Foran Stortingsvalget 2017:
SV og Ap: - Kampen står om sofaen
I 2013 valgte et historisk høyt antall LO-medlemmer ikke å bruke stemmeretten sin. – Vi må få velgerne opp av sofaen, sier partisekretærene Kjersti Stenseng (Ap) og Kari Elisabeth Kaski (SV).
I SOFAEN: Partisekretær i SV og listetopp i Oslo, Kari Elisabeth Kaski og partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, er enige om at de er nødt til å få LO-medlemmene opp av sofaen og ut i stemmelokalene i Stortingsvalget 2017.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
Torsdag besøkte Kjersti og Kari Elisabeth landsstyremøtet I EL og IT Forbundet på Gardermoen for å innlede til og lytte på debatten om neste års stortingsvalg.
Selv om det borgerlige samarbeidet for tiden knaker i sammenføyningene, Arbeiderpartiet ligger relativt høyt på meningsmålingene og SV godt over sperregrensen, er det ingen som tar seieren på forskudd.
– Gode målinger gir oss arbeidsro, det er kanskje det viktigste med gode meningsmålinger, sier Kjersti Stenseng, som betegner situasjonen akkurat nå med borgerlig budsjettkrøll og utsiktene til en regjeringskrise kanskje allerede før jul som «uklar».
Når det gjelder valget i september neste år er hun imidlertid klar. Det er kampen om sofavelgerne som gjelder.
– Kampen står om sofaen. Vi har en stor jobb å gjøre med å få de som ikke stemte i 2013 opp av sofaen. Vi vet at vi hadde mange sympatisører blant dem som ikke stemte da, sier Stenseng.
Små marginer
Hun tror valget i 2017 fort kan dreie seg om svært små marginer. Og da vil hver eneste stemme telle.
– For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at vi greier å mobilisere LO-medlemmene. Med jevne målinger blir valgkamp ekstra viktig! Det som nå skjer med partier som Venstre, Kr.F. SV er så uforutsigbart.
– For vår del jobber vi for at partia på rød side får flertall. Det kan stå om ett mandat, mener partisekretæren.
Hun tror oppslutningen i fagbevegelsen om partiene på rød side kan bli helt avgjørende. Målinger utført i høst viser nå at opp til 60 prosent av LOs medlemmene sier de vil stemme Ap.
– Tapte grundig i 2013
Men slik har det ikke alltid vært. Så sent som i 2013 stemte 15 prosent av LO-medlemmene på Høyre. Mange var lei etter åtte år med rødgrønt styre og ønsket forandring,
– Vi har jobba ganske mye med strategien vår i tiden som har gått etter valget for tre år siden, vi har kalt det "den lange valgkampen». Vi tapte i 2013 og vi tapte ganske grundig. Vi så at folk ikke trudde på ei framtid med oss. Vi ble sett på som en systemforsvarer. Vi har brukt mye tid på å åpne oss opp og bli et mer åpent, nysgjerrig og inkluderende part. Og vi har brukt mye tid på sjølransakelse, sier Stenseng.
Fire hovedsaker
Arbeid, utdanning, helse og klima og miljø er de fire hovedsakene Arbeiderpartiet konsentrerer seg om.
– Vi har fortsatt 140.000 arbeidsledige, vi trenger målrettet innsats i distriktspolitikken, vi har starta med kompetansereformen i arbeidslivet med piloter innen bygg og omsorg, vi har sagt at neste store løft i helsesektoren skal være psykisk helse og ungdom. Kommuneøkonomien blir viktig og vi har lagt fram vårt mest ambisiøse forslag til klimabudsjett noensinne, forklarer Kjersti Stenseng.
Digital valgkamp
Når valgkampen drar seg til for alvor rett etter sommerferien blir det en mer lokal valgkamp og en mer digital valgkamp enn det Arbeiderpartiet har drevet tidligere.
– Det blir like viktig med husbesøk, men vi ser at folk er mer på digitale plattformer enn tidligere. Arbeiderpartiet har et bredt nedslagsfelt digitalt. Vi ansetter flere folk som skal jobbe med digitale budskap og vi må i mye større grad sette dagsorden sjøl, sier Stenseng, som er opptatt av å få innspill fra fagbevegelsen, medlemmer og tillitsvalgte.
– Så er det sikkert ting vi både er enige og uenige om.
Solidaritetsvalg 2017
Partisekretær i SV, Kari Elisabeth Kaski, som ble valgt som listetopp for SV i Oslo senere torsdag kveld, sier det blir en jobb for partiene på venstresida i fellesskap å minne velgerne om de siste tre årene med en blåblå regjering, den politikken som regjeringa har stått for og de løsningene SV står for.
– Vi går til valg for fordeling, et solidaritetsvalg i 2017. Vi lever i ei tid som uroer mange, vi har fått en mer urolig verden, mer utrygghet. Det ønsker vi å motvirke, sier Kaski.
Økende forskjeller
Hun sier SV kommer til å snakke mye om de økende forskjellene i Norge, både på inntekts- og formuesiden.
– Antall unge som vokser opp i fattige familier vokser. Vi har brukt mye tid i høst for å få synliggjort dette. Og vi kommer til å fortsette å snakke om at små forskjeller er bra for alle, sier Kaski.
– Selv i Norge har dette noe å si. Regjeringas svar har vært økt skattelette og bruk av oljepenger. De har gitt 50 personer en milliard i skattelette. Hva går disse pengene til? Hva er denne regjeringas prosjekt? Spør Kaski
Tryggere arbeidsliv
SV ønsker et sterkere fagligpolitisk samarbeid med fagbevegelsen også lokalt.
– At vi får til en kamp mot sosial dumping og et tryggere arbeidsliv for alle er viktig. Vi vil reversere de endringene som har skjedd i Arbeidsmiljøloven (AML), men vi må i tillegg styrke den. Så kommer vi til å snakke om et omfordelende skattesystem, et rettferdig boligmarked. Vi vil lansere en boligpakke før jul, sier Kaski.
Hun slår også et slag for en sterkere velferdsstat. Og da må skattene opp.
– Vi skal ikke gå til valg med økt skatter punktum, men vi skal bruke de ekstra skattekronene til å styrke velferdsstaten, sier Kaski.
Bare nullutslipp godt nok
Politikk mot privatisering av velferdstjenester er også utrolig viktig for SV-velgerne, konstaterer Kaski. Og klima og miljø.
For SV er bare nullutslipp godt nok. Og de står beinhardt på nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Vi er spente på hva som skjer på Arbeiderpartiets landsmøte og LO-kongressen. Nå snakkes det om miljø og klima på en helt annen måte enn for få år tilbake. Men Lofoten Vesterålen og Senja er en nobrainer, den svikter vi aldri!
Nær sperregrensa
Kaski er opptatt av at SV ligger alt for nær sperregrensa, selv om nivået er nesten en prosent høyere enn det var før kommunevalget i 2015.
– Vi heva oss gjennom den valgkampen. Vi fikk 4,1 prosent, men ligger høyere nå. Målet er å heve oss ytterligere. Vi må få til å vokse gjennom valgkamp og jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en vekststrategi, sier Kaski.
Smal velgerkjerne
Hun sier SV har en smal velgerkjerne, det er kvinner mellom 20-40 år, og de er i stadig sterkere grad ekstremt høyt utdannet.
– Vi må breie oss ut, nå ut til flere menn, førstegangsvelgere. Vi gjør det veldig godt på mindre steder, i store byer ligger vi på snitt eller under snitt. Vi må heve oss betraktelig i Oslo, men også i byer som Drammen, Bodø, Skien. Det er ikke noe poeng for SV å dra på rikingsafari i Holmenkollen, men snakke om hvem som rammes av regjeringas politikk, forklarer Kaski.
For utydelige
Hun mener en av SVs utfordringer er at partiet er for utydelig. Det vil hun gjøre noe med.
– SV er garantisten for at flertallet blir rødgrønt. Fyker vi under sperregrensa blir det mye, mye vanskeligere å få til et rødgrønt skifte, mener Kaski.
Økonomisk politikk er blitt den viktigste saken for SVs velgere, konstaterer Kaski.
– Ja, slik har det ikke alltid vært, men sånn er det blitt nå. SVs velgere vil også at vi konsentrerer oss om miljø. Jeg tror ikke miljø blir den viktigste saken i valgkampen, men fordelingspolitikk, sier partisekretæren.
Skremt av Trump
SV opplever medlemsvekst. Bare i november vokste partiet med 250 medlemmer. Valget av Donald Trump som ny president i USA ga 70 nye SV-medlemmer dagen etter.
– De tar ut engasjementet og det skal vi være glade for. Vi håper på 12.000 medlemmer, i så fall det høyeste antallet de siste 12-15 år. SVere er mindre drilla i det å gå ut og snakke med folk. Det må vi prioritere i valgkampen, sier Kaski, som mener det blir en uhyre spennende valgkamp, ikke minst for hennes egen del.
– Vi går ut i valgkampen med et utrolig godt lag. Vi kommer til å gå til valg på ny regjering. Vi er forberedt på å gå inn i den hvis vi får gjennomslag for vår politikk, hvis ikke ønsker vi å være et støtteparti sier Kaski.
"Vi vil se det grønne skiftet"
– Vi må ikke bare snakke om det grønne skiftet, vi vil se det grønne skiftet, sier Remi Andre Unnvik. Han etterlyser konkrete tiltak, men er glad for at både Arbeiderpartiet og SV vil endre på Arbeidsmiljøloven.
knut.viggen@lomedia.no
Partisekretærene Kjersti Stenseng og Kari Elisabeth Kaski fikk med seg mange innspill fra landsstyrerepresentantene i EL og IT. De tillitsvalgte ønsker seg mindre prat og mer handling ved et eventuelt regjeringsskifte. Og kravene kommer særlig fra Rogaland og Bergen og Hordaland samt fra reisemiljøet.
Remi Andre Unnvik viser til bygging av elektriske ferger. Det norske verftet Fagerstrand ved Hardangerfjorden, fikk oppdraget med å bygge den første elektriske fergen i landet. De neste oppdragene gikk imidlertid til verft i Polen og nå går norske elektrikere ledige.
Tøft for de unge
Tor Inge Lie fra Vestfold/Telemark er enig med partisekretærene i at stortingsvalget neste år blir et verdivalg. Han snakker også om den tøffe inngangen for mange unge på boligmarkedet, utfordringene innen fagopplæringen, statusen til yrkesfagene og sosial dumping.
– Vi sliter med sosial dumping, bedriftene greier ikke å få inn lærlinger på bakgrunn av useriøs aktører, sier Lie.
– Ikke samlet
Selv om EL og IT Forbundet er et av forbundene som har sendt inn forslag om nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, er det et relativt stort mindretall som er av en annen oppfatning. Sigurd Mosheim Sævareid fra Stord og Hordaland Sogn og Fjordane er klokkeklar.
– Jeg representerer leverandørindustrien, jeg kommer aldri til å velge bort mine medlemmer. Og hvis dere har inntrykk av at EL og ITs medlemmer er mot konsekvensutredning tar dere feil, sier han.
EL og IT Distrikt Rogaland vedtok tirsdag et enstemmig ja til konsekvensutredning. Også Ronald Steen, leder av EL og IT Distrikt Nordland er for en utredning.
– Ikke svart eller hvitt
Leif-Egil Thorsen, tillitsvalgt i Aker, reagerer på at miljøspørsmål presenteres som enten svart eller hvitt.
– Vi er helt enig om fornybar energi, og grønne arbeidsplasser, men det er et men. Jeg jobber i Aker, med flere tusen ansatte, mange med kompetanse blir ledige, vi er 100 oppsagte i dag, men det kommer til å bli flere. Innen 2050 er vi ni milliarder mennesker på jorda, vi har bruk for dobbelt så mye energi som i dag, 70 prosent av dem vil ha samme velstand som oss, hva gjør vi med det? Vi trenger lønnsomme arbeidsplasser. Vi ønsker kunnskap, derfor vil vi ha konsekvensutredning, sier Thorsen.
– Jobber nå!
Øivind Wallentinsen, leder i Rogaland Elektromontørforening mener at de 140.000 som er ledige må få jobb nå. Det må også gjøres noe med den store ungdomsledigheten.
– Vi må ha arbeidsplasser, det må være konkret og vi må ha det nå. De som har jobb må føle seg tryggere enn det de gjør nå. Vi har stadig permitteringer og oppsigelsesprosesser. Og arbeidsmiljøloven må styrkes, sier Wallentinsen, som også etterlyser tiltak for å begrense bemanningsselskapene
Strengere krav
Christopher Fagerland, også han fra Rogaland, mener det må settes mye strengere krav til seriøsiteten til aktørene i bransjen, de seriøse aktørene underbys av useriøse.
– Løsningen kan ikke være at norske elektrikere sendes på videreutdanning, mens jobbene gjøres av arbeidsinnvandrere på dårlig lønninger. Her må LO og partiene samarbeide, sier Fagerland.
Alvorlig i Bergen
Ove Toska, leder av Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland og Sogn og Fjordane, sier det knapt er mulig å få tak i en elektriker i Bergen.
– Likevel sier firmaene opp elektrikere. Vi burde ha fokus på ungdomsledigheten. Den er virkelig alvorlig. Nå skal det være en ny kontraktstildeling på Europavei 39. Det vi hører fra arbeidsgiverne at det er nesten ikke er mulig å konkurrere seriøst om anbudene. Og vi ser at det vokser opp et marked ved siden av. Nesten alle oppdragene i forbindelse med vindkraftprosjektet på Fosen gikk til Danmark!
Bred mobilisering
Leder av EL og IT Distrikt Trøndelag, Venke Heimdal mener det må en bred mobilisering til og på alle kanter av landet.
– Ikke bare partiene som er avhengige av LO-medlemmene, men LO-medlemmene er også avhengig av partiene. De må være helt klare på spørsmålene som skal stilles. Vi må ha en argumentasjon vi kan bruke. Flott dette med lokale samarbeidsavtaler, men det er mot Fagforbundet og det er jo ikke hele LO, sier Heimdal.
AML en vinnersak
Per Gunnar Salomonsen fra Agder og Telenor mener spørsmålet om endringer av arbeidsmiljøloven vil være en vinnersak i valgkampen.
– Det tror jeg vi vinner på. Ikke bare midlertidige, men hele pakka, den betyr mye for våre medlemmer, sier Salomonsen.
– I tillegg er jeg opptatt av eierskap. Staten er en iskald industrieier og de har råd til det. Uten staten som eier hadde ikke Telenor vært det de er i dag. Uten staten vet vi ikke hva regjeringa hadde vært heller, sier Salomonsen.
