LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@media.no

NVE har sammenstilt data og informasjon nettselskapene har sendt inn om sine forventninger om investeringer i årene 2016-2025. Totalsummen i de årene er 140 milliarder kroner.

Opptil 70 milliarder av disse er i sentralnettet, viser tall fra Statnetts oppdaterte investeringsplan. Særlig mellomlandsforbindelsene vil gi store utslag for investeringskostnadene i 2020 og 2021, selv om arbeidet med disse allerede er startet.

Regionalt og distribusjon

Over 22 milliarder kroner er antatt sum til investeringer i regionalnettet frem mot år 2025.

For det meste har investeringsbehovet bakgrunn i at nettet er eldet eller av dårlig stand, men også økende forbruk teller inn, sammen med å forbedre forsyningssikkerheten eller å legge til rette for ny produksjon. Det er særlig luftlinje og stasjonsanlegg som står høyt på lista.

Investeringsgraden når en topp i 2019 og roer seg etter 2022, sammenstillingen av dataene NVE har hentet inn.

Om man ser frem til 2035 blir antatt totalsummen 31 milliarder kroner, hvorav region nord står for nesten 10 milliarder kroner. Om man ser på mer spesifikke områder, vil Aust- og Vest-Agder bruke mest, med like over 3,5 milliarder kroner i investeringer, mens Midtre Nordland ligger som nummer to på litt under 3 milliarder kroner.

Om man ser på distribusjonsnettet, vil 33 milliarder kroner frem mot 20205 brukes på investeringer innen høyspent, 15 milliarder i lavspent og i underkant av 10 milliarder brukes på AMS. Her baserer NVEs data seg på utvalgte selskap med 60 prosent av kundebasen og over halvparten av distribusjonsnettet.

Sårbare punkter

Rapporten, som er basert på data fra de 17 kraftsystemutredningene for regionalnettet fra 2016 og kraftsystemutredningen om sentralnettet fra 2015, har også summert hvor mange punkter som ikke har såkalt N-1, redundans, punkter som risikerer nedetid ved utfall av én enkeltkomponent.

Slike punkter er det 279 av i regionalnettet, som er 68 færre enn ved forrige sjekk i 2014. Å eliminere disse svake punktene vil koste 10,5 milliarder kroner. Helgeland har færrest punkter uten N-1 i forhold til antall lastpunkt i regionalnettet.

I sentralnettet har det blitt 56 flere punkter uten N-1 siden forrige måling. Målingen nå, basert på 2015-tall, viser 364 punkter uten redundans. 14 av disse punktene har gjenopprettingstid på over fire timer. Å eliminere disse vil koste 10 milliarder kroner.

Den største risikoen for utfall med alminnelig forsyning og N-0 hele året er på 55 MW og ligger i Finmark, kan man lese i rapporten. Der er det ingen reserver etter omkoblinger i distribusjonsnettet, og feil kan få tidkrevende konsekvenser. Det kan alt fra noen timer til dager uten forsyning hvis det oppstår feil på linje bak punktet, mens en trafo-feil vil kunne føre til noen måneder for å gjenoprette forsyningen. Det er gitt konsesjon til å oppgradere dette punktet til N-1.

Du kan lese hele rapporten her.