KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

I barndommen gikk den nysgjerrige Stovnerjenta ofte forbi kråkeslottet på Bredtveit i Oslo. I hodet surret stemmene fra foreldrene som sa at dersom hun stjal mer After Eight-sjokolade fra kjøkkenskuffen, ville hun havne på innsiden av kvinnefengselet. Og det gjorde hun også, men ikke på grunn av sjokoladenasking.

I 1986 hadde Mette Salicath praksisår ved Bredtveit fengsel.

– Det var en svært blandet opplevelse i starten. Det var rart å låse inn damer på alder med mora mi. Men jeg ble fort vant til det.

Drept på jobb

Jobben gav mersmak. Hun tok fengselsskolen og begynte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

– Pliktåret mitt startet med et brak. I løpet av de første månedene ble kullkamerat Anne-Bente Brandal drept, sier Salicath.

Hun forteller at ledelsen på Ila fengsel fulgte opp kollegene som hadde jobbet tett med Anne-Bente, men at de glemte de andre som kjente henne fra før.

– Vi fant hverandre og jobbet sammen med å håndtere tankene og følelsene vi hadde.

– Da tok jeg min første evaluering og spurte meg selv om jeg skulle fortsette som fengselsbetjent. Det gikk opp for meg hvor farlig yrket, i ytterste konsekvens, er.

Hun fortsatte, og i løpet av 30 år har hun opplevd at to kolleger er drept og flere andre er alvorlig skadet. Men alle de fine stundene med kollegaer og innsatte har veid tyngst.

Les også: Fengselsbetjener vil ha tjenestenummer for å beskytte seg, men Anundsen (Frp) sier nei

Sentrale tillitsvalgte bør ikke sitte for lenge

Midt oppi og kanskje på tross av, en tøff hverdag har Salicath bevart søtsuget fra barndommen. På konditori Pascal i kvadraturen i Oslo er lunsjen, en cæsarsalaten, halvspist. Nå er det tid for dessert, og Salicath bestiller feuilletine, en fransk sjokoladekake med fennikel som hun kaller verdens beste. Og forteller at dersom hun ikke hadde begynt i kriminalomsorgen hadde hun kanskje blitt sjokolademaker.

– Å lage sjokolade er noe av det gøyeste og vanskeligste som fins. Det smaker utrolig godt når jeg får det til. Men en bitteliten dråpe vann i sjokoladen kan gjøre den helt grå.

Men det ble fengselsbetjent, tillitsvalgt, verneombud og hovedverneombud. Første januar gir hun stafettpinnen videre til neste hovedverneombud. Salicath gir seg av to årsaker. Hun opplever at rollen er i ferd med å bli person og ikke funksjon. Hun mener også at sentrale tillitsvalgte ikke bør sitte for lenge.

– Jeg er heller ikke sulten nok, sånn som jeg var da jeg startet og som jeg mener en bør være. Akkurat nå vil jeg gjøre noe annet.

Les også: Tom Erik Carnhed (57) kjemper for å bli i Oslo fengsel

TRAVELT: – De siste årene har rammebetingelsene for fengselsbetjentene endret seg. Fengslene er stappfulle. Ansatte løper skoa av seg. Det er lite tid til de gode samtalene med innsatte, sier Mette Salicath.

Øyvind Aukrust

– Å jobbe i fengsel er et alvorlig stykke etisk arbeid

– Planen er å gå tilbake i stilingen som fengselsbetjent.

– Jeg grugleder meg til å begynne som igjen, for det er over 15 år siden jeg var vanlig betjent. Jeg er nysgjerrig på hvordan det er å jobbe i fengsel igjen og om jeg får nok å bryne hodet mitt med, sier hun og understreker at innsatte bare er folk, men hun er også klar over at det er flere fanger med åpenbare rus- og psykiske problemer nå sammenlignet med for 15 år siden.

– Å jobbe i fengsel er et alvorlig stykke etisk arbeid. Dersom politiske føringer leder kriminalomsorgen i den ytterste mørke høyre retning, og målet med straffen bare er straff, er innholdet i straffen ikke lenger i tråd med mine verdier og da vil jeg nok se meg om etter noe annet å gjøre.

Les også: Fengselsbetjenter sextrakasseres på nett

Jobber for et forsvarlig arbeidsmiljø

Salicath ser tilbake på årene som hovedverneombud som utfordrende, men interessante. Hjertesaken hennes var å få på plass fem regionale hovedverneombud, og det klarte hun.

Ombudsrollen består av å representere de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål, ivareta regelverket, påse at arbeidsgiver ivaretar sine plikter og jobbe for at arbeidsmiljøet er forsvarlig.

– Det er en vaktbikkjerolle, men jeg kan jo ikke bare være en hund som gneldrer. Jeg må også gjøre grovarbeidet som blant annet består av å gjøre arbeidsgiver god fordi da får vi et godt grunnlag for et bra arbeidsmiljø.

Les også: Fire innsatte angrep Alf Håvard med jernstang, stjal nøklene og rømte fra fengselet

En økning trusler mot familien til ansatte

Salicath har på en blå T-skjorte med figuren Kjell fra tegneserien Lunch. Kjell er som sand i et ellers velsmurt maskineri.

– Jeg er nok litt sånn som Kjell, litt irriterende.

Trolig opplever KDI Salicath som sand i maskineriet. Hun samarbeider tett med ledelsen og mener at KDI-direktøren Marianne Vollan er genuint opptatt av ansattes arbeidsmiljø, men etterlyser en ressurs i KDI som jobber med HMS. Selv bruker hun mye tid på å studere trussel- og voldsavvikene som ansatte melder inn. For Salicath er tall og statistikk et verktøy for å gjøre en god jobb som verneombud. Hun har funnet ut at det er en økning i registreringer av trusler mot familien til ansatte fra 2014 til 2016.

– Det er en kjempebelastning for ansatte og en emosjonell påkjenning for familien som ikke har valgt å jobbe i kriminalomsorgen. Dette må vi være oppmerksomme på, og det skal jeg utfordre Vollan på.

Les også: Fengselsbetjent: – Hengning går inn på meg