LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Helse Sør-Øst skal på styremøtet førstkommende torsdag avgjøre om de vil outsource modernisering og drift av IKT-basistjenester fra Sykehuspartner og over til en ekstern partner. Det er snakk om delprosjektet «infrastrukturmodernisering» som ligger under «Prosjekt Digital Fornying», et prosjekt som ble lansert i 2013.

Sykehuspartner er IT-, HR- og logistikkunderselskapet til Helse Sør-Øst. Sykehuspartner hadde 1463 ansatte i fjor. Det er fire tjenesteområder helseregionens ledelse mener det er hensiktsmessig å sette ut med mål om å spare penger. Administrerende direktør Cathrine M. Lofthus sier i styremøtepapirene at områdene i begrenset grad er spesifikke for helsesektoren og at de derfor kan tilbys av eksterne aktører. Sykehuspartner skal være ansvarlig for de samlede IKT-leveransene mot helseforetakene.

Det er snakk om:

• Sluttbrukerutstyr som PC, printer og mobile løsninger

• En utfasing av ISDN og fasttelefoni til fordel for IP-baserte løsninger pluss etablering av andre teknologiske samhandlingsløsninger som videokonferanseutstyr

• Standardisering av nettverk på alt fra kjernenett til områdenett, lokalnett og trådløse nett

• Forenkling og modernisering av datasenter, datarom, servere, lagring og plattformtjenester.

Vestlig selvdrift går bra

Nettverk har samlet sammen noen fakta i forbindelse med styreavgjørelsen og også sett hva de andre regionale helseforetakene har på agendaen. Der ser vi at Helse Vest IKT ikke har noen planer om outsourcing av infrastrukturen. For dem vil det trolig ikke lønne seg. De har innhentet hjelp fra analyseselskapet Gartner for å vurdere hva som er lurt å outsource. I sin rapport Sourcing 2016-2018 skriver Helse-Vest:

«Erfaringsmessig er det de operative tjenestene knyttet til IKT-infrastruktur som først settes ut til andre aktører. Sammenligning med Gartner sine kostnadstall viser at Helse Vest IKT sine samlede kostnader for IKT, både målt mot omsetning og målt som IKT-kost per tilsatt er lavere enn gjennomsnittet i Gartner sitt referansegrunnlag. I tillegg er den delen av de samlede kostnadene som er knyttet til de operative tjenestene vesentlig lavere enn for referansegrunnlaget. Ut fra denne helt overordnede kostnadssammenligningen, og i lys av dagens kvalitet på tjenestene, er det ikke sannsynlig at kostnadene for de operative tjenestene kan reduseres ved å sette tjenesten ut til andre.»

Men Helse Vest utelukker likefremt ikke outsourcing, og sier de kontinuerlig vil vurdere hva som er best egnet å gjøre innomhus og hva eksterne kan gjøre bedre og billigere. Lokal support er for eksempel noe de mener det er verdt å vurdere outsourcet, samt deler av driften av administrasjonssystemet.

Midt-Norge med SAP-outsourcing

Det ser ut fra Helse Midt-Norge IKT (HEMIT)s årsrapport for fjoråret ut til at heller ikke de planlegger outsourcing av infrastruktur. De mener det har skjedd en pengebesparende effektivisering internt der de har klart å holde en økende mengde utstyr, både på server og klient-nivå, i drift uten å ansatte flere.

HEMIT ble i 2015 ferdig med et prosjekt kalt «infrastrukturløftet» med oppgraderinger som ut fra beskrivelsen kan minne om Helse Sør-Østs prosjekt «infrastrukturmodernisering».

HEMIT har fra før satt ut sitt forretningssystem til ekstern leverandør. De er i ferd med å rulle ut en SAP-løsning med hjelp fra IBM. Dette er for øvrig et prosjekt som har blitt forsinket og dessuten dyrere enn tidligere antatt, ifølge en artikkel fra Digi.no i vår. Det er videre IBMs andre SAP-kontrakt i Helse Midt siden 2010 – det første prosjektet valgte helseregionen å avbryte.

Hos Helse Nord IKT planlegges et program kalt FAKT, «Felles arkitektur, konsolidering og teknologi i Helse Nord». 26. april ble programmets delprosjekt for infrastruktur godkjent i Helse Nord-styret. Programmet skal flytte drift fra ulike sykehus og inn i sitt splitter nye datasenteret. De går for et sentralt kjøremiljø, som er ute på anbud blant kvalisifiserte leverandører med frist 26. september. Standardiserte systemer skal legge til rette for dataflyt i regionens helsesektor.

Vi har forespurt FAKT-prosjektleder Bjørn-Tore Nikolaisen om anbudet er en ren leveranse eller også omfatter drift, men foreløpig ikke fått svar. Ut fra anbudsutlysningen kan vi imidlertid lese at det er snakk om både «etablering og vedlikehold» av infrastruktur, med opsjon på blant annet konsulenttjenester til uforutsette behov og «basisinstallasjon av andre tekniske tjenester i kjøremiljøet.»

Derfor vil Helse Sør-Øst outsource

Tilbake til Sør-Øst. Administrerende direktør Cathrine M. Lofthus mener det vil ta kortere tid å pusse opp i datarommet med ekstern hjelp og at det av flere årsaker vil koste mindre, blant annet fordi driftsleverandørene har spesialkompetanse på nettopp drift og dessuten har verktøyene og metodene som trengs for å rulle ut løsninger effektivt. Lofthus er av oppfatning at Sykehuspartners evne til å oppdatere egen infrastruktur blir for langsom fordi Sykehuspartner samtidig er nødt til å bruke tid på drift av de gamle systemene som eksisterer og utvikling av nye løsninger som pasientjournalsystem og radiologiløsninger. Det er et ønske om å spisse Sykehuspartner mer innenfor forvaltning og anvendelse av kliniske og administrative applikasjoner.

«På vegne av helseforetakene leverer Sykehuspartner IKT-tjenester med en infrastruktur som har mer enn 40 datasentre og en portefølje av i størrelsesorden 3.000 applikasjoner. Den største utfordringen med dagens situasjon er den samlede ressursinnsatsen som kreves for å produsere forutsigbar og tilfredsstillende kvalitet, samt en svært høy kompleksitet og høye kostnader ved etableringen av regionale tjenester. I tillegg kommer høye kostnader ved å holde IKT-infrastrukturen teknologisk oppdatert. Gjennomføringen av infrastrukturmoderniseringsprogrammet vil redusere ressursinnsatsen til produksjon av IKT-infrastruktur i Sykehuspartner,» kan vi lese i styremøtedokumenter fra Helse Sør-Øst.

Koster mye i starten

Det er kalkulert besparelse på 1,9 milliarder nominelle kroner over sju år sammenlignet med drift i egen regi. 3,7 milliarder over ti år. Men i startfasen vil det koste mye på grunn av nyinvesteringer. Jo fortere det skal gå, jo mer vil det koste og jo mer vil det være behov for ekstern hjelp, heter det fra ledelsen i Helse Sør-Øst. Tildelingene til fornyingsprogrammet har økt gradvis fra 200 millioner kroner i 2013 til rundt 400 millioner årlig. Ved å øke til 5-600 millioner kroner vil hastigheten bli bedre og gevinstene kjappere la seg høste, skriver Lofthus i sin anbefalning til styret.

«Et investeringsnivå på rundt 600 millioner kroner ville bidra til ferdigstilling omtrent to år tidligere enn nåværende plan. En forsering av gjennomføringen utover et slikt nivå vil kreve en betydelig økning i kapasitet i både styring og gjennomføring av programmet. Det vurderes at det kun ville være mulig gjennom inngåelsen av en forpliktende leveranseavtale med en profesjonell leverandør.»

Helse Sør-Øst planlegger å dele leveransen opp i delleveranser. «Formålet med å bruke delleveranser er å redusere risiko i etableringsfasen ved at avgrensede deler av det samlede leveranseomfanget planlegges, bygges, testes, driftsettes og godkjennes hver for seg.»

I en risikovurdering ført i pennen av DNV fremheves det at «gjør-det-selv»-metoden har så langt tidsperspektiv at man risikerer at «etterslep på reinvesteringer vil akselerere moderniseringsperioden». Det er også en risiko for at Sykehuspartners kompetanseutvikling ikke holder tritt med markedets utvikling, står det i vurderingen. Når det gjelder outsourcing legger vurderingen vekt på risiko knyttet til at Sykehuspartner ikke vil klare å gjennomføre kontrakten med ekstern partner om de ikke får et klart mandat og myndighet til infrastrukturmoderniseringen. Det nevnes også en risiko ved at prosjektgjennomføringen det er lagt opp til med oursourcingspartner kan gå så fort at sykehusene og intern organisasjonsutvikling ikke klarer å holde tritt.

Virksomhetsoverført

EL og IT Forbundet, ved leder Jan Olav Andersen, stiller spørsmål ved outsourcingsplanene til Helse Sør-Øst. Han mener selve IKT-grunnmuren for helseforetakene angripes. Å overføre 150 ansatte og strategisk infrastruktur til kommersielle selskaper kan utløse effekter som blir vanskelig å reversere, påpeker han

– EL og IT Forbundet vil advare mot utsetting. Behovet for IT-tjenester for administrativ og klinisk prosesstøtte på moderne infrastruktur vil vokse. Nå står Helse Sør-Øst foran et veivalg. Skal man styrke og utvikle det unike kompetansemiljøet i Sykehuspartner HF – eller skal man kvitte seg med opparbeidet erfaring, kunnskap og infrastruktur og derigjennom miste makt over framtidig utvikling?, spør han.

Forbundssekretær Reidunn Wahl frykter at fagmiljøet oppslittes og at spisskompetanse om norsk helse-IT svinner hen om 150 ansatte fjernes fra Helsepartner. Hun påpeker også at det ikke er kjent hvilken bedrift de overføres til.

Rundt 150 vil bli virksomhetsoverført om outsourcingen vedtas, det vil si at de blir tilbudt jobb hos leverandøren. Blant disse kan det være medlemmer i EL og IT Forbundet, som fikk tariffavtale med Sykehuspartner før sommeren.

Uløste pensjonsspørsmål

Helse Sør-Øst har fremforhandlet at de som blir virksomhetsoverført skal få bli i minst 12 måneder og at en skal unngå «at enkelte ansatte får en vesentlig økonomisk eller annen ulempe direkte ved overdragelsestidspunkt. Det er i avtalen utarbeidet spesifikke krav til en virksomhetsoverdragelse som gir overførte medarbeidere bedre ordninger og rettigheter enn det som følger av minstebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.» Hva som skjer med pensjon er ikke ferdig-utredet. Sykehuspartner har søkt råd hos pensjonsrådgivningsselskapet Gabler.

Ifølge loven for virksomhetsoverdragelse blir ny arbeidsgiver bundet av tariffavtale tidligere arbeidsgiver var bundet av. Men: «Dette gjelder ikke hvis ny arbeidsgiver senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet.» Likevel, hvis dette skjer, har de overførte arbeidstakerne rett til å beholde individuelle arbeidsvilkår fra tariffavtalen den tidligere arbeidsgiver var bundet av, inntil tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakere.

To amerikanere som skal bli én

Søken etter outsourcingspartner har vært en såkalt dialogbasert anskaffelse, også kjent som konkurransepreget dialog. Det er fire selskaper som har fått presentert problematikken og oppdraget og deretter drøftet sine løsninger.

IBM og (Sopra) Steria var med i starten, men har blitt avvist. Nå står det mellom HPe (Hewlett Packard Enterprice) med Accenture som underleverandør, mot CSC (Computer Sciences Corporation) med AT&T som underleverandør. Det er meldt i internasjonale medier at disse to er i ferd med å slå seg sammen. De avventer nå konkurransemyndighetens godkjennelse og har derfor vært i konkurranse mot hverandre i anbudsprosessen – selv om de to altså er planlagt å bli én i slutten av mars 2017.

Begge to er de amerikanske, multinasjonale selskap, og til sammen kan de bli verdens tredje største IT-tjenesteleverandør bak IBM og Accenture, ifølge nettstedet Market Realist.