JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Den politiske revolusjonen kom aldri til Norge. Til glede for mange, til sorg for noen få. Men ølrevolusjonen kom. Ifølge boka Den norske ølrevolusjonen elsker nordmenn øl. Derfor har det i løpet av svært kort tid poppet opp en mengde håndverksbryggerier. Ja, fra begynnelsen av 2000-tallet til 2014 skal det i henhold til den nevnte boka blitt etablert over 70 bryggerier av denne typen i Norge. Ett av disse er Kinn Bryggeri i Florø.

• Ølgründere

En pasjonhistorie

Kinn heter ei øy utenfor Florø, men er siden 2009 også navnet på byens bryggeri. Skolelærer Espen Lothe, som i lang tid hadde drevet med hjemmebrygging av øl, bestemte seg dette året for å starte et mikrobryggeri – eller et håndverksbryggeri som entusiastene foretrekker å kalle dem.

Lothe fant et lokale i sentrum på om lag 80 kvadratmeter og startet opp aleine. Skjønt, han fikk litt hjelp av andre hjemmebryggere. To år seinere – i november 2011 – kom Tadas Kanopka. Han kommer fra Litauen, men har aldri vært noen hjemmebrygger som de fleste andre gründerne i denne bransjen. I 2007, derimot – 18 år gammel, brygget han sitt første øl i Vilnius, hovedstaden i Litauen.

− Da fant jeg ut at dette ville jeg vie livet mitt til, sier han åtte år seinere.

Han fikk sitt eget bryggeri i Vilnius i 2008, og solgte det året etter. Så dro han på ferie til Skandinavia og endte opp med å besøke en hjemmebryggervenn i Luster. Han bosatte seg der. Til livets opphold skjøttet han vedlikeholdet på et hotell. Men da han fikk høre om Kinn Bryggeri, fikk hans sterke pasjon for ølbrygging den konsekvensen at han tok med seg kone og to barn og flyttet til Florø. Hos Lothe startet han med brygging fra dag én.

− Det var en stor dag i desember 2011 da vi i Kinn Bryggeri fikk førsteplass på VG-lista for vårt juleøl. I 2013 kunne vi flytte til nye lokaler, litt utenfor sentrum. Nå hadde vi plutselig 500 kvadratmeter og produserte 3.600 liter øl per dag. Kapasiteten var firedoblet, og etter hvert utvidet vi lokalet med 300 kvadratmeter til. Vi har investert en del, og nå brygger vi 600.000 liter øl per år. Planen er å komme opp til 800.000, sier Kanopka.

• Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter

Butikk og vinmonopol

Det er likevel ikke kvantiteten, men kvaliteten som betyr noe for Kanopka og Kinn Bryggeri.

− Er det noe feil på smaken, så dumper vi det og brygger nytt. I dag brygger vi over 20 forskjellige merker. Det er mye for et håndverksbryggeri, forteller han.

Åtte til ti produkter går spesielt godt. Særlig merket Vestkyst, en amerikansk Pale Ale, er en bestselger på Vinmonopolet. Dette ølet holder 7 prosent alkohol og er derfor over grensa som er lovlig for salg i dagligvarebutikk, ei grense myndighetene har satt til 4,7 prosent. Kinns produkter fins både i butikk og på Vinmonopolet.

• Få vårt nyhetsbrev

Vil fagorganisere alle

Hos Kinn Bryggeri er de nå 14 ansatte. Sju jobber i produksjonen hvorav to er kvinner. Kanopka er produksjonssjef. Nylig ble han også valgt til leder for NNN-klubben. Fem er NNN-organiserte, to står foreløpig utenfor. Kanopka er en ambisiøs mann.

− Mitt mål er å få alle fagorganiserte, sier han.

Mens vi vandrer rundt i bryggeriet, dukker også sjefen og gründeren Espen Lothe opp. Han forteller at i starten var det av økonomiske grunner umulig for ham å tilby de ansatte tariffavtale i tråd med NNNs satser, men nå er han glad for at de ansatte velger å fagorganisere seg. Det gir bedriften hans mye mer seriøsitet. Han og produktene lever av et godt omdømme. Han vil ha ryddige forhold. Sjøl om Lothe ikke tør tenke tanken på en eventuell streik. Ved forrige høve var Kinn Bryggeri tatt ut. Det provoserte ham sterkt. Hadde den streiken blitt noe av, ville han ikke overlevd.

− Da jeg kom til Kinn, var det ei jente her som var NNN-medlem. Dermed bestemte vi andre at vi ville organisere oss også. Så startet vi klubb og fikk gjennomslag for tariffavtale. Jeg er godt fornøyd med lønna, men Florø er en liten by. Så det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til bryggeriet, sier Kanopka.

Bedre på informasjon

Klubblederen tror at fagorganisering blant håndverksbryggeriene er et spørsmål om størrelse. De små tenker bare jobb, jobb, jobb. Han mener dessuten at arbeidsinnvandrerne som kommer til yrket får vite lite om NNN. Forbundet må bli flinkere på informasjon, mener han, men underslår ikke at mange arbeidsinnvandrere er redde for å organisere seg. Sjøl vil han gjerne engasjere seg mer i tillitsvalgtarbeid. Siden han er under 30 år, vil han gjerne ha kontakt med NNN-ung.

Hjelper hverandre

Kinn Bryggeri har et helt spesielt juleøl som de kaller for Tomasmesse. Det er laget etter belgisk oppskrift, en kvadruppel med veldig høy gjæringstemperatur. Det holder 10, 5 prosent alkohol, har mørk farge, kandissmak og maltpreg. Produksjonstida er om lag en måned, lagringstida ett år. Kinn har vunnet priser for dette ølet.

− Alle oppskriftene vi bruker er våre. Og vi gjør det på gamlemåten. Her er det ingen industriproduksjon.

− Hva er ditt favorittøl?

− Øl etter tsjekkisk tradisjon.

− Jeg hørte nettopp Petter Nome, direktøren for Bryggeri- og drikkevareforeningen fortelle at det er så godt samarbeid og miljø blant bryggeriene i Norge. Stemmer det?

− Ja, i denne bransjen hjelper alle hverandre. Likevel kopierer ingen hverandre, det er ingen vits.

En livsstil

Siste fredag i måneden, fra klokka 17.00 til 22.00, arrangerer Kinn Bryggeri bryggeripub i eget hus. Da kan folk komme, ikke bare for å drikke, men også for å se og oppleve hvordan ølet blir laget. De har plass til 220 mennesker. Ikke sjelden er det stinn brakke – særlig når årets juleøl slippes.

− Å brygge øl er ikke en profesjon, men en livsstil. Vi vil alltid snakke om øl. Sjøl drikker jeg ikke så mye øl, det går mer i whisky. Men for mye alkohol blir det likevel aldri, sier Tadas Kanopka.