ØYSTEIN BRÅTHEN /

oystein.braathen@lomedia.no

MORTEN HANSEN /

morten@lomedia.no

ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

I nesten 80 år har LO Stat vært med på å sikre høy organisasjonsgrad, få streikedøgn og ordna forhold for statsansatte, og for de som har jobbet i virksomheter som har blitt skilt ut fra staten.

I flere tiår har staten vært i en stor og kontinuerlig omstilling, men LO Stat har sammen med motpartene funnet løsninger hele veien.

Men hva skjer når mer og mer settes ut på anbud? Er det gitt at et jernbaneselskap fra Kina vil velge Spekter som arbeidsgiverorganisasjon med LO Stat som motpart?

Hva skjer om Jernbaneforbundet må dele seg opp, og Posten blir mindre og mindre, og taper andeler til andre selskaper?

Kan LO Stat fortsette å sikre «de utskiltes» interesser dersom bedriftene vil stå utenfor Spekter?

• 19 sikkerhetsfarer ved privatisering av norsk jernbane

Kartellet

Siden LO Stat ble opprettet i 1939 – som Statstjenestemannskartellet – har det skjedd store forandringer. Både i hvilke ansatte og forbund som er tilknyttet, men også i tariffområde.

På begynnelsen av 90-tallet ble en rekke offentlige virksomheter skilt ut som egne selskaper eller privatisert. Dette førte til dannelsen av arbeidsgiverforeningen Navo – som nå heter Spekter – i 1993.

Forbundene som organiserte arbeidstakerne i disse virksomhetene, fortsatte å ha organisasjonsretten, og LO Stat beholdt forhandlingsretten over de nye tariffområdene – det som kalles for Spekter-området.

I første halvdel av 2000-tallet skjøt privatiseringen fart. I 2000 ble Telenor, som var en videreføring av det gamle statlige Televerket, notert på børsen.

Da det ble borgerlig regjering i 2001, ble Luftfartsverket og deler av Statens vegvesen gjort om til aksjeselskapene Avinor og Mesta. Deler av Kystverket og deler av Jernbaneverket ble til egne aksjeselskaper.

I tillegg fortsatte nedsalget av statens aksjer i Telenor, Statoil, Yara og DnB.

Skifte

LO Stat har de siste 20 årene forhandlet for i underkant av 100 000 medlemmer. Fram til 2001 var det de statsansatte som dominerte medlemsstatistikken.

Etter at Helseforetakene ble opprettet, og ble en del av Spekter-området, er det ansatte i Spekter-virksomhetene som utgjør flertallet i LO Stat.

I hele den perioden har LO Stat omstilt seg - fra å være en hovedsammenslutning for kun statsansatte, til å bli en arbeidstakerorganisasjon også for ansatte i private virksomheter.

Men i motsetning til tariffområdene i for eksempel industri og handel, har LO Stat beholdt en relativt høy organisasjonsgrad i Spekter-området.

Ingen vansker

I en ny verkstedhall i Drammen, jobber fem NJF-medlemmer med å klargjøre de nye Flirt-togene til NSB. Men de er ikke i LO Stat eller Spekter.

Stadler, den sveitsiske produsenten av NSBs nye togsett, ville ikke bli med i noen norsk arbeidsgiverforening. Men de opptrådte ryddig da Norsk Jernbaneforbund (NJF) krevde avtale for sine medlemmer på Sundland i Drammen.

Stadler-ansatte Ole Sigurd Lambach og Eirik Jensen (fv.) jobber med å klargjøre og vedlikeholde NSB sine nye Flirt-tog

Øyvind Aukrust

De fem tester og prøvekjører nyankomne tog før de settes inn i passasjertrafikk. De jobber vanlig dagtid, og natt fra 21 til 05.

– Vi flekser litt, avhengig av behovet, og jobber ikke i helgene med mindre det oppstår noe som gjør det nødvendig, sier Ole Sigurd Lambach, som ble ansatt i 2012.

– Det var mye styr for å få til en avtale, men det løste seg da NJF tok saken. Nå er alt på stell, sier klubbleder Lambach.

Forbundet kommer kun inn for å yte bistand under de årlige forhandlingene.

– Sjefen er fornøyd med oss. Oppgjørene går alltid greit, forteller Lambach.

NJF fulgte vanlig prosedyre og brukte tolk

Forbundssekretær Kjell Næss i NJF jobbet mye med avtaleopprettelsen.

– Vi fulgte en vanlig prosedyre etter arbeidstvistloven. Det var jo spesielle forhandlinger siden motparten kun snakket engelsk og tysk, så vi måtte ha tolker. Stadler knyttet også til seg et norsk advokatfirma som kjenner forholdene i fagbevegelsen, forteller Næss.

En utfordring var holdningen til ledelse i sveitsisk arbeidsliv.

– Mentaliteten var at «diskusjoner er greit, men vi bestemmer».

KREVENDE: Forbundssekretær Kjell Næss i NJF deltok i de lange forhandlingene med sveitsiske Stadler.

Ole Palmstrøm

Lokalt engasjement

At forhandlingene lyktes, skyldes den lokale NJF-klubben i Drammen som ville ha en overenskomst. Stadler godtok kravet.

– Jeg tror vi hadde 10-15 møter underveis. Motparten reiste fra Sveits, i tillegg brukte de to norske advokater, så dette kostet og tok lang tid, sier Næss.

Partene havnet hos Riksmekleren, særlig på grunn av spørsmålet om pensjonsordning.

– Der nådde vi enighet om en innskuddsordning. Innskuddene er 5 prosent av bruttolønn, der ansatte betaler 2 prosent, arbeidsgiver 3 prosent.

Stadler etablerte også avtalefestet pensjon.

– Å bli med i Fellesordningen for AFP når arbeidsgiveren står uten tilknytning er ikke enkelt, men mulig, forteller Næss.

Innmelding i AFP fører også til kostnader.

Hadde Stadler gått inn i NHO, ville Fellesforbundet vært motparten. I Spekter er det NJF som har verkstedavtale på jernbanen. Siden sveitserne står utenfor, var området såkalt «tarifftomt».

Endringer

Og det kan bli flere slike situasjoner, som krever nytenkning og ad hoc-løsninger. Under den blåblå regjeringen har privatiseringen på nytt skutt fart. Sist ute er jernbanesektoren.

Mens NSB allerede er aksjeselskap, heleid av staten og organisert i Spekter, vil det i det i løpet av det kommende året bli opprettet en rekke nye foretak i denne sektoren.

Noen vil være heleid av staten, mens andre vil blir privatisert. I tillegg er det bebudet en storstilt anbudsutsettelse av jernbanestrekninger. Det er ingen selvfølge at NSB vinner disse.

I hvilken arbeidsgiverforening vil selskapene som vinner anbudene organisere seg? Det er ingen selvfølge at det blir Spekter. Da Telenor ble privatisert, falt for eksempel valget på NHO. Hva skal LO Stat gjøre da? Og ikke minst; hva vil skje med de ansattes tariffavtaler?

– Tøffere klima

Privatisering, konkurranseutsetting av togtrafikken og lørdagsombæringen av aviser betyr at utfordringene øker, mener leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen.

– Men utviklingen skal ikke gå på bekostning av de ansatte, understreker hun.

STORE UTFORDRINGER: Tone Rønoldtangen går av som leder i LO Stat senere i høst. Etterfølgeren får ingen lett oppgave, mener hun.

Ole Palmstrøm

– De siste årene er klimaet blitt hardere. Vi merker en blå vind som blåser. Vår jobb er både å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å bygge opp så de blir bedre. Nå i det siste må vi forsvare alt som er oppnådd, for eksempel innen pensjoner og i arbeidsmiljøloven, sier Rønoldtangen.

Flere offentlig eide virksomheter er inne i store omstillinger. Regjeringens behandling av NSB mener hun er et spill for galleriet.

– NSB har ingen mulighet til å vinne anbud med de pensjonsforpliktelsene som ligger i selskapet. Dette er politisk ideologi, ikke praktisk politikk. Konsulentkostnadene går til himmels, det samme gjør sjefenes lønninger.

• Pensjonsbombe kan knekke NSB. Men regjeringen vil ikke love å redde selskapet

Et annet eksempel er firmaet med åtte ansatte som vant lørdagsombæringen av aviser i konkurranse med Posten.

– Regjeringen ødelegger det gode, trygge samfunnet vi har. Jeg savner et rop om å beholde de gode løsningene. Der har vi en jobb å gjøre.

I dette siste har hun personlig erfaring. Som 20-åring var hun til sjøs, og kom til østkysten av USA i 1973.

– Den gang skrev vi jo brev. Å få svar fra Norge tok to uker. Flyposten over tok to-tre dager. Resten av tiden gikk med i USA, fordi der opererte flere private selskaper. Jeg er redd for utviklingen her, sier Rønoldtangen.

• Posten tapte anbudet om lørdagsavisene for Kvikkas.no

Et tredje eksempel er selskapet «Nye veier», som sier de kan bygge rimeligere ved å fire på krav til midtdelere, belysning og asfalttykkelsen.

– De to første går utover sikkerheten, mens mindre asfalt betyr bare større utgifter til vedlikehold. Jeg har ennå ikke sett noe som blir bedre av denne politikken, sier Tone Rønoldtangen.

Framtida

LO-kongressen i 2013 behandlet en sak om hvordan forbundene skal unngå å konkurrere om medlemmer, og stå sterkere i forhandlinger.

Under punktet «Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke» ble det vedtatt å sette ned to arbeidsgrupper for å følge opp vedtakene.

Den ene evaluerer erfaringene med forhandlings- og avtalemodellen i Spekter.

Begge gruppene hadde opprinnelig frist i sommer, men har blitt forsinket.

Sektorskille

Hovedavtalen i Spekter gir rom for helt nye løsninger som er tilpasset behovene LO Stat og arbeidsgiverne har, i en tid med store endringer, er synet til Spekters tidligere sjef.

– Staten bruker private til å levere velferdstjenester, mens offentlig eide virksomheter blir konkurranseutsatt. Skillet mellom privat og offentlig sektor blir mer og mer utydelig. Det er på høy tid at diskusjonen om hensiktsmessigheten av å la et historisk sektorskille være en premiss for organiseringen av LO. Jeg er imidlertid ikke sikker på at man kan organisere seg bort fra problemene, sier Lars Haukaas.

TENK NYTT: Vi ser ikke lenger et klart skille mellom privat og offentlig sektor, mener prosjektdirektør Lars Haukaas i Spekter.

Øyvind Aukrust

Han var sentral i oppbyggingen av Spekter, og administrerende direktør fra 1995 til mars 2013. Nå har han stilling der som prosjektdirektør.

– Hvis vi teller antall streikedager fra starten av til nå, snakker vi ikke om mange dager. Det kan vi og LO være stolte av.

Gamle løsninger er ikke lenger de eneste riktige

Hensikten med Spekter var å skape en arbeidsgiverforening for virksomheter som ikke var tilknyttet samme bransje.

– Når arbeidslivet er inne i så store omstillinger, blir det vanskelig å legge til grunn at det er de gamle løsningene som er de eneste riktige. Tradisjonelt har fag og bransje hørt sammen. Utviklingen har endret denne sammenhengen. Nyutviklede rammevilkår for de fleste av medlemmene i Spekter begrunner nytenkning, mener Haukaas.

Engasjement

Det er nødvendig å se bredden for å fange utviklingen, mener han.

– Vi har gode prosesser og er fokusert på medlemmene som enkeltvirksomheter. Virksomhetsperspektivet er vårt perspektiv. I Norsk Jernbaneforbund og Postkom ser vi det beste av LO, en genuin interesse for at virksomhetene skal klare omstillingen og vinne i sine nye markeder, sier Haukaas.

Han var konserndirektør i NSB fra 1989 til 1994, og er utdannet jurist.

– Vi har sterke avtaler, og tåler å være uenige. Da får vi lagt problemene bak oss. Alle i LO Stat som har vært dedikert til Spekter har vært dyktige, og fått fram gode forhandlingsløsninger. Vi må kunne stole på hverandre og spille med åpne kort, mener Lars Haukaas.

Uviss framtid for verkstedarbeiderne

På verkstedet i Drammen går det raskere og raskere å klargjøre de nye togene. Tolv medlemmer har blitt til fem.

Siste bestilling på 26 Flirt ble gjort for ett år siden. Når alle er levert kjører 107 nye tog på norske skinner. Da kan Stadler være interessert i å etablere seg her i landet. Jernbanereformen flytter NSBs datterselskap Mantena over til Samferdselsdepartementet og åpner for at andre kan levere verkstedtjenester.

Jensen vet ikke helt hvordan framtida blir:

– Det blir spennende å se når det nærmer seg. Det er en viss risiko for oss når garantitida går ut på de siste anskaffelsene, sier Eirik Jensen.