JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Arbeidskarer vil ha psykolog inn i tariffen: – Menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken

Aldri før har psykiske lidelser forårsaket mer sykefravær. Nå krever den mannsdominerte mølle- og fôrindustrien muligheten til psykolog-fri i tariffavtalen.
HAR DET GODT: De ansatte i Norgesmøllene og Felleskjøpet i Vaksdal har gode ordninger. Nettopp derfor har Tormod Amundsen (til venstre) og Jørgen Espelid overskudd til tariffkrav som kan gagne hele bransjen. Og kanskje flere NNN-ere på sikt?

HAR DET GODT: De ansatte i Norgesmøllene og Felleskjøpet i Vaksdal har gode ordninger. Nettopp derfor har Tormod Amundsen (til venstre) og Jørgen Espelid overskudd til tariffkrav som kan gagne hele bransjen. Og kanskje flere NNN-ere på sikt?

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er mye grått hår og skjeggstubber å se når man gjester Vaksdal-møllene utenfor Bergen. Ingen av dem har jobba her siden mølla sto klar i 1872, må vite, men det er voksne menn høyt oppe på ansiennitetsstigen som ønsker NNN-arbeideren velkommen.

Det er jo ikke denne gruppen mennesker man først og fremst ser for seg når det snakkes om mental helse og psykologi.

Dypdykk i de innerste følelser er heller ikke noe Jørgen Espelid og Tormod Amundsen påstår er deres fremste egenskap, verken som menneske eller tillitsvalgt. Men nettopp derfor karene på Vaksdal nå vil ha fri til psykolog inn i tariffen.

– Det er menn som er overrepresentert på selvmordsstatistikker. Vi er dårligere enn damene på å prate – og da er det kanskje vi som trenger det mest, konstaterer Espelid.

Sopranos og stigma

Det er muligens et noe utdatert syn NNN-arbeideren stiller med under besøket til Vaksdal? Det er tross alt 25 år siden mafiabossen Tony Soprano gjorde vei i vellinga for staute karer.

For når til og med en tøff gangster får panikkangst og trenger psykolog for å komme seg gjennom arbeidsdagen, så burde det være rom for hakket mer åpenhet også blant vanlige arbeidstakere?

Jo da, vi snakker mye mer om mental helse enn bare for noen år siden. Men stigmaet eksisterer likevel i aller høyeste grad. Også i arbeidslivet.

En norsk studie fra 2021 viste for eksempel at arbeidssøkere som er åpen om psykiske problemer har det mye vanskeligere med å få jobb.

Studien viste en tydelig forskjellsbehandling, der de som var åpne om problemene måtte søke på 40 prosent flere jobber for å få napp.

I år er det 25 år siden mafiaboss Tony Soprano (spilt av James Gandolfini) startet å gå til sin pyskolog Jennifer Melfi (spilt av Lorrain Bracco).

I år er det 25 år siden mafiaboss Tony Soprano (spilt av James Gandolfini) startet å gå til sin pyskolog Jennifer Melfi (spilt av Lorrain Bracco).

Barry Wetcher/HBO/NTB

Psykiske problemer i vekst

Samtidig er det stadig flere som blir sykmeldt med nettopp psykiske problemer som grunn. Sykefraværet grunnet psykisk lidelser har økt gradvis de siste 20 årene.

Etter koronapandemien har veksten økt kraftig. Bare siden 2020 har sykefraværsdager på grunn av psykiske lidelser økt med 32 prosent. Og det er særlig de unge som sliter.

Blant 25-29-åringer skyldes nesten hver tredje legemeldte sykedag psykiske lidelser.

– Sykefraværet økte betydelig under pandemien, og har fortsatt å øke også etterpå. Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sa arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte da han presenterte tallene i slutten av februar.

Dette har du krav på

Det er i utgangspunktet de samme rettighetene ved psykisk sykdom som ved fysisk sykdom. De er fastsatt av arbeidsmiljøloven (AML).

Du har krav på et arbeidsmiljø fritt for både fysiske og psykiske skadevirkninger (AML §1-1).

Arbeidsgiveren din skal sørge for at de forebygger og følger opp sykefravær, også som følge av psykisk sykdom. De skal også sørge for at man ikke utsettes for trakassering, trusler, mobbing eller annen belastning i jobben (AML §3-1, §4-1 og §4-3).

Arbeidsgiver skal også tilrettelegge arbeidsoppgavene eller innføre tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende oppgaver, hvis psykisk sykdom gjør at man har redusert arbeidsevne (AML §4-6).

De første tolv månedene etter du blir helt eller delvis borte fra jobben på grunn av sykdom har du et oppsigelsesvern. Dette er det samme for psykisk sykdom som ved fysisk sykdom, og du må levere legeattest eller varsle om grunnen til fraværet. Etter denne perioden har man også et vern mot oppsigelse, der krav om saklig grunn gjelder (AML §15-8 og §15-7).

Kilde: Leder Atle Sønsteli Johansen i

LOs juridiske avdeling, Arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet.no



Større press

Og det er særlig ungdommen de voksne karene på Vaksdal-møllene tenker på når de vil fremme psykologkrav i årets tariffoppgjør.

– Vi må skru sammen arbeidslivet så vi kan ta imot ungdommen. Jeg var best i friminutt, likevel fikk jeg jobb. Så lett er det ikke i dag, sier Tormod Amundsen, som produserer mel for Norgesmøllene.

Riktignok takler ungdommen den digitale hverdagen lettere. Men presset det medfører er ikke nødvendigvis noe lettere, uavhengig av alder.

– Det er større krav til de ansatte i dag. Vi produserer mer med færre mennesker, sier Amundsen.

Før måtte de ha helse til bære tunge melsekker. Nå må vi ha helse til å henge med i hodet. Unge som gamle. Feilene blir fort større enn før. De ansatte MÅ ikke gjøre feil, for det kan koste dyrt.

IKKE GJØR FEIL: Det er ikke bare bare å styre tonnevis med mat- og fôrproduksjon på møllene i Vaksdal. Ei heller å lære seg digital styring av produksjonen. – Vi MÅ ikke gjøre feil, sier silooperatør Jan Hansen.

IKKE GJØR FEIL: Det er ikke bare bare å styre tonnevis med mat- og fôrproduksjon på møllene i Vaksdal. Ei heller å lære seg digital styring av produksjonen. – Vi MÅ ikke gjøre feil, sier silooperatør Jan Hansen.

Erlend Angelo

Her kan du få hjelp

Nødnummeret: Ring 113 ved akutt selvmordsfare

Nærmeste legevakt: Telefon 116 117

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv meldinger på soschat.no

Røde Kors: 800 33 321

Mental Helse: 116 123

sidetmedord.no: Svartjeneste fra Mental Helse via chat

Arbeidslivstelefonen: 225 66 700. Svartjeneste fra Mental Helse

Fastlegen: Hvis du sliter med mental helse, kan du også kontakte fastlegen din



Dobbel effekt

Og talles tale er klare: I løpet av 12 måneder vil rundt 16–22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

De aller fleste tillitsvalgte støter derfor på kolleger som sliter med psyken. I LOs tillitsvalgtpanel i fjor svarte seks av ti at de hadde opplevd dette.

– Dette er et bredt tema, sa Steinar Krogstad, da LO lanserte rapporten fra tillitsvalgtpanelet i fjor høst.

Han innrømmet da at fagbevegelsen nok har vært mer opptatt av det fysiske enn det psykiske. Det er rett og slett lettere å snakke om vernesko og bruk av hjelm framfor det hjelmen skal beskytte.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) rapporterte i 2019 at flere enn hver femte ansatt hadde hatt psykiske helseplager siste måned. Over halvparten av dette skyldtes arbeidsrelaterte plager.

Det er vondt og dyrt for både samfunnet, arbeidsgiver og arbeidstakeren selv når noen blir psykisk syk.

Under LO-kongressen i fjor ble temaet diskutert mer enn før. I handlingsprogrammet til LO står det derfor klart at tydelig at de mener at «det er nødvendig med styrking av regelverket på det psykososiale arbeidsmiljøet».

Og har man det godt på jobben, tar man det med seg hjem. Og motsatt.

– Det psykososiale er ikke bare trivsel og god samhandling på arbeidsplassen. Det er også viktig for den generelle psykiske helsen – og den fysiske helsen, sa Stami-forsker Live Bakke Finne under rapportlanseringen til LO.

LYSGLIMT I MØRKET: Kanskje kan ett enkelt ord i tariffavtalen bidra til et lysglimt i hverdagen for dem som trenger det mest.

LYSGLIMT I MØRKET: Kanskje kan ett enkelt ord i tariffavtalen bidra til et lysglimt i hverdagen for dem som trenger det mest.

Erlend Angelo

Slik bør du gå fram

Advokat Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs juridiske avdeling, har noen konkrete råd til hvordan du kan gå fram hvis du har en psykisk sykdom.

Informer arbeidsgiver om situasjonen. Det kan skje ved at du snakker med din nærmeste leder eller tar det via tillitsvalgt eller verneombud, hvis det kjennes tryggere.

Bruk tid på å tenke gjennom hvilke situasjoner i arbeidshverdagen du trenger tilrettelegging i. Uten kommunikasjon og informasjon om hva du trenger, kan ikke arbeidsgiveren legge til rette for deg.

Åpenhet er viktig, men du har ingen plikt overfor arbeidsgiver å fortelle i detalj hva du sliter med. Ved sykmeldinger og sykefravær har arbeidsgiver rett til å vite hvor mye du kan jobbe, såkalt restarbeidsevne.

Mental Helse har oppretta en egen «Arbeidslivstelefon» hvor du anonymt kan drøfte saken din eller få råd dersom du er bekymra for en kollega. Telefonnummeret dit er 225 66 700.



Trenger mer opplæring

Problemet er nok større enn man tror, kanskje særlig i industrien, sier de to klubblederne i Vaksdal. Men det er ikke lett å møte som tillitsvalgt. Det ligger mye sorg, stolthet og såre temaer begravd i sekken med «psykiske plager».

– Det er en viktig del av jobben vår som tillitsvalgt, men det er ikke så enkelt. Det er forskjell på å gå i krigen med lønnsforhandlinger kontra det å ta vare på kollegaer som sliter. Verken vi som tillitsvalgte eller ledere har nok skolering på dette området, tror Espelid.

– Det er veldig sammensatt. Noen er åpne og vil snakke, andre ikke. Det er også gjerne kobla til rus eller annen problematikk. Det er lett å si «nei, jeg har ikke noe problem, alt går fint», sier Amundsen.

I Felleskjøpet, der Espelid jobber, arrangerte arbeidsgiveren en psykisk helsedag i fjor. Absolutt positivt, men det er fortsatt lang vei å gå, konstaterer klubblederen.

– Jeg tror nok vi skal få det til. For dette er jo ikke noe som koster noe.

For syk for jobb

Sykefraværet i fjerde kvartal i fjor var på 7 prosent. Den største økninga finner vi blant arbeidstakerne mellom 25 og 29 år. I denne gruppa er psykiske lidelser årsaken til 30 prosent av fraværet.

Muskel- og skjelettlidelser er årsaken til den største andelen tapte dagsverk, med 31 prosent i Norge i fjerde kvartal i fjor. Psykiske lidelser hadde størst økning som årsak til fravær fra jobb og står for 25 prosent av sykefraværet, som tilsvarer 2,2 millioner tapte dagsverk bare i fjerde kvartal i fjor.

Psykiske lidelser som årsak for sykefravær har økt gradvis siden 2004, men etter pandemien har det vært en sterkere økning.

Diagnosen psykiske symptomer/plager, som blant annet brukes om utbrenthet, økte mest innenfor psykiske lidelser. Også depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse hadde betydelig økning.

Kilde: Nav, Statistisk sentralbyrå (SSB)

Har overskudd til å bidra

Alt dette kan ikke to enkle ord i en enkelt tariffavtale bøte på. For det er et kort og konsist krav møllerne i Vaksdal har foran årets tariffoppgjør: Ordene psykolog/psykiater må med under punktet om «korte velferdspermisjoner» – altså fri fra jobben i løpet av en arbeidsdag.

I dag står det dette under punktet: «Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege.» Det er inn her møllergjengen ønsker å få inn ordene psykolog/psykiater.

Ordene kan bli et lite, men viktig bidrag til å gjøre det litt lettere å ta seg tid til å ta vare på egen psykisk helse, mener Espelid og Amundsen.

– Vi jobber i en bedrift der det meste er på stell. Selv har vi dette inkludert i forsikringa på jobben. Men vi har tid og overskudd til å ta opp problemstillinga, og det er på tide, mener duoen.

Og kanskje vil det løfte en del av dem som lider ut av tausheten?

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse