ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

Målet er å oppnå «de beste og billigste løsningene», ifølge det politiske vedtaket som danner grunnlaget for reformen.

Noe er alt gjennomført. På Jylland er Arriva inne på noen strekninger, andre har DSB vunnet med kontrakter som går ut i 2024. Fram til da skal markedet analyseres, før full privatisering gjennomføres i perioden 2028-2030 i tråd med EUs jernbanepakke.

Ut i Europa

I forberedelsene skal det innhentes erfaringer fra andre europeiske land som alt har gjennomført full privatisering, som Sverige og Storbritannia.

– Det interessante blir om anbudet deles i regiontrafikk, langdistanse og S-tog hver for seg, eller om man velger en annen inndeling. Det er jo en lang rekke mulige modeller, sier Niels Melchior til bladet Ingeniøren. Han er forsker ved Aalborg Universitet.

• Landene som lykkes med jernbanen

S-tog er navnet på København og omegns største metrosystem.

Analysen skal gi svar på om noe kan kjøres uten tilskudd, og om det er nødvendig å lage en inndeling mellom kommersiell trafikk og tilbud som trenger offentlig støtte.

– Erfaringen med Arriva er at andre aktører kan kjøre mer enn DSB for like mye penger. Det er også en vesentlig del av bakgrunnen for planene om konkurranse, sier Melchior.

• – NSB har to valg: Kutte i ansattes pensjon eller tape konkurransen

• Elektropersonalet krever EØS-svar fra Støre og Kristiansen

Oppsplitting

DSB ble opprettet i 1885 som Danske Statsbaner. Godsvirksomheten ble solgt i 2001. Siden har konsernet kun drevet persontrafikk, og har nå 7300 ansatte.

Den siste kontrakten med myndighetene forplikter konsernet til å skille togdriften fra materiell, stasjoner og billettsystem.

Gjennomføringen skal vurderes av politikerne i Folketinget før årsskiftet.

– Endringene skal sikre at det etter 2024 er en organisasjon som kan ivareta sammenhengen i dansk togtrafikk, uansett hvilke operatører som måtte stå for driften, heter det i den politiske avtalen som ligger til grunn for DSBs virksomhet.