det er en relativt meningsløs diskusjon. Men skal man utløse store investeringer i det som skal vokse fram klarer man ikke gjøre det på toppen av systemet som er. Man må redusere investeringsnivået hvis man vil frigjøre menneskelige ressurser og kapital, sier Andersen, som mener en effektiv politikk som skaper hjemmemarked er løsningen. Offshorevind er et eksempel, karbonfangst og lagring nevner han også.

Sentraliserings-kritikk

Delegat Bjørnar Dahle fra distrikt Møre og Romsdal mener man må tenke litt større.

– Jeg har tatt bybane i Bergen og trikk i Oslo, og det er jo fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre det i Ålesund og Finnmark. Vi kan ikke sitte i Oslo og lage en politikk på hva som skjer i de sentrale strøk som Oslo, Bergen og Stavanger, uten å evne å tenkte at det ikke nødvendigvis fungerer for oss som er ute i distriktene, sier han.

Han mener olje har vært en velsignelse for Norge som vi har forvaltet på en «steike god måte». Både når det gjelder oppdrettsnæring og oljeutvinning må vi eksportere til en hel verden, ifølge Dahle. Det hjelper ikke å være «verdensmestere i Oslo», for Norge er et lite land i den store sammenhengen, mener han.

– Byen har sin egen «kaffe latte-kultur». Man må evne å se at hele landet tas i bruk og at dette er et globalt spørsmål. Vi er gode, vi skal bruke alle midler og utvikle nye, sier Dahle.

– Når det gjelder kaffe latte-diskusjonen kan jeg minne om at «panikkloven» og konsesjonsloven ble tilsluttet i Oslo. Det er derfor vi har offentlig eierskap, også i Møre og Romsdal, svarte Andersen.

Klimakrise

Svein Davidsen, observatør fra Hordaland og Sogn og Fjordane, var heller ikke helt med på resonnementet.

– Bjørnar, vi har vært med å forurense verden gjennom olja. Vi må bruke noen penger på å redusere etterpå, ellers er vi egoister, mente han.

Ellers fremhevet Davidsen at han mener energibransjen må ta lederrollen i energidebatten i forbundet.

– Vi må sørge for at det er vi som preger debatten. Det er ikke heismontørene eller elektrikerne som skal prege debatten om hvordan vi skal være med å utvikle våre arbeidsplasser. Det er vi som vet hvor skoen trykker, det er vi som ønsker å være med å utvikle bransjen, og da mener jeg vi må ta større ansvar for utvikling av bransjen i fellesskap. Hvordan vi skal forme fremtiden vår og Norges fremtid. Vi står overfor en klimakrise, sier han.