KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Cristinas bestemor, Milagro, var bare 11 år da moren og storebroren hennes forsvant en kald oktoberdag for snart 69 år siden.

Familien til Cristina levde inntil i november i fjor i uvisshet om hva som egentlig skjedde med oldemor Vicenta (48) og hennes sønn Jesús Camuñas López(18) etter at de ble arrestert av politiet hjemme i den lille landsbyen Castañeiras i Leon i Nord-Spania 28. oktober 1948.

TRE GENERASJONER: Cristinas mor, Cristina og bestemor Milagro under utgravningen i november i fjor.

Oscar Rodriguez, ARMH

Sannheten er kommet for en dag takket være organisasjonen ARMH, som leter etter ofre for den spanske borgerkrigen.

Ingen offentlig støtte

Asociación para la Recuperiación de la Memoria Historia, som på norsk betyr noe sånt som Organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner (ARMH), får ingen offentlig økonomisk støtte, verken fra den spanske regjeringen eller andre offentlige organer. Arbeidet med å hjelpe slektninger av forsvunnede Franco-ofre foregår ved hjelp av frivillige og økonomisk støtte fra privatpersoner. I tillegg har EL og IT Forbundet, så langt, støttet arbeidet økonomisk. Det forrige forbundsstyret bevilget 50.000 kroner til ARMH, Landsmøtet i 2015 hele 300.000 kroner. I tillegg har elektromontør- og energiforeningen i Hordaland, Rogaland, Hedmark og Oppland, og Troms og Svalbard, samt IKT-Bransjens Fagforening og Distrikt Hordaland og Sogn og Fjordane bevilget drøyt 200.000 kroner.

114.000 forsvant

Det er fortsatt 114.000 som forsvant, henrettet uten lov og dom. De fleste drept under borgerkrigen på 30-tallet, men noen helt fram til 1950. Forbrytelsene de hadde begått var at de støttet den lovlig valgte republikanske regjeringen mot Francos forsøk på statskupp sommeren 1936.

FUNNET: Levningene ble funnet etter nitid detektivarbeid i regi av organisasjonen, ARMH.

Oscar Rodriguez, ARMH

I 1948, 11 år etter borgerkrigens slutt og tre år etter avslutningen av den 2. verdenskrig, der Spania forøvrig ikke deltok, spredte Franco-regimet, godt hjulpet av spansk politi og ulike fascistgrupperinger, fortsatt død og terror over befolkningen. Det var vilkårlige arrestasjoner, fengslinger, tortur og likvideringer.

Ett av områdene i Spania der motstanden mot regimet varte lengst og straffereaksjonene var som strengest, var nettopp i provinsen Leon, der Cristinas bestemor og hennes familie bodde.

Politimann drept.

Den lille landsbyen med bare syv hus var et tett og sammenvevd lite samfunn. Cristinas familie var ikke med i noen motstandsbevegelse, eller engasjerte seg politisk på noen som helst side. Likevel ble de rammet på grunn av en rekke tilfeldigheter.

– En kveld kom en mann og en kvinne til min bestemors hus for å søke ly. De var bevæpnet og ba om husly. De fikk beskjed om at det bare var én seng ledig i huset, forteller Cristina.

Morgenen etter kom den lokale politimannen på besøk bare for å hilse på mor i familien, Vicenta. Han overrasket de ubudne gjestene inne i huset. De fikk panikk og drepte politimannen. Da nye politistyrker kom til arresterte de Vicenta og sønnen Jesús.

– Det var siste gang min bestemor så dem, forteller Cristina.

Ble «sluppet fri».

Politiet fortalte familien at de hadde blitt sluppet fri på veien til fengslet og at de ikke visste hvor de hadde tatt veien.

Milagro ble sendt til en tante og etter hvert til Barcelona, der både hun og familien bor i dag.

– I mange år trodde at hun at de bare hadde forsvunnet, at de bare hadde dratt opp i fjellene og at de gjemte seg der. Hun skrev mange brev, forklarer Cristina.

Endelig: er kistene med levningene etter de to slektningene kommet på et kjent hvilested. Familien har fulgt dem til graven.

Oscar Rodriguez, ARMH

Milagro hadde flere søsken, men ikke alle var opptatt av skjebnen til de to som forsvant. En annen bror opplevde selv å bli arrestert og satt blant annet i konsentrasjonsleir i Tyskland under krigen. Han døde for et par år siden og ville la historien ligge.

Opptatt av historien.

For Milagros datter og datterdatter var bestemorens historie derimot noe som opptok dem sterkt, og i november fjor ringte de en advokat. Hun rådet dem til å ta kontakt med ARMH for å høre om de kunne hjelpe til i letingen. Det kunne de.

Dykk i gamle arkiver og dokumenter ga svar på gåten. Franco-regimet drepte motstandere og folk som skjulte geriljamedlemmer uten lov og dom, men de produserte papirer.

To dødsattester fortalte at begge to hadde dødd av hjertestans – samtidig – under transporten. En ikke særlig plausibel forklaring, mente ARMH.

Fant levningene.

Organisasjonen bestemte seg for å starte utgravingen på en kirkegård i Castañeras. Uten resultat. Dermed ble leteaksjonen flyttet til en annen landsby, Villafranca del Bierzo, en halvtimes kjøretur unna. Det var i nærheten av stedet der de etter sigende skulle ha forsvunnet.

til hvile: Cristina var selv med å bære de to kistene fra kirken til sitt siste hvilested på kirkegården i Villafranca del Bierzo i august i år.

Oscar Rodriguez, ARMH

I en korridor mellom to store graver på kirkegården, to meter ned og under et rør, fant organisasjonen levningene etter Vicenta og Jesús. De var kastet i graven uten kiste, med bare en planke mellom seg. Levningene viste at de to hadde blitt skutt, trolig etter først å ha blitt sluppet av transporten. Som straff for å ha hjulpet geriljamedlemmer – mot sin vilje.

Skuddskadene stemte med de skriftlige rapportene.

Fulgte utgravningene.

Cristina, moren Pilar og bestemor Milagro fulgte utgravningene i tre dager. Da levningene ble funnet var det først og fremst glede som preget familien.

GRAVER: Organisasjonen ARMH leter etter ofre for Franco-diktaturet i Spania. Fortsatt er 114.000 savnet.

Oscar Rodriguez

– Min bestemor ble veldig glad, det ble jeg også. Tenk å gå 68 år uten å vite noe, sier Cristina. De fikk både se og røre ved levningene etter Vicenta og Jesús. Familien er også full av takknemlighet overfor ARMH. Spanske myndigheter støtter ikke organisasjonen med penger av flere årsaker, men utgravningene får oppslag i spanske medier rett som det er og følges med interesse av flere hundre tusen slektninger av Franco-ofrene både i inn- og utland.

Begravelsesseremoni

Nye undersøkelser og DNA-prøver stadfestet en tid etter utgravningen at det virkelig var snakk om de to forsvunne ofrene. Og 5. august i år var det klart for en ny begivenhet i familiens historie. Cristinas familie og slektninger dro fra både Barcelona og Frankrike den lange veien tilbake til Leon. Under en tilstelning i i teatret i Villafranca del Bierzo, ble levningene offisielt overrakt familien. Cristina, hennes bror, moren og bestemoren, bar deretter kistene med beina til den lokale kirken for en offisiell begravelsesseremoni før de ble satt ned i en ny grav på kirkegården.

– Min bestemor gråt av takknemlighet, sier Cristina, som nå bor og studerer i Oslo i forbindelse med et utvekslingsstipend.

EL og IT - del av familien

Hennes egen familie tror det er litt mer enn tilfeldigheter bak det som har skjedd.

– Min oldemor og hennes sønn ble drept den 28. oktober, min mor er født den 28. oktober. Så får vi hjelp av en norsk fagforening og her er jeg i dag, som student i Norge, forklarer Cristina.

Det er skjebnen som har slått til, mener hun.

STØTTER ARMH: Forbundssekretær i EL og IT Forbundet, Henning Storhaug, er svært interessert i Cristinas historie. Både forbundet sentralt, flere distrikt og fagforeninger støtter ARMHs arbeid økonomisk og det har bidratt til at organisasjonen har kunnet hjelpe mange pårørende og etterlatte etter forsvunnede ofre for Franco-regimet.

Knut Viggen

– Da min bestemor fikk vite at jeg skulle til Norge og Oslo syntes hun det var ekstra stas. Hun ser på ARMH og støttespillerne som venner og familie, så hun oppfordret meg til å ta kontakt med EL og IT – vår «familie» i Norge, forteller Cristina.

– Aktuelt også i 2017

Henning Solhaug, forbundssekretær i EL og IT Forbundet, har i mange år vært opptatt av og engasjert seg i arbeidet med å finne ofrene etter Franco-regimet i Spania og har også hatt kontakt i årevis med ARMH. Han sier støtten har blitt mottatt med stor takknemlighet, og skapt oppslag i spanske og norske medier. Dermed har den fått dobbel effekt, den har både gitt mange en mulighet for å finne igjen sine kjære, gitt dem en grav å gå til, og det har bidratt til politisk press mot den spanske regjeringen, for at den skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til menneskerettighetene. Og støtten har også bidratt til å anskueliggjøre fascismens vesen for folk i Norge og Spania.

– Kampen mot fascismen er aktuell også i dag, de samme kreftene er her også i 2017 og de er på fremmarsj, sier Solhaug.

Håper på besøk

Christina håper å få besøk i løpet av høsten av både mor og bestemor.

– Bestemor vil gjerne komme om helsen tillater det, og mamma sier hun uansett hadde tenkt å besøke meg og se hvordan jeg har det her i Norge, sier Cristina.

Knut Viggen

– Så vi gleder oss. Det som er synd at det fortsatt er så mange som er i samme situasjonen, men som ikke har vært så heldige som oss. De leter fortsatt etter sine kjære, sier Cristina.