BJØRN A. GRIMSTAD

bjorna@lomedia.no

Selv om de bruker Brio-tog og simulatorer i utdanningen, er det ingen lek å bli lokfører. Nå har partene i togstreiken sikret at læreplanen Norsk Jernbaneskole skal være nasjonal standard.

Men Jernbaneskolen er ikke sikret av den grunn.

– Det er veldig greit at alle lokførerne kommer herfra. Da vet vi at de vi møter der ute har samme utdanning som oss, sier elevene ved skolen.

De er nemlig kjernen i den nesten fem uker lange streiken som nylig ble avsluttet: framtidens lokførere.

Elevene og staben ved Norsk Jernbaneskole har fulgt konflikten fra sidesporet, men konflikten mellom lokførerne, NSB og sentrale myndigheter har ofte vært tema over lunsjbordet.

• Frp-statsråden somlet og burde løst tog-konflikten tidligere, mener SV og Sp

– Jeg synes ikke det skal konkurreres om kunnskap. Det er vi førere som skal ta avgjørelsene om noe skjer og da er det viktig med et godt faglig fundament, sier Øyvind Bårdseng Korsmo, som er klassens tillitsvalgt.

Han beskriver utdanningen som både omfattende og intensiv.

I ett og et halvt år har de blitt drillet i faget, både i klasserommet og ute i sporet med en kjørelærer. Etter planen skal kullet få vitnemål i lokførerfaget noen dager før julaften. Da vil de bli blant 100 lokførere som uteksamineres fra skolen i år.

Men turbulensen i togbransjen har bremset opp ansettelseslysten, mener de.

– Vi merker at det ikke har vært så enkelt å få jobb. Selskapene har nok satt ting på vent, men vi håper det snart kommer i gang igjen, sier Ewoud Leebeek.

• Jernbanens verkstedarbeidere går ut i streik for pensjonen

• Pensjonsbombe kan knekke NSB. Men regjeringa vil ikke love å redde selskapet

Ved lokførerutdanningen ved Norsk Jernbaneskole brukes simulatorer. Her følger instruktørene med på elevene.

Bjørn A. Grimstad

Jernbaneskolen blir standard

Sist søndag sto Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF), LO Stat, NSB og Spekter utenfor Riksmeklerens kontor med en løsning på bordet. Den kom til ved at de sammen sendte et brev til Samferdselsdepartementet, med krav om en nasjonal standard for utdanning av løkførere.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen svarte umiddelbart at han gikk med på kravene.

I beskrivelsen av standarden står det at den: "legger til grunn det pedagogiske opplegget, herunder læringsmål som Norsk Jernbaneskole følger". Her kan du lese brevene. (se vedlegg 2 og 3)

– Vi anser dette som en bekreftelse på at denne skolens opplæring anses som en standard for nasjonal grunnutdanning for lokomotivførere, sier assisterende skolesjef Kai Erik Jensen.

Utdanningen blir kuttet

Regjeringens omfattende jernbanereform vil føre til at både norske og utenlandske selskaper vil kunne konkurrere om persontrafikken på norske jernbaneskinner.

Det eksisterer en mulighet at disse skal kunne utdanne sine egne ansatte, noe som NLF frykter skal svekke kompetansen blant lokførerne. Men med den avtalen som nå har kommet på plass, tror Jensen dette ikke vil skje.

• Lokførerne: – Dette må betraktes som en seier

– I dag er det Staten som betaler for denne skolen. Hvis selskapene vil lage en lignende skole selv, må de sannsynligvis stå for kostnadene. Jeg hadde vært bekymret om ulike aktører har kunnet tolke forskriftene slik at de har kunnet brukt tre måneder på utdanningen. Det ville ikke vært bra for sikkerheten, sier han.

Til grunn for det legger Jensen at skolen er en offentlig statlig skole som er godkjent i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Men selv om skolens utdanningsløp nå blir satt som en standard, er det allerede satt i gang store endringer. Utdanningen revideres stadig og nylig har skolens styre sendt en søknad til Nokut om å kutte utdanningen fra 58 til 44 uker fra og med skoleåret 2017/2018.

– Utdanningen vil da tilsvare ett studieår, forklarer Jensen.

Prøvde myndighetene først

Assisterende skolesjef Kai Erik Jensen

Bjørn A. Grimstad

På tross av at Norsk Jernbaneskole i over ti år har stått for den gjeldende utdanningen av norske lokførere, er ikke dette skrevet i stein. Eller rettere sagt: papir.

Regelverket rundt lokførerutdanning er beskrevet i førerforskriften fra 2009. Den blir av alle parter beskrevet som vag og ufullstendig.

Som et resultat av avtalen som partene i streiken nylig gjorde med Samferdseldepartementet, skal denne endres i løpet av første halvår av 2017.

– Førerforskriften er så tolkbar at man ikke kan kalle den en standard. Begge parter er enige om at den er for dårlig, sier Eivind Gran, nestleder i LO Stat og forhandlingsleder i den nylig avsluttede konflikten.

Han hevder at dette mangelfulle regelverket er en del av årsaken til konflikten som oppstod i høst. NLF hadde først prøvd å få dette på plass, før den ble tema i tariffoppgjøret, forteller han.

– Det har vært aktivitet rundt dette i godt over ett år. Når kravene til slutt rettes mot selskapene, er det fordi forbundet har prøvd å få Samferdselsdepartementet i tale på dette. Og det førte ikke frem, sier han.

Skolen er ikke fredet

Ett av kravene i streiken var at lokførerutdanningen skulle stadfestes i tariffavtalen. Dermed kunne NLF ha streikerett på eventuelle endringer i utdannelsen. At streiken endte med en avtale med Samferdselsdepartementet om at førerforskriften skal endres, betegner Gran som en god løsning.

– Partene fikk god hjelp til et felles utspill. Riksmekleren gikk overraskende langt i å presse fram de synspunktene som ble fram. At det skal etableres en bransjeorganisasjon er langt mer enn det vi hadde håpet å få ut av en streik. Så vi er godt fornøyd, sier han.

Men på tross av at den nasjonale standarden for lokførerutdanningen skal baseres på Norsk Jernbaneskoles læringsmål, er ikke nestlederen sikker på at skolen kommer til å bestå slik den er i dag.

– Det er ikke gitt at Norsk Jernbaneskole vil bestå. Det er mulig mye av utdanningen blir flyttet inn i selve selskapene. Det som er avklart er at det er disse læringsmålene som skal stå som en standard, sier han.

• Her er Frp-statsrådens nye tog-selskaper

• Regjeringa struper økonomien i NSB og setter pensjonene i fare, advarer NSB-ansatte

• Over 100 millioner til konsulenter når jernbanen blir privatisert